Bergen kommune vil innledningsvis vise til at kommunen ønsker et vern av strandsonen. Vern av strandsonen er viktig av flere årsaker. Strandsonen er viktig for friluftslivet, lek og rekreasjon og derfor må allmenn tilgang til sjø og strandsone sikres for nåtidens og for kommende generasjoner. Strandsonen har ofte mange ulike naturtyper og har stort og variert artsmangfold, og er en viktig del av kystlandskapet i Norge. I tillegg rammer klimaendringene strandsonen spesielt med flom og stormflo. En evaluering og revidering av de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (heretter SPR) er en naturlig og nødvendig prosess for å sikre at retningslinjene både er relevante og tilstrekkelige. SPR skal utdype loven og gi statlige føringer for planlegging og dispensasjonsbehandling. Departementet har slik kommunen ser det gjort en redigering av retningslinjene med sikte på en forenkling og klargjøring. Videre har departementet som hovedgrep gjort endringer for områder som omfattes at sone 3. Departementet har ellers gjort en ny vurdering av ordningen med differensierte soner i retningslinjene, men har kommet til at disse opprettholdes som i dag. Kommunene gis likevel anledning til å gi tilbakemelding på om en burde være i en annen sone enn i dag. Det er et klart formål i de nye retningslinjene at distriktskommunene skal ha større mulighet for å legge til rette for næringsutvikling og bosetting langs kysten. Landet skal etter forslaget fortsatt deles inn i tre soner slik som ved dagens SPR. Hensikten med endringene skal i sum være å gi noe mer frihet i sone 3 og utkantområder i sone 2, mens de ikke skal medføre endringer i praksis i sone 1 eller pressområder i sone 2. Bergen kommune ønsker at byggeforbudet i strandsonen generelt sett må praktiseres strengt og at dispensasjoner i størst mulig grad unngås, særlig i sentrale områder der det er stort press på arealene. Tall fra SSB viser at omkring 30 prosent av strandsonen langs kysten i Norge er i bruk til bygninger, dyrket mark, vei eller jernbane1. I Indre Oslofjord er situasjonen motsatt, med bare 30 prosent av 100-metersbeltet langs kysten tilgjengelig for allmennheten. Bergen har en rik historie som sjøfartsby, maritimt hovedsete og handelsted for fiskeri i Norden. For å ta vare på den stolte historien knyttet til kystkultur, som både Bergen og resten av landet har, må hensynet til ubebygd strandsone balanseres opp mot hensynet til bruk gjennom et levende og aktivt kystliv. Bergen kommune ønsker ikke å havne i samme situasjon som Indre Oslofjord, hvor 70 prosent av strandsonen er utilgjengelig for allmenn ferdsel og opphold. For nåværende og fremtidige generasjoner er det viktig at allmennheten sikres tilgang til sjøen. Bergen kommune vil derfor fortsatt føre en streng praksis når det gjelder planlegging og tiltak i strandsonen. Dette gjelder i særlig grad for områder der det er stort press på arealene i strandsonen, og der natur, miljø og allmennhetens interesser vil være i konflikt med privates interesser og næringsinteresser. I disse interessekonfliktene er det Bergen kommunes oppfatning at det er viktig å balansere de ulike hensynene som gjør seg gjeldende på en grundig måte. En slik avveining av motstridende hensyn gjøres best i en planprosess. Utbygging gjennom dispensasjoner er ikke ønskelig, da dispensasjonsvurderingen ikke legger opp til en like grundig vurdering av de samme hensyn. Det vil kunne gi tilfeldige utfall i den enkelte sak og gi en bit-for-bit-nedbygging av strandsonen som er svært uheldig. Videre vises det til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har foreslått endringer i dispensasjonsbestemmelsen i pbl. § 19-2, jf. høringsbrev av 3. april 2020. Det vises for øvrig til egen sak om Bergen kommunes høringsuttalelse til endringsforslagene i pbl. Bergen kommune er opptatt av å ivareta hensynene som nevnt i pbl. § 1-8, natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Bergen kommune legger disse hensynene til grunn i kommunens planarbeid, det gjøres også direkte henvisninger i flere av bestemmelsene i kommuneplanens arealdel, herunder bestemmelser om «Byggegrenser» i § 6. Bergen