Byrådet avgir i henhold til delegert fullmakt følgende høringsuttalelse til forslag til reviderte statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen :
Oslo kommune mener høringsforslaget er lettere tilgjengelig enn gjeldende retningslinjer med et enklere språk og en mer oversiktlig oppbygning med flere underoverskrifter.
Vi er prinsipielt for stor grad av kommunalt selvstyre, også i strandsonen. Samtidig ønsker vi ikke at de nye strandsoneretningslinjene skal føre til en uthuling av strandsonevernet i Oslofjordregionen. Vi spør derfor om retningslinjene burde eller kunne vært gitt i en mer bindende form, for å tydeliggjøre og lette kommunenes ansvar for ivaretakelse av strandsonen.
Oslo er landets hovedstad og et regionalt målepunkt i et større bo- og arbeidsmarked. Kommunens befolkningsframskriving fra 2019 viser at Oslo vil ha om lag 839 000 innbyggere i 2040, mot ca. 693 000 innbyggere per 1. januar 2020. Befolkningsvekst fører til økt bruk av friområdene og gjør friområdene mer utsatt for slitasje. Et sammenhengende nettverk av store nok grønne og blå områder er vesentlig for å ivareta biologisk mangfold, kulturlandskap og for å legge til rette for et aktivt friluftsliv for innbyggere og besøkende. Ivaretakelse og videreutvikling av naturverdier i strandsonen, langs vassdrag og i sjøen kan bidra til å begrense negative virkninger av klimaendringer. Oslo kommune arbeider kontinuerlig med å ivareta strandsonen og vassdragene blant annet gjennom oppfølging av ulovligheter i 100-metersbeltet og gjennom planlegging og byggesaksbehandling. Oslo kommune mener at kommunen hører til sone 1 med strengest praktisering av retningslinjene.
Innledningsvis i høringsforslaget vises det til at formålet med retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. I høringsbrevet fra departementet står det videre at hensikten med endringene er å gi noe mer frihet i sone 3 og utkantområder i sone 2, men at endringene ikke skal føre til endret praksis i sone 1 eller pressområder i sone 2.
Høringsforslaget inneholder imidlertid en del «bør»-formuleringer som også vil omfatte sone 1, i tillegg til et økt fokus på næring og bosetting. Dette kan gi uttrykk for at oppmykningen også gjelder for sone 1. Samlet sett mener Oslo kommune at høringsforslaget med disse endringene er mindre tydelig enn gjeldende retningslinjer.
2 Innspill til punkter i høringsforslaget
Gjeldende retningslinje har følgende formål: «Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen…». I høringsforslaget er dette endret til «Retningslinjene skal bidra til å ivareta natur- og kulturmiljø, friluftsliv…». Oslo kommune mener det er uheldig å endre ordlyden i retning av at retningslinjen nå kun skal «bidra til …» da dette kan gi inntrykk av en generell oppmykning av retningslinjenes funksjon. Oslo kommunes standpunkt er at hensynene bak strandsonevernet fortsatt er førende. Kommunen mener at lovens klare utgangspunkt må komme bedre frem ved å vise til innholdet i § 1-8 i plan- og bygningsloven. Videre bør hensikten med retningslinjen tydeliggjøres i tråd med gjeldende retningslinje.
Oslo kommune mener det er positivt at Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (RPR-O) er tatt ut i høringsforslaget. Videre mener kommunen at det er positivt at henvisninger til tidligere rikspolitiske retningslinjer er fjernet, da det var vanskelig å forstå.
Oslo kommune mener det er positivt at punkt 3. Byggeforbudet er et eget avsnitt, og at det er vist til avklaringen fra KMD om at byggeforbudet også gjelder for eldre planer. Kommunen mener det bør presiseres at dispensasjoner i strandsonen så langt som mulig skal unngås.
2.4. Offentlige myndigheters oppgaver og ansvar
I høringsforslaget er det lagt til at statlige og regionale myndigheter skal legge stor vekt på det lokale selvstyret ved vurdering av om det skal fremmes innsigelse. Bruk av innsigelser for å ivareta nasjonale og viktige regionale interesser i plansaker er generelt strammet inn.
