Dato: 22.04.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar – endringer i sikkerhetsloven § 8-4 om avgjørelse av klarering Fra: Gruppen av ansatte med klareringsutfordringer Til: Justis- og beredskapsdepartementet Dato: 22.04.25 Vi viser til departementets høringsnotat datert 17. februar 2025, hvor det foreslås endringer i sikkerhetsloven § 8-4. Intensjonen om å lovfeste en individuell og helhetlig vurdering ved sikkerhetsklarering er positiv. Vi mener likevel at forslaget er utilstrekkelig for å rette opp de alvorlige rettssikkerhetsutfordringene som preger dagens praksis. Innledning Vi ønsker å benytte EOS-utvalgets årsmeldinger over flere år som grunnlag i vårt høringssvar. Konsekvens av dagens praksis bærer risiko for systematisk ekskludering av personer med annen etnisk bakgrunn, eller relasjon til fremmed stat. I mange av de sakene der det konkluderes med manglende sikkerhetsmessig skikkethet, legges det vekt på tilknytning til fremmede stater – uten at det fremlegges konkrete bevis for faktisk sårbarhet. Dette rammer uforholdsmessig ofte personer med flerkulturell bakgrunn, og innebærer en fare for at etnisitet og opprinnelse indirekte blir vurderingsfaktorer, til tross for personens sterke tilknytning, lojalitet og tilhørighet til Norge. Denne utviklingen er uheldig, både med tanke på rettssikkerheten og nasjonens samlede kompetanseberedskap. Mange av dem som rammes, besitter utdanning, språkkompetanse og kulturforståelse som er uerstattelig i kritiske stillinger – innen forsvar, politi, etterretning, beredskap og andre samfunnsviktige funksjoner. En svekkelse av mangfoldet i disse sektorene bidrar til et tap av essensiell kompetanse – og kan på sikt føre til at vi mister muligheten til å møte fremtidens komplekse sikkerhetsutfordringer med nødvendig innsikt og bredde. Videre kan dagens klareringspraksis medvirke til å undergrave det inkluderingssystemet Norge har brukt flere tiår på å bygge opp. Hvis individer ekskluderes basert på udokumenterte sårbarhetsvurderinger og et skjønn som ikke er transparent, risikerer vi å skape en følelse av mistillit og utenforskap i grupper som allerede er sårbare. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for samfunnets tillit til klareringsinstitusjonene og for samholdet på tvers av befolkningen. Det må derfor presiseres at klareringsprosessen ikke skal fungere som en arena for usynlig diskriminering, men som et system basert på etterprøvbare, objektive og rettferdige vurderinger. Forvaltningsloven tillater at klager behandles av samme instans før videresending til overordnet organ, som i dette tilfellet er Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Manglende innsyn i avslagsgrunnlaget betyr at sikkerhetsmyndighetene i praksis kontrollerer seg selv, noe som svekker rettssikkerheten. Dette skaper en situasjon der det ikke finnes en reell uavhengig klageinstans som kan foreta en ny og objektiv vurdering av saken. Klageprosessen kan ta flere år før en endelig avgjørelse foreligger, og siden den siste klageinstansen, EOS-utvalget, ikke har myndighet til å endre vedtaket, er det få som finner det verdt tiden og ressursene som må brukes til å klage til EOS-utvalget, gitt dets begrensede mandat. Dette kan også være en av årsakene til at det generelt er få klagesaker, da mange potensielle klagere anser prosessen som lite effektiv eller formålsløs. 1. Kritikk fra EOS-utvalget – 21 av 26 saker med avvik I EOS-utvalgets årsmelding for 2024 rettes det kritikk mot klareringsmyndighetenes (NSM, SKM og FSA) saksbehandling i 21 av 26 klagesaker knyttet til sikkerhetsklarering. Dette tilsvarer kritikk i over 80 % av de ferdigbehandlede sakene. Dette viser at den helhetlige vurderingen som foreslås lovfestet i dag, ikke etterleves i praksis, og at det ikke er tilstrekkelig med endring av lovtekst alene. 2. Fare for uthuling gjennom overordnet risikovurdering Departementets forslag – som nevnt i høringsnotatet – kan nøytraliseres med én setning, dersom klareringsmyndighetene opprettholder dagens praksis med å konkludere: «Etter en grundig, individuell og helhetlig vurdering, er det avdekket sårbarheter og risikoelementer som overstiger akseptabelt nivå....» En bruk av denne type standardisert formulering gir verken innsikt i hvilke forhold som har blitt vurdert som særskilt tungtveiende. Dersom normen om «individuell og helhetlig vurdering» er ment å beskrive den faktisk gjennomførte prosedyren, må den endelige beslutningen tydeliggjøres i vesentlig større grad. Slik formuleringen nå står ligger det implisitt at udokumentert skjønn vedrørende sikkerhetsmessig egnethet ikke balanseres mot forhold som taler til individets gunst. 