kommune ligger i sone 2, «områder der presset på arealene er stort», og er derfor i utgangspunktet ikke direkte omfattet av endringene i planretningslinjene. Bergen kommune, som er landets nest største i folketall, har hatt et konstant og vedvarende press på strandsonen. Ifølge SSB er under 30% av strandsonen i Bergen potensielt tilgjengelig strandsoneareal2. Kommunen ligger likevel i sone 2, med de lempeligere krav som følger av retningslinjene i pkt 9 i forhold til pkt 8 som gjelder sone 1. Bergen kommune bør av hensyn til allmenn ferdsel, natur og miljø også omfattes av sone 1 som følge av det press som er på den resterende del av strandsonen i Bergen. En streng praktisering av byggeforbudet i 100-metersbeltet i sone 1 og 2, vil imidlertid kunne flytte utbyggingspresset fra områder der presset på arealene er stort i dag, til områder med mindre press. Det kan gjelde arealer i sone 2 hvor det er mindre press og arealer i sone 3. Bergen kommune stiller seg spørrende til oppmykningen av byggeforbudet i 100metersbeltet i sone 2 og 3. Bergen kommune mener at en må være forsiktig med å åpne opp for en liberalisering og stiller spørsmåltegn ved om dette er nødvendig. Bergen kommune vil ellers bemerke at det i dagens SPR, under pkt 6.2. (for sone 2) heter at det for ny vesentlig utbygging av bolig- eller fritidsbebyggelse «… bør det kreves reguleringsplan...», mens det i punkt 7.2 (for sone 3) heter det at ved større byggetiltak «… skal det kreves reguleringsplan...» . I dette tilfellet virker det som om retningslinjene er «svakere» i sone 2 enn i sone 3. Kravet til reguleringsplan i sone 3 er tatt bort i det nye forslaget, og problemstillingen som nevnt vil således bortfalle. Bergen kommune vil likevel uttrykke at reguleringsplan bør være er et naturlig verktøy for kommunene i alle vesentlige eller større byggetiltak. Det er i alle tilfeller problematisk med formuleringen «bør» i sone 2 når det er et generelt krav til reguleringsplan for alle «større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn» i henhold til plan- og bygningsloven § 12-1, tredje ledd, altså uavhengig av om det er i strandsonen eller ikke.
Bergen kommune mener at i strandsonen burde plankravet være veldig tydelig, og at formuleringen i sone 2 bør endres til at det skal kreves reguleringsplan. I tillegg bør det for sone 3 legges til at det bør kreves reguleringsplan for ny vesentlig utbygging av bolig- eller fritidsbebyggelse. Bergen kommune mener til slutt at endringene i reviderte statlige planretningslinjer for strandsonen er mer brukervennlig enn dagens SPR. Bergen kommune mener endringene vil øke forståelsen av differensieringen i retningslinjene mellom pressområder og spredt bebygde strøk.
Utvalg for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 01.10.2020 sak 330/20 og avga følgende innstilling bystyret: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til «Høring - forslag til reviderte statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen» slik den fremkommer av byrådets forslag til høringsuttalelse.
Høringssvaret overfor avgis med forbehold om tilslutning fra bystyret i møtet den 21.oktober 2020.
Bergen kommune mener at i strandsonen burde plankravet være veldig tydelig, og at formuleringen i sone 2 bør endres til at det skal kreves reguleringsplan. I tillegg bør det for sone 3 legges til at det bør kreves reguleringsplan for ny vesentlig utbygging av bolig- eller fritidsbebyggelse. Bergen kommune mener til slutt at endringene i reviderte statlige planretningslinjer for strandsonen er mer brukervennlig enn dagens SPR. Bergen kommune mener endringene vil øke forståelsen av differensieringen i retningslinjene mellom pressområder og spredt bebygde strøk.
Utvalg for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 01.10.2020 sak 330/20 og avga følgende innstilling bystyret: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til «Høring - forslag til reviderte statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen» slik den fremkommer av byrådets forslag til høringsuttalelse.
Høringssvaret overfor avgis med forbehold om tilslutning fra bystyret i møtet den 21.oktober 2020.