Oslo kommune er som planmyndighet godt rustet til å ivareta strandsonevernet. Kommunen mener imidlertid at en langsiktig og helhetlig forvaltning av strandsonen utover kommunegrensene må sikres. Dette er kanskje særlig viktig med tanke på biologisk mangfold.
Oslo kommune er derfor positiv til at høringsforslaget fremmer regionale planer. I tillegg til regional planer mener Oslo kommune at innsigelser kan være et viktig verktøy som kan bidra til en bærekraftig forvaltning av strandsonen. Oslo kommune mener at gjeldende retningslinje ivaretar hensynet til kommunalt selvstyre på en tilstrekkelig måte og at ordlyden under dette punktet derfor bør forbli uforandret.
2.5. Generelle retningslinjer for planlegging i strandsonen
Oslo kommune mener det er svært positivt at høringsforslaget opprettholder at kommunene skal avklare fremtidig arealbruk gjennom planlegging og at kommunene skal vurdere strandsonen helhetlig og langsiktig. Det burde legges til en presisering i andre avsnitt om at dispensasjoner i strandsonen så langt som mulig skal unngås.
Til siste setningen i punkt 6.1 mener Oslo kommune at naturlige vannveier bør tilføyes: «Eventuelle nye tiltak må tilpasses og ta hensyn til landskap med naturlige vannveier, kulturminner og naturmangfold».
Oslo kommune mener ordlyden i punkt 6.2 Friluftsliv bør endres fra «det bør legges stor vekt på å opprettholde og forbedre tilgjengeligheten til sjøen», til «det skal legges stor vekt på å opprettholde og bedre tilgjengeligheten til strandsonen (…)».
Oslo kommune er positiv til høringsforslagets punkt 6.4 om planlegging i byer og tettsteder. Oslo kommune mener departementet bør vurdere om «må» bør erstattes med «skal» i følgende setning: «Det må legges vekt på å sikre allmenn tilgjengelighet til sjøen, (…)» da dette er i tråd med ordlyden ellers. Til punkt 6.4 bør det også tilføyes at det skal legges vekt på å sikre vannets uhindrede vei mot sjøen.
Oslo kommune mener det er positivt at punkt 6.5 gir kommunen handlingsrom til å definere byggegrenser enten gjennom reguleringsplan eller gjennom kommuneplan. Kommunen mener departementet bør klargjøre hvordan byggegrenser kan utformes. Videre bør begrepet «funksjonell strandsone» forklares nærmere da det kan være et ukjent begrep for mange.
2.6. Oppdatering av planer
Oslo kommune mener det er svært positivt at dette er et eget punkt og at gjeldende retningslinje videreføres.
2.7. Retningslinjer for kystkommunene i Oslofjordregionen (sone 1)
Oslo kommune mener punkt 8 i stor grad viderefører dagens praksis, men at retningslinjen kan tydeliggjøre visse forhold. Oslo kommune mener retningslinjene bør omtale brygger og badehus spesifikt. Eksempelvis bør retningslinjene konkretisere hvordan brygger og badehus bør reguleres inn og det bør defineres hvor skillet mellom brygger og småbåthavn går. Videre bør retningslinjene klargjøre hvor strengt kommunen skal vurdere byggesaker der kommunen har ulovlighetsoppfølging og eier mener bryggeanlegget har vært der i flere år. Oslo kommune mener også at retningslinjene med fordel kan si noe om hvilket arealformål som skal legges til grunn der tiltaket er delvis i sjø og på land.
Under punkt 8.3 Plassering av ny bebyggelse mener Oslo kommune at følgende setning «Det bør vurderes om bebyggelsen kan plasseres utenfor strandsonen» bør omformuleres til: «Ved plassering av ny bebyggelse skal det vurderes om bebyggelsen kan plasseres utenfor strandsonen».
Under punkt 8.4 Utvidelse av eksisterende bebyggelse mener Oslo kommune at det bør stå «Utvidelser skal som hovedregel skje i retning bort fra sjøen» fremfor «Utvidelser skal så langt som mulig skje i retning bort fra sjøen».
Til punkt 8.6 foreslår Oslo kommune at naturlige vannveier tilføyes til siste setningen: «(…) legges vekt på løsninger som bedrer eksisterende landskapssituasjon med naturlige vannveier og allmenn tilgang til sjøen».