3. Behov for klare og objektive nasjonale retningslinjer Vurderingen av sikkerhetsmessig skikkethet åpner for en gjennomgående bruk av skjønn – et skjønn som til stor grad verken dokumenteres eller følger objektive kriterier. Dette gir klareringsmyndighetene et vidt handlingsrom og åpner for ulik tolkning og praksis. For å sikre rettssikkerhet og forutsigbarhet bør lovgiver utarbeide nasjonale retningslinjer som: • Må angi hvilke dokumenter som kan graderes. • Fastsetter objektive vilkår som avgrenser skjønnsmessige vurderinger og sårbarhetsanalyser i klareringssaker (for eksempel tilknytning til fremmed stat). • Presiserer at objektive kriterier og oppsiderisiko skal veie tyngre enn hypotetiske risiko- og sårbarhetsvurderinger. • Krav til saksbehandlingstid (jf. Grunnlovens §95 og EMK artikkel 6) • Det bør utarbeides en veileder med krav til minimumsdokumentasjon ved negative vedtak, særlig med henblikk på etterfølgende ankeprosesser og behandling i rettsapparatet. Formålet er å sikre individets rettssikkerhet gjennom tilgjengelig, etterprøvbar og tilstrekkelig begrunnet informasjon som kan danne grunnlag for rettslig prøving. Det er et anerkjent rettslig prinsipp at statens sikkerhet kan ha forrang fremfor bestemmelser i EMK. Likevel er det essensielt at beslutninger innenfor sikkerhetsklareringsprosessen ikke er preget av standardiserte og generelle vurderinger, men at de ivaretar en proporsjonal balanse mellom nasjonale sikkerhetshensyn og grunnleggende rettigheter forankret i EMK artikkel 6 og artikkel 8 og andre internasjonale konvensjoner. Slike retningslinjer vil bidra til å redusere forskjeller i praksis mellom de ulike klareringsmyndighetene. 4. Avsluttende anbefalinger For å sikre at lovendringen får den tilsiktede endring i praksis, anbefales følgende tiltak: 1. Utarbeid nasjonale retningslinjer med objektive vilkår for vurdering av sikkerhetsmessig skikkethet og sette krav til saksbehandlingstid. 2. Lovfest krav til individuell, begrunnet og etterprøvbar vurdering – inkludert dokumentasjon av hvordan ulike forhold er vektlagt. 3. Styrk kontrollmekanismene ved å gi EOS-utvalget et tydelig mandat til å endre eller oppheve vedtak der det avdekkes åpenbare feil, mangler eller svakheter i vurderingsgrunnlaget i klareringssaker. I dag har utvalget kun uttalerett, og kritikk synes ikke å ha andre konsekvenser enn de klareringsmyndighetene selv ønsker å justere. Et slikt mandat vil bedre den reelle rettsikkerheten for den enkelte og ansvarliggjøre klareringsmyndighetene. 4. Styrke innsynsretten til den omspurte, unngå skjermet/gradert og udokumentert skjønnsutøvelse. Det bør ikke være adgang til å vedta avslag basert på generelle eller hemmeligholdte sårbarhets- og risikovurderinger uten konkret og dokumentert begrunnelse. Vurderingene må være etterprøvbare, individualiserte og tilgjengelige for kontroll (også for domstolene under rettsprøvning)– særlig når de har inngripende konsekvenser for enkeltpersoner. 5. Rettsikkerhetsordningen må utbedres og implementeres på nytt da ordningen med særskilt oppnevnt advokat, jf. sikkerhetsloven §8-15, har utilsiktede svakheter. Med tanke på rettssikkerheten er en tilsvarende ordning som den følger av straffeprosesslovens §100 a, mer hensiktsmessig. (jf. EOS-utvalgets årsmelding 2023, Sikkerhetslovens ordning om bistand fra særskilt oppnevnt advokat). Forslaget om å lovfeste en helhetlig vurdering er positivt, men må følges opp med konkrete og rettslig forpliktende tiltak. EOS-utvalgets dokumenterte praksiskritikk viser at dagens system ikke fungerer som forutsatt, ved at bruken av skjønn nyttes uten innsyn og løpende kvalitetskontroll. Vi mener derfor at det haster med å gjenopprette en hensiktsmessig grad av rettssikkerhet samt ansattes tillit til klareringssystemet. Med vennlig hilsen, Gruppen av ansatte med klareringsutfordringer Frode Nilsen Talsmann Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
