Høring - endringer i flere forskrifter for å legge til rette for kontrollutrustning som et alternativ til taksameter i drosje
Vi viser til brev vedr ovennevnte høringsnotat, datert 10.07. i år. Hovedpunktene i utkastet er at man ønsker å legge til rette for at løyvehavere kan velge mellom å bruke taksameter eller kontrollutrustning samt innføre krav til kontrollutrustning som ivaretar hensynene som ligger bak krav til taksametre i hensiktsmessig grad.
Norges Blindeforbund har i tidligere høringer gitt uttrykk for sin bekymring vedr endringene i drosjenæringen. Vi er redde for at dette vil medføre at personer med nedsatt funksjon vil få et dårligere drosjetilbud. For en del synshemmede er det krevende å skulle forholde til ulike digitale plattformer i samfunnet. For mange er drosje den eneste muligheten for å komme seg dit de skal, og da er det helt avgjørende at det ikke skaper barrierer som hindrer dem i å bestille drosje på egen hånd.
Det vises til at en stor del av drosjemarkedet etter hvert vil ta i bruk alternative løsninger der bestilling fra kundens mobile enhet er vesentlig, fordi dette er hensiktsmessig både for den som leverer og den som kjøper drosjetjenester. For å unngå at de som ikke bruker digitale løsninger skal miste den viktige tjenesten, som drosjetilbudet representerer, bør brukere som ikke selv benytter seg av digitale løsninger også kunne benytte seg av tilbudet fra drosjer som bruker kontrollutrustning. Dette innebærer at nye løsninger også må kunne brukes for drosjeturer som bestilles per telefon, praies på gaten eller står på holdeplass. Kundene bør videre ha valgfrihet i betalingsmetoder. Dette innebærer at nye løsninger må ha funksjonalitet som gjør det mulig å betale og få kvittering både via løsningen og på tradisjonell måte med kort eller kontanter, uten bruk av egen mobil enhet.
Norges Blindeforbund noterer at det presiseres i høringsforslaget at også de som ikke kan bruke digitale løsninger, skal ha muligheten til å bestille drosje. Vi forventer at dette etterleves, uansett hvilken løsning som velges. Synshemmede er en sårbar gruppe og det er særdeles viktig at deres sikkerhet ivaretas på en god måte under drosjeturen. Det må være mulig å oppklare uønskede hendelser i ettertid, som henting av data om hvor drosjen har kjørt, dersom en kunde ønsker å klage på en gjennomført drosjetur, for eksempel om sjåføren har kjørt en lengre rute enn nødvendig. Det må også være mulig å bruke TT-kort i alle drosjer.
Forslaget omfatter to alternative løsninger, der det ene innebærer nærmere regler om loggføring av posisjonsdata (GNSS-teknologi). Vi noteres oss at GNSS-data er sårbare data som lett kan bli manipulert eller utilsiktet forstyrret. Vi forventer at man velger sikre løsninger som kunden kan stole på.
Videre er vi opptatt av at synshemmede skal kunne bestille drosje på lik linje med andre kunder og vi forventer at uansett hvilken løsning som velges, skal denne være universelt utformet slik at den også kan brukes av synshemmede.
Sverre Fuglerud Beate Alsos
Leder seksjon for samfunnskontakt rådgiver interessepolitisk avdeling
Vi viser til brev vedr ovennevnte høringsnotat, datert 10.07. i år. Hovedpunktene i utkastet er at man ønsker å legge til rette for at løyvehavere kan velge mellom å bruke taksameter eller kontrollutrustning samt innføre krav til kontrollutrustning som ivaretar hensynene som ligger bak krav til taksametre i hensiktsmessig grad.
Norges Blindeforbund har i tidligere høringer gitt uttrykk for sin bekymring vedr endringene i drosjenæringen. Vi er redde for at dette vil medføre at personer med nedsatt funksjon vil få et dårligere drosjetilbud. For en del synshemmede er det krevende å skulle forholde til ulike digitale plattformer i samfunnet. For mange er drosje den eneste muligheten for å komme seg dit de skal, og da er det helt avgjørende at det ikke skaper barrierer som hindrer dem i å bestille drosje på egen hånd.
Det vises til at en stor del av drosjemarkedet etter hvert vil ta i bruk alternative løsninger der bestilling fra kundens mobile enhet er vesentlig, fordi dette er hensiktsmessig både for den som leverer og den som kjøper drosjetjenester. For å unngå at de som ikke bruker digitale løsninger skal miste den viktige tjenesten, som drosjetilbudet representerer, bør brukere som ikke selv benytter seg av digitale løsninger også kunne benytte seg av tilbudet fra drosjer som bruker kontrollutrustning. Dette innebærer at nye løsninger også må kunne brukes for drosjeturer som bestilles per telefon, praies på gaten eller står på holdeplass. Kundene bør videre ha valgfrihet i betalingsmetoder. Dette innebærer at nye løsninger må ha funksjonalitet som gjør det mulig å betale og få kvittering både via løsningen og på tradisjonell måte med kort eller kontanter, uten bruk av egen mobil enhet.
Norges Blindeforbund noterer at det presiseres i høringsforslaget at også de som ikke kan bruke digitale løsninger, skal ha muligheten til å bestille drosje. Vi forventer at dette etterleves, uansett hvilken løsning som velges. Synshemmede er en sårbar gruppe og det er særdeles viktig at deres sikkerhet ivaretas på en god måte under drosjeturen. Det må være mulig å oppklare uønskede hendelser i ettertid, som henting av data om hvor drosjen har kjørt, dersom en kunde ønsker å klage på en gjennomført drosjetur, for eksempel om sjåføren har kjørt en lengre rute enn nødvendig. Det må også være mulig å bruke TT-kort i alle drosjer.
Forslaget omfatter to alternative løsninger, der det ene innebærer nærmere regler om loggføring av posisjonsdata (GNSS-teknologi). Vi noteres oss at GNSS-data er sårbare data som lett kan bli manipulert eller utilsiktet forstyrret. Vi forventer at man velger sikre løsninger som kunden kan stole på.
Videre er vi opptatt av at synshemmede skal kunne bestille drosje på lik linje med andre kunder og vi forventer at uansett hvilken løsning som velges, skal denne være universelt utformet slik at den også kan brukes av synshemmede.
Sverre Fuglerud Beate Alsos
Leder seksjon for samfunnskontakt rådgiver interessepolitisk avdeling