Høringssvar fra Tromsøysund sokn, Tromsø kommune.
30 sokn i de største fler-soknskommuner er innbudt til å gi svar på høringen. Vi er ikke blant dem, men vi er en stor menighet, med en stor økonomi med en omsetning på 20 mill kr i 2019. Å be om høringssvar fra bare 30 sokn er lite tilfredsstillende og representativt, sammenliknet med alle de inviterte som bare perifert har noe med kirken å gjøre. Forskriften er regler for soknene
Vi er glade for at det er gjort få endringer i den eksisterende forskriften, som vi synes fungerer tilfredsstillende
Vi synes det er synd at kommentarer til forskriftene, som nå ligger på Lovdata, ikke planlegges ført videre.
Kommentarer til Del 2 Forskriftsutkast
2 Grunnleggende regnskapsprinsipper
Vi er tilfredse med at forskriftsutkastet viderefører gjeldende rett om at kommunale økonomi- og regnskapsprinsipper fortsatt skal gjelde for Den norske kirke lokalt. Et regelverk som bygger på de kommunale økonomiregler og regnskapsprinsipper er best egnet for den virksomheten som drives ut fra dagens fellesråd og menighetsråd, og ikke minst fordi den i stor grad er finansiert gjennom tilskudd fra kommunene.
5.2 Grunnleggende krav til økonomiforvaltningen
Her er gjort omformuleringer. Men kravene er de samme som nå. Idealet om en sunn og langsiktig økonomiforvaltning understrekes. Planlegging og realistisk budsjettering er fremdeles de viktigste verktøy. Viktigheten av budsjettstyring gjennom kortperiodiske oppgjør understrekes
5.5 Tallfesting av pensjonsforpliktelsene er OK.
5.6 Innføring av veiledende avskrivningsperiode er positivt, det samme er at det settes forskjellig levetid på bygg og tekniske installasjoner.
5.9 Nye krav til Noter i årsregnskapet er OK.
5.10 Rapportering i samsvar med likestillingsloven er OK.
Kommentarer til Del 3 - Alternative frister og arbeidsdeling
Om årsavslutning og behandling av årsregnskap og årsberetning
Departementet har i forskriftsutkastet § 17, første ledd, valgt å videreføre gjeldende tidsfrister for avleggelse og fastsetting av årsregnskap og årsberetning. Denne bestemmelsen viderefører også gjeldende ordning; at det er rådets valgte organ som fastsetter årsregnskapet og årsberetningen. Og at revisor avgir revisjonsberetning basert på et regnskap som er fastsatt av rådets valgte organ.
Denne ordning ønsker vi skal fortsette. Ordningen er enkel, den ansvarliggjør, og den er minst arbeidskrevende.
Vi synes imidlertid at fristen i for fremlegging av regnskapet, satt til 15.februar er knapp. Vi ønsker den forlenget til 1. mars, og med fastsetting av regnskapet 15. mars. Stabene i sognene er knappe, uten ledig kapasitet, noe som gjør fremdriften vanskelig. Videre strever våre leverandører og Fellesrådet med å bli ferdig med årsregnskapet, og dermed går dagene.
Alternativ behandling
I høringsbrevet er det skissert en alternativ behandling hvor revisor avgir revisjonsberetning basert på årsregnskap og årsberetning utarbeidet av daglig leder, før rådet behandler regnskapet. Det valgte organ (menighetsrådet) har da revisjonsberetningen som grunnlag når de skal gjøre sitt vedtak om godkjenning av årsregnskap og årsberetning.
Vi har ikke sansen for denne alternative behandlingen. Det er viktig at meningshetsrådet/Fellesrådet behandler regnskapet snarest etter årsskiftet. Budsjettet har de da nettopp behandlet, og rådene har tallene og problemstillingene i hodet.
Soknerådene driver ikke så store virksomheter at de trenger en revisjonserklæring for å fastsette regnskapene. De kjenner tallene fra budsjetter og de kortperiodiske oppgjørene. Revisjonen vil da mest fungere for å finne feil i bokføringen eller mislighold. Regnskapene tilhører soknerådet.
Å vente med vedtak av regnskapet til etter at det er revidert, er nesten mistillit til sin egen stab. Rådene er styrer, og skal som slike behandle regnskapene først. At rådene ikke har generalforsamling å sende regnskapene og årsberetning til, forandrer ikke saken.
