Høringsuttalelse - endringer i flere forskrifter for å legge til rette for kontrollutrustning som et alternativ til taksameter
Vi viser til Samferdselsdepartementets høringsbrev av 10. juli 2020 vedrørende forslag til endringer som skal legge til rette for at drosjenæringen kan ta i bruk andre teknologiske løsninger enn taksameter.
I høringen er det foreslått to alternativer til kontrollutrustning. Departementet har ønsket innspill på begge alternativene.
For skattemyndighetene vil begge alternativene være aktuelle. Vi vil likevel foretrekke alternativ 2, dvs. hvor en GNSS-funksjon er fastmontert i kjøretøyet og registrerer all kjøring med kjøretøyet. Dette vil gi en lavere risiko for at all inntekt ikke blir oppgitt og også gjøre det enklere ved en eventuell vurdering av privat bruk av næringsbil. Kontrollmulighetene vil være mye bedre ved at det vil være mulig å finne totalt kjørte kilometer med bilen. Ved alternativ 1 vil man lettere kunne bruke kontrollutrustningen i biler som ikke er registrert som drosje, det blir vanskeligere å holde kontroll med hvem som har kjørt og hvilken bil som er benyttet.
For øvrig har vi følgende merknader til høringsnotatet:
I forskriftsutkastet § 47 femte ledd fremgår det at "Driftsansvarlig kan ikke være løyvehaver". For å oppnå betryggende sikkerhet for den informasjonen som lagres i kontrollutrustningen, er det sentralt at både systemleverandør og driftsansvarlig er uavhengige tredjeparter, uten tilknytning til løyvehaver.
Vi er derfor av den oppfatning at det bør fremgå av definisjonen i § 2 bokstav f at den driftsansvarlig ikke kan være løyvehaver.
Kravene til kontrollutrustning foreslås fastsatt med hjemmel i yrkestransportloven. Det vil derfor ikke være adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på kravene til kontrollutrustninger. Dette foreslås spesifisert i forskriftsutkastet § 56, slik at det bare er brudd på bestemmelsene om taksametre i del 2 som kan medføre overtredelsesgebyr. I høringsnotatet heter det at "Dersom det skal være mulig å gi overtredelsesgebyr for brudd på kravene til kontrollutrustninger, må dette utredes nærmere før det eventuelt foreslås endret i yrkestransportloven." Vi er av den oppfatning at det er viktig å sikre at alle systemer som kan benyttes til å registrere og dokumentere kontantsalg tilfredsstiller de kravene som er stilt, og at det må vurderes endringer i yrkestransportloven som gir hjemmel for samme typer sanksjoner for brudd på kravene til kontrollutrustning som for brudd på kravene til taksameter.
Vi har også noen merknader til endringsforslagene i bokføringsforskriften. Det legges til grunn at endringene tar sikte på å likestille taksameter og kontrollutrustning i alle reglene som omhandles av delkapittel 8-2 i bokføringsforskriften. Det betyr at kravene til salgsdokument, krav til skiftlapp og rapport som viser hver enkelt salgstransaksjon, kassaavstemming for hvert skift samt lagring av data også gjelder når det brukes kontrollutrustning. Krav til oppbevaringssted for regnskapsmateriale reguleres ikke i delkapittel 8-2, men av de generelle reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften.
Lagring av transaksjonsdata
I utkastet til endring i forskrift om krav til taksameter § 47 første ledd er det krav om at kontrollutrustningen skal ha funksjoner for sikker lagring av transaksjonsdata som nevnt i bokføringsforskriften §§ 8-2-3 og 8-2-4. Det antas derfor at høringsnotatet punkt 6.1.1.2 Lagring av skiftdata er upresis når det for "transaksjonsdata" henvises til skiftlappens opplysninger. Skiftlappen vil ikke inneholde opplysninger om hver enkelt transaksjon, som for eksempel tidspunkt for drosjeturen og beløp, men oppsummerte tall pr. skift. Det vises til bokføringsforskriften § 8-2-3 første ledd første punktum hvor det fremgår at kontantsalget skal dokumenteres ved bruk av skiftlapper og rapport fra taksameteret som viser hver enkelt salgstransaksjon, jf. § 8-2-2. Det er "rapport fra taksameteret som viser hver enkelt salgstransaksjon", som viser tilsvarende opplysninger som skal fremgå av hver enkelt salgsdokument (kvittering) til kunden.
Av utkast til forskrift om taksameter § 47 tredje ledd fremgår det at transaksjonsdata skal lagres i EØS-området. Transaksjonsdata er oppbevaringspliktig regnskapsmateriale, jf. bokføringsloven § 13 annet ledd, jf. første ledd nr. 3. Etter det vi kan se er det ikke tilsvarende bestemmelse om lagringssted for taksametre.