Oslo kommune mener høringsforslaget er lettere tilgjengelig enn gjeldende retningslinjer med et enklere språk og en mer oversiktlig oppbygning med flere underoverskrifter.
Vi er prinsipielt for stor grad av kommunalt selvstyre, også i strandsonen. Samtidig ønsker vi ikke at de nye strandsoneretningslinjene skal føre til en uthuling av strandsonevernet i Oslofjordregionen. Vi spør derfor om retningslinjene burde eller kunne vært gitt i en mer bindende form, for å tydeliggjøre og lette kommunenes ansvar for ivaretakelse av strandsonen.
Oslo er landets hovedstad og et regionalt målepunkt i et større bo- og arbeidsmarked. Kommunens befolkningsframskriving fra 2019 viser at Oslo vil ha om lag 839 000 innbyggere i 2040, mot ca. 693 000 innbyggere per 1. januar 2020. Befolkningsvekst fører til økt bruk av friområdene og gjør friområdene mer utsatt for slitasje. Et sammenhengende nettverk av store nok grønne og blå områder er vesentlig for å ivareta biologisk mangfold, kulturlandskap og for å legge til rette for et aktivt friluftsliv for innbyggere og besøkende. Ivaretakelse og videreutvikling av naturverdier i strandsonen, langs vassdrag og i sjøen kan bidra til å begrense negative virkninger av klimaendringer. Oslo kommune arbeider kontinuerlig med å ivareta strandsonen og vassdragene blant annet gjennom oppfølging av ulovligheter i 100-metersbeltet og gjennom planlegging og byggesaksbehandling. Oslo kommune mener at kommunen hører til sone 1 med strengest praktisering av retningslinjene.
Innledningsvis i høringsforslaget vises det til at formålet med retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. I høringsbrevet fra departementet står det videre at hensikten med endringene er å gi noe mer frihet i sone 3 og utkantområder i sone 2, men at endringene ikke skal føre til endret praksis i sone 1 eller pressområder i sone 2.
Høringsforslaget inneholder imidlertid en del «bør»-formuleringer som også vil omfatte sone 1, i tillegg til et økt fokus på næring og bosetting. Dette kan gi uttrykk for at oppmykningen også gjelder for sone 1. Samlet sett mener Oslo kommune at høringsforslaget med disse endringene er mindre tydelig enn gjeldende retningslinjer.
2 Innspill til punkter i høringsforslaget
Gjeldende retningslinje har følgende formål: «Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen…». I høringsforslaget er dette endret til «Retningslinjene skal bidra til å ivareta natur- og kulturmiljø, friluftsliv…». Oslo kommune mener det er uheldig å endre ordlyden i retning av at retningslinjen nå kun skal «bidra til …» da dette kan gi inntrykk av en generell oppmykning av retningslinjenes funksjon. Oslo kommunes standpunkt er at hensynene bak strandsonevernet fortsatt er førende. Kommunen mener at lovens klare utgangspunkt må komme bedre frem ved å vise til innholdet i § 1-8 i plan- og bygningsloven. Videre bør hensikten med retningslinjen tydeliggjøres i tråd med gjeldende retningslinje.
Oslo kommune mener det er positivt at Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (RPR-O) er tatt ut i høringsforslaget. Videre mener kommunen at det er positivt at henvisninger til tidligere rikspolitiske retningslinjer er fjernet, da det var vanskelig å forstå.
Oslo kommune mener det er positivt at punkt 3. Byggeforbudet er et eget avsnitt, og at det er vist til avklaringen fra KMD om at byggeforbudet også gjelder for eldre planer. Kommunen mener det bør presiseres at dispensasjoner i strandsonen så langt som mulig skal unngås.
2.4. Offentlige myndigheters oppgaver og ansvar
I høringsforslaget er det lagt til at statlige og regionale myndigheter skal legge stor vekt på det lokale selvstyret ved vurdering av om det skal fremmes innsigelse. Bruk av innsigelser for å ivareta nasjonale og viktige regionale interesser i plansaker er generelt strammet inn.