Kommune -revisor er bestandig opptatt med kommuner og fylkeskommuner sine saker, og det tar dermed lang tid å få revidert regnskapet. Vi skiftet revisor bl.a. pga dette. Men problemstillingen er den samme hos private revisorer.
Departementets tilleggsspørsmål i Del 3:
a) Kravet om at regnskapet skal underskrives må ikke frafalles. Det er naturlig og nødvendig at årsregnskap og årsberetning er datert og undertegnet (av daglig leder og rådets leder) når rådet har fastsatt regnskapet, før det sendes revisor.
b) Revisjonsmeldingen skal komme etter at regnskap og årsberetning vedtatt. Vi vil ikke unnlate å påpeke at dersom revisjonsmeldingen skal komme før vedtak, vil regnskapet måtte behandles 2 ganger, først før sending til Revisor og så etter at det er mottatt fra revisor. Rådene har viktigere ting bruke tid på i økonomiarbeidet, f.eks. å sette seg inn i det eksisterende års kortperiodiske oppgjør.
Kommentarer til Del 4 – Neste etappe – en foreløpig skiss e
Vårt primære syn er at departementet fortsatt skal stå ansvarlig for fastsetting av forskrift om økonomiforvaltningen i sin helhet. Begrunnelsen for dette er at reglene ikke kun gjelder kirkens indre organisering og interne forhold for økonomiforvaltningen, men i stor grad berører flere aktører utenfor kirken: I særlig grad kommunene, skatteoppkreverne, regnskapsførere og revisorer. Økonomiregler, fastsatt i forskrifts form av departementet, vil også bidra tydeligst til å fastholde og understreke det offentlige finansielle ansvaret for Den norske kirke. Det vil også bidra til en klar ansvarsplassering mht regelfortolkning.
Vi forutsetter samtidig at departementets fremtidige forskrifter på dette området, fortsatt vil legge vesentlig vekt på synspunkter og anliggender fra Kirkemøtet og andre kirkelige instanser.
Tromsdalen, 23.9.2020
Vedtatt i Menighetsrådet 6.10.2020.
30 sokn i de største fler-soknskommuner er innbudt til å gi svar på høringen. Vi er ikke blant dem, men vi er en stor menighet, med en stor økonomi med en omsetning på 20 mill kr i 2019. Å be om høringssvar fra bare 30 sokn er lite tilfredsstillende og representativt, sammenliknet med alle de inviterte som bare perifert har noe med kirken å gjøre. Forskriften er regler for soknene
Vi er glade for at det er gjort få endringer i den eksisterende forskriften, som vi synes fungerer tilfredsstillende
Vi synes det er synd at kommentarer til forskriftene, som nå ligger på Lovdata, ikke planlegges ført videre.
Kommentarer til Del 2 Forskriftsutkast
2 Grunnleggende regnskapsprinsipper
Vi er tilfredse med at forskriftsutkastet viderefører gjeldende rett om at kommunale økonomi- og regnskapsprinsipper fortsatt skal gjelde for Den norske kirke lokalt. Et regelverk som bygger på de kommunale økonomiregler og regnskapsprinsipper er best egnet for den virksomheten som drives ut fra dagens fellesråd og menighetsråd, og ikke minst fordi den i stor grad er finansiert gjennom tilskudd fra kommunene.
5.2 Grunnleggende krav til økonomiforvaltningen
Her er gjort omformuleringer. Men kravene er de samme som nå. Idealet om en sunn og langsiktig økonomiforvaltning understrekes. Planlegging og realistisk budsjettering er fremdeles de viktigste verktøy. Viktigheten av budsjettstyring gjennom kortperiodiske oppgjør understrekes
5.5 Tallfesting av pensjonsforpliktelsene er OK.
5.6 Innføring av veiledende avskrivningsperiode er positivt, det samme er at det settes forskjellig levetid på bygg og tekniske installasjoner.