Bestemmelsen om lagring tilfredsstiller ikke kravene til oppbevaringssted i bokføringsloven § 13, jf. bokføringsforskriften § 7-5 med tilhørende forskrift. Disse bestemmelsene gjelder for løyvehaver (bokføringspliktig som driver taxinæring). Elektronisk regnskapsmateriale kan oppbevares i Norden. For kassasystemer er det en særregel i bokføringsforskriften § 5-3-15 hvor det stilles krav om at elektronisk journal til enhver tid oppbevares i Norge.
Kravet til oppbevaringssted i blant annet bokføringsloven er omtalt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet høringsnotatet 12. april 2019 om "Forordning for fri flyt av andre opplysninger enn personopplysninger i EU (FFD-forordningen)" . Innen 30. mai 2021 skal medlemslandene sørge for at lokaliseringskrav som ikke kan begrunnes i unntak oppheves. Det fremgår også at forslag til endringer i regelverk som blir påvirket av forordningen vil sendes på høring i egne prosesser. Pr. i dag er det ikke sendt på høring forslag om endring i bokføringsreglene. Det er derfor noe usikkert om denne typen regelverk berøres av forordningen.
Ved eventuelle lovendringer som åpner opp for oppbevaring i andre land, må dette være land hvor det foreligger skatteavtaler e.l. som sikrer skattemyndighetene tilfredsstillende adgang til regnskapsinformasjonen for kontrollformål i oppbevaringstiden. Dette gjelder både på skatte- og merverdiavgiftsområdet. Ikke alle skatteavtaler/overenskomster inneholder bestemmelser som sikrer dette.
Av forskriftsforslaget § 47 tredje ledd fremgår det at "transaksjonsdata" skal være tilgjengelig på standardisert format. Det fremgår av høringsnotatet punkt 6.1.12 at det med dette menes formater som er vanlige å bruke i "regnskapsøyemed". For kontantbransjer som har krav til å bruke kassasystem er det fastsatt egen standard (SAF-T Kassasystem) med hjemmel i kassasystemforskriften § 2-7 første ledd. For bokførte opplysninger har Skattedirektoratet fastsatt en egen standard med hjemmel i bokføringsforskriften § 7- 8 (SAF-T Regnskap). SAF-T Kassasystem gjelder alle transaksjonsdata (alle kvitteringer) og annet som blir registrert/produsert fortløpende i kassasystemet, f.eks. dagrapporter (Z-rapport). Det fremstår ikke klart hvilke opplysninger som skal finnes på standardisert format og hvilket format som skal benyttes i kontrollutrusningen, jf. § 47 tredje ledd. Det må tydeliggjøres kravet gjelder akkumulerte tall fra skiftlappene (rapportering til myndighetene), eller også opplysninger på transaksjonsnivå som kan brukes ved en utvidet kontroll.
Vi viser til Samferdselsdepartementets høringsbrev av 10. juli 2020 vedrørende forslag til endringer som skal legge til rette for at drosjenæringen kan ta i bruk andre teknologiske løsninger enn taksameter.
I høringen er det foreslått to alternativer til kontrollutrustning. Departementet har ønsket innspill på begge alternativene.
For skattemyndighetene vil begge alternativene være aktuelle. Vi vil likevel foretrekke alternativ 2, dvs. hvor en GNSS-funksjon er fastmontert i kjøretøyet og registrerer all kjøring med kjøretøyet. Dette vil gi en lavere risiko for at all inntekt ikke blir oppgitt og også gjøre det enklere ved en eventuell vurdering av privat bruk av næringsbil. Kontrollmulighetene vil være mye bedre ved at det vil være mulig å finne totalt kjørte kilometer med bilen. Ved alternativ 1 vil man lettere kunne bruke kontrollutrustningen i biler som ikke er registrert som drosje, det blir vanskeligere å holde kontroll med hvem som har kjørt og hvilken bil som er benyttet.
For øvrig har vi følgende merknader til høringsnotatet:
I forskriftsutkastet § 47 femte ledd fremgår det at "Driftsansvarlig kan ikke være løyvehaver". For å oppnå betryggende sikkerhet for den informasjonen som lagres i kontrollutrustningen, er det sentralt at både systemleverandør og driftsansvarlig er uavhengige tredjeparter, uten tilknytning til løyvehaver.
Vi er derfor av den oppfatning at det bør fremgå av definisjonen i § 2 bokstav f at den driftsansvarlig ikke kan være løyvehaver.
Kravene til kontrollutrustning foreslås fastsatt med hjemmel i yrkestransportloven. Det vil derfor ikke være adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på kravene til kontrollutrustninger. Dette foreslås spesifisert i forskriftsutkastet § 56, slik at det bare er brudd på bestemmelsene om taksametre i del 2 som kan medføre overtredelsesgebyr. I høringsnotatet heter det at "Dersom det skal være mulig å gi overtredelsesgebyr for brudd på kravene til kontrollutrustninger, må dette utredes nærmere før det eventuelt foreslås endret i yrkestransportloven." Vi er av den oppfatning at det er viktig å sikre at alle systemer som kan benyttes til å registrere og dokumentere kontantsalg tilfredsstiller de kravene som er stilt, og at det må vurderes endringer i yrkestransportloven som gir hjemmel for samme typer sanksjoner for brudd på kravene til kontrollutrustning som for brudd på kravene til taksameter.