Oslo kommune er som planmyndighet godt rustet til å ivareta strandsonevernet. Kommunen mener imidlertid at en langsiktig og helhetlig forvaltning av strandsonen utover kommunegrensene må sikres. Dette er kanskje særlig viktig med tanke på biologisk mangfold.
Oslo kommune er derfor positiv til at høringsforslaget fremmer regionale planer. I tillegg til regional planer mener Oslo kommune at innsigelser kan være et viktig verktøy som kan bidra til en bærekraftig forvaltning av strandsonen. Oslo kommune mener at gjeldende retningslinje ivaretar hensynet til kommunalt selvstyre på en tilstrekkelig måte og at ordlyden under dette punktet derfor bør forbli uforandret.
2.5. Generelle retningslinjer for planlegging i strandsonen
Oslo kommune mener det er svært positivt at høringsforslaget opprettholder at kommunene skal avklare fremtidig arealbruk gjennom planlegging og at kommunene skal vurdere strandsonen helhetlig og langsiktig. Det burde legges til en presisering i andre avsnitt om at dispensasjoner i strandsonen så langt som mulig skal unngås.
Til siste setningen i punkt 6.1 mener Oslo kommune at naturlige vannveier bør tilføyes: «Eventuelle nye tiltak må tilpasses og ta hensyn til landskap med naturlige vannveier, kulturminner og naturmangfold».
Oslo kommune mener ordlyden i punkt 6.2 Friluftsliv bør endres fra «det bør legges stor vekt på å opprettholde og forbedre tilgjengeligheten til sjøen», til «det skal legges stor vekt på å opprettholde og bedre tilgjengeligheten til strandsonen (…)».
Oslo kommune er positiv til høringsforslagets punkt 6.4 om planlegging i byer og tettsteder. Oslo kommune mener departementet bør vurdere om «må» bør erstattes med «skal» i følgende setning: «Det må legges vekt på å sikre allmenn tilgjengelighet til sjøen, (…)» da dette er i tråd med ordlyden ellers. Til punkt 6.4 bør det også tilføyes at det skal legges vekt på å sikre vannets uhindrede vei mot sjøen.
Oslo kommune mener det er positivt at punkt 6.5 gir kommunen handlingsrom til å definere byggegrenser enten gjennom reguleringsplan eller gjennom kommuneplan. Kommunen mener departementet bør klargjøre hvordan byggegrenser kan utformes. Videre bør begrepet «funksjonell strandsone» forklares nærmere da det kan være et ukjent begrep for mange.
2.6. Oppdatering av planer
Oslo kommune mener det er svært positivt at dette er et eget punkt og at gjeldende retningslinje videreføres.
2.7. Retningslinjer for kystkommunene i Oslofjordregionen (sone 1)
Oslo kommune mener punkt 8 i stor grad viderefører dagens praksis, men at retningslinjen kan tydeliggjøre visse forhold. Oslo kommune mener retningslinjene bør omtale brygger og badehus spesifikt. Eksempelvis bør retningslinjene konkretisere hvordan brygger og badehus bør reguleres inn og det bør defineres hvor skillet mellom brygger og småbåthavn går. Videre bør retningslinjene klargjøre hvor strengt kommunen skal vurdere byggesaker der kommunen har ulovlighetsoppfølging og eier mener bryggeanlegget har vært der i flere år. Oslo kommune mener også at retningslinjene med fordel kan si noe om hvilket arealformål som skal legges til grunn der tiltaket er delvis i sjø og på land.
Under punkt 8.3 Plassering av ny bebyggelse mener Oslo kommune at følgende setning «Det bør vurderes om bebyggelsen kan plasseres utenfor strandsonen» bør omformuleres til: «Ved plassering av ny bebyggelse skal det vurderes om bebyggelsen kan plasseres utenfor strandsonen».
Under punkt 8.4 Utvidelse av eksisterende bebyggelse mener Oslo kommune at det bør stå «Utvidelser skal som hovedregel skje i retning bort fra sjøen» fremfor «Utvidelser skal så langt som mulig skje i retning bort fra sjøen».
Til punkt 8.6 foreslår Oslo kommune at naturlige vannveier tilføyes til siste setningen: «(…) legges vekt på løsninger som bedrer eksisterende landskapssituasjon med naturlige vannveier og allmenn tilgang til sjøen».