5.9 Nye krav til Noter i årsregnskapet er OK.
5.10 Rapportering i samsvar med likestillingsloven er OK.
Kommentarer til Del 3 - Alternative frister og arbeidsdeling
Om årsavslutning og behandling av årsregnskap og årsberetning
Departementet har i forskriftsutkastet § 17, første ledd, valgt å videreføre gjeldende tidsfrister for avleggelse og fastsetting av årsregnskap og årsberetning. Denne bestemmelsen viderefører også gjeldende ordning; at det er rådets valgte organ som fastsetter årsregnskapet og årsberetningen. Og at revisor avgir revisjonsberetning basert på et regnskap som er fastsatt av rådets valgte organ.
Denne ordning ønsker vi skal fortsette. Ordningen er enkel, den ansvarliggjør, og den er minst arbeidskrevende.
Vi synes imidlertid at fristen i for fremlegging av regnskapet, satt til 15.februar er knapp. Vi ønsker den forlenget til 1. mars, og med fastsetting av regnskapet 15. mars. Stabene i sognene er knappe, uten ledig kapasitet, noe som gjør fremdriften vanskelig. Videre strever våre leverandører og Fellesrådet med å bli ferdig med årsregnskapet, og dermed går dagene.
Alternativ behandling
I høringsbrevet er det skissert en alternativ behandling hvor revisor avgir revisjonsberetning basert på årsregnskap og årsberetning utarbeidet av daglig leder, før rådet behandler regnskapet. Det valgte organ (menighetsrådet) har da revisjonsberetningen som grunnlag når de skal gjøre sitt vedtak om godkjenning av årsregnskap og årsberetning.
Vi har ikke sansen for denne alternative behandlingen. Det er viktig at meningshetsrådet/Fellesrådet behandler regnskapet snarest etter årsskiftet. Budsjettet har de da nettopp behandlet, og rådene har tallene og problemstillingene i hodet.
Soknerådene driver ikke så store virksomheter at de trenger en revisjonserklæring for å fastsette regnskapene. De kjenner tallene fra budsjetter og de kortperiodiske oppgjørene. Revisjonen vil da mest fungere for å finne feil i bokføringen eller mislighold. Regnskapene tilhører soknerådet.
Å vente med vedtak av regnskapet til etter at det er revidert, er nesten mistillit til sin egen stab. Rådene er styrer, og skal som slike behandle regnskapene først. At rådene ikke har generalforsamling å sende regnskapene og årsberetning til, forandrer ikke saken.
Kommune -revisor er bestandig opptatt med kommuner og fylkeskommuner sine saker, og det tar dermed lang tid å få revidert regnskapet. Vi skiftet revisor bl.a. pga dette. Men problemstillingen er den samme hos private revisorer.
Departementets tilleggsspørsmål i Del 3:
a) Kravet om at regnskapet skal underskrives må ikke frafalles. Det er naturlig og nødvendig at årsregnskap og årsberetning er datert og undertegnet (av daglig leder og rådets leder) når rådet har fastsatt regnskapet, før det sendes revisor.
b) Revisjonsmeldingen skal komme etter at regnskap og årsberetning vedtatt. Vi vil ikke unnlate å påpeke at dersom revisjonsmeldingen skal komme før vedtak, vil regnskapet måtte behandles 2 ganger, først før sending til Revisor og så etter at det er mottatt fra revisor. Rådene har viktigere ting bruke tid på i økonomiarbeidet, f.eks. å sette seg inn i det eksisterende års kortperiodiske oppgjør.
Kommentarer til Del 4 – Neste etappe – en foreløpig skiss e
Vårt primære syn er at departementet fortsatt skal stå ansvarlig for fastsetting av forskrift om økonomiforvaltningen i sin helhet. Begrunnelsen for dette er at reglene ikke kun gjelder kirkens indre organisering og interne forhold for økonomiforvaltningen, men i stor grad berører flere aktører utenfor kirken: I særlig grad kommunene, skatteoppkreverne, regnskapsførere og revisorer. Økonomiregler, fastsatt i forskrifts form av departementet, vil også bidra tydeligst til å fastholde og understreke det offentlige finansielle ansvaret for Den norske kirke. Det vil også bidra til en klar ansvarsplassering mht regelfortolkning.
Vi forutsetter samtidig at departementets fremtidige forskrifter på dette området, fortsatt vil legge vesentlig vekt på synspunkter og anliggender fra Kirkemøtet og andre kirkelige instanser.
Tromsdalen, 23.9.2020
Vedtatt i Menighetsrådet 6.10.2020.