Vi har også noen merknader til endringsforslagene i bokføringsforskriften. Det legges til grunn at endringene tar sikte på å likestille taksameter og kontrollutrustning i alle reglene som omhandles av delkapittel 8-2 i bokføringsforskriften. Det betyr at kravene til salgsdokument, krav til skiftlapp og rapport som viser hver enkelt salgstransaksjon, kassaavstemming for hvert skift samt lagring av data også gjelder når det brukes kontrollutrustning. Krav til oppbevaringssted for regnskapsmateriale reguleres ikke i delkapittel 8-2, men av de generelle reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften.
Lagring av transaksjonsdata
I utkastet til endring i forskrift om krav til taksameter § 47 første ledd er det krav om at kontrollutrustningen skal ha funksjoner for sikker lagring av transaksjonsdata som nevnt i bokføringsforskriften §§ 8-2-3 og 8-2-4. Det antas derfor at høringsnotatet punkt 6.1.1.2 Lagring av skiftdata er upresis når det for "transaksjonsdata" henvises til skiftlappens opplysninger. Skiftlappen vil ikke inneholde opplysninger om hver enkelt transaksjon, som for eksempel tidspunkt for drosjeturen og beløp, men oppsummerte tall pr. skift. Det vises til bokføringsforskriften § 8-2-3 første ledd første punktum hvor det fremgår at kontantsalget skal dokumenteres ved bruk av skiftlapper og rapport fra taksameteret som viser hver enkelt salgstransaksjon, jf. § 8-2-2. Det er "rapport fra taksameteret som viser hver enkelt salgstransaksjon", som viser tilsvarende opplysninger som skal fremgå av hver enkelt salgsdokument (kvittering) til kunden.
Av utkast til forskrift om taksameter § 47 tredje ledd fremgår det at transaksjonsdata skal lagres i EØS-området. Transaksjonsdata er oppbevaringspliktig regnskapsmateriale, jf. bokføringsloven § 13 annet ledd, jf. første ledd nr. 3. Etter det vi kan se er det ikke tilsvarende bestemmelse om lagringssted for taksametre.
Bestemmelsen om lagring tilfredsstiller ikke kravene til oppbevaringssted i bokføringsloven § 13, jf. bokføringsforskriften § 7-5 med tilhørende forskrift. Disse bestemmelsene gjelder for løyvehaver (bokføringspliktig som driver taxinæring). Elektronisk regnskapsmateriale kan oppbevares i Norden. For kassasystemer er det en særregel i bokføringsforskriften § 5-3-15 hvor det stilles krav om at elektronisk journal til enhver tid oppbevares i Norge.
Kravet til oppbevaringssted i blant annet bokføringsloven er omtalt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet høringsnotatet 12. april 2019 om "Forordning for fri flyt av andre opplysninger enn personopplysninger i EU (FFD-forordningen)" . Innen 30. mai 2021 skal medlemslandene sørge for at lokaliseringskrav som ikke kan begrunnes i unntak oppheves. Det fremgår også at forslag til endringer i regelverk som blir påvirket av forordningen vil sendes på høring i egne prosesser. Pr. i dag er det ikke sendt på høring forslag om endring i bokføringsreglene. Det er derfor noe usikkert om denne typen regelverk berøres av forordningen.
Ved eventuelle lovendringer som åpner opp for oppbevaring i andre land, må dette være land hvor det foreligger skatteavtaler e.l. som sikrer skattemyndighetene tilfredsstillende adgang til regnskapsinformasjonen for kontrollformål i oppbevaringstiden. Dette gjelder både på skatte- og merverdiavgiftsområdet. Ikke alle skatteavtaler/overenskomster inneholder bestemmelser som sikrer dette.
Av forskriftsforslaget § 47 tredje ledd fremgår det at "transaksjonsdata" skal være tilgjengelig på standardisert format. Det fremgår av høringsnotatet punkt 6.1.12 at det med dette menes formater som er vanlige å bruke i "regnskapsøyemed". For kontantbransjer som har krav til å bruke kassasystem er det fastsatt egen standard (SAF-T Kassasystem) med hjemmel i kassasystemforskriften § 2-7 første ledd. For bokførte opplysninger har Skattedirektoratet fastsatt en egen standard med hjemmel i bokføringsforskriften § 7- 8 (SAF-T Regnskap). SAF-T Kassasystem gjelder alle transaksjonsdata (alle kvitteringer) og annet som blir registrert/produsert fortløpende i kassasystemet, f.eks. dagrapporter (Z-rapport). Det fremstår ikke klart hvilke opplysninger som skal finnes på standardisert format og hvilket format som skal benyttes i kontrollutrusningen, jf. § 47 tredje ledd. Det må tydeliggjøres kravet gjelder akkumulerte tall fra skiftlappene (rapportering til myndighetene), eller også opplysninger på transaksjonsnivå som kan brukes ved en utvidet kontroll.