Forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere
NHO mener blant annet at:
Forskriften bør bidra til at registreringspliktige etterleve loven og til at lovens formål blir oppnådd. Likevel mener vi at hensynet til arbeidsbyrden for registreringspliktige tilsier at forskriften blir utformet slik at denne byrden blir så lav som mulig. Vi mener videre at det er behov for at forskriften er så tydelig og lettfattelig som mulig. Det er et stort antall registreringspliktige, og mange vil ikke ha forutsetninger for å forstå ordningen fullt ut.
Likevel er vi innforstått med at gjennomføringen av direktivet, både i lov og forskrift, kan være vanskelig fordi direktivet ikke tar utgangspunkt i norske regler og rettstradisjoner.
Det ganske omfattende høringsnotatet vil ventelig regnes som en kilde til forståelsen av forskriften. Det er en kilde som ikke vil være nærliggende for mange. I motsetning til en proposisjon, får man heller ikke vite hvordan departementet har vurdert høringssvarene eller hvilken stilling Stortinget har tatt til forslag. Vi er derfor kritisk til de ganske mange referansene i høringsnotatet til hvordan forskriften skal tolkes og praktiseres, uten at det fremgår av forskriften.
Våre kommentarer gjelder i hovedsak registreringspliktige som er aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper. Kommentarene om innhenting og oppbevaring av opplysninger gjelder tilsvarende, så langt de passer, for registeringen, ettersom pliktene er foreslått samordnet, se høringsnotatet side 17. Hovedvekten av kommentarene gjelder forslag vi mener bør revurderes.
Forskriften bør bidra til at registreringspliktige etterleve loven og til at lovens formål blir oppnådd. Likevel mener vi at hensynet til arbeidsbyrden for registreringspliktige tilsier at forskriften blir utformet slik at denne byrden blir så lav som mulig. Vi mener videre at det er behov for at forskriften er så tydelig og lettfattelig som mulig. Det er et stort antall registreringspliktige, og mange vil ikke ha forutsetninger for å forstå ordningen fullt ut.
Likevel er vi innforstått med at gjennomføringen av direktivet, både i lov og forskrift, kan være vanskelig fordi direktivet ikke tar utgangspunkt i norske regler og rettstradisjoner.
Det ganske omfattende høringsnotatet vil ventelig regnes som en kilde til forståelsen av forskriften. Det er en kilde som ikke vil være nærliggende for mange. I motsetning til en proposisjon, får man heller ikke vite hvordan departementet har vurdert høringssvarene eller hvilken stilling Stortinget har tatt til forslag. Vi er derfor kritisk til de ganske mange referansene i høringsnotatet til hvordan forskriften skal tolkes og praktiseres, uten at det fremgår av forskriften.
Våre kommentarer gjelder i hovedsak registreringspliktige som er aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper. Kommentarene om innhenting og oppbevaring av opplysninger gjelder tilsvarende, så langt de passer, for registeringen, ettersom pliktene er foreslått samordnet, se høringsnotatet side 17. Hovedvekten av kommentarene gjelder forslag vi mener bør revurderes.
2 Lovens virkeområde
2.4 Departementets vurderinger og forslag
2.4.2 Nærmere om enheter mv. som bør unntas loven
Vi er enig i at norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) bør være registreringspliktige.
Det er foreslått at "statlige og kommunale foretak, helseforetak" skal være unntatt fra forskriften. I forskriftsforslaget er dette presisert til "statsforetak" og "kommunale foretak". På side 42 er "heleide datterselskaper av staten, kommuner osv." nevnt som foretak som er omfattet av forskriften, slik vi forstår det.
Det bør være tydeligere hvilke offentlige foretak som er unntatt. Staten kan for eksempel ikke ha "datterselskaper" etter definisjonen i aksjeloven § 1-3.
Brukere av registeret, kanskje særlig utenlandske, vil kunne ha behov for dokumentasjon på hvorfor et "statsforetak" ikke er registrert. Staten eier foretak med forskjellige organisasjonsformer, som særlovselskaper, statsforetak, regionale helseforetak og statsaksjeselskaper. For mange av dem vil det være fastsatt i lov at staten er eneste eier.
Vi antar at i alle fall statsaksjeselskaper bør være registreringspliktige. En fordel med at også statseide foretak er omfattet av registeret, er at brukere kan se at staten er eneste eier. Dette vil ligne på den løsningen som er foreslått for noterte selskaper, der brukere får vite at selskapet er notert.
2.4.2 Nærmere om enheter mv. som bør unntas loven
Vi er enig i at norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) bør være registreringspliktige.
Det er foreslått at "statlige og kommunale foretak, helseforetak" skal være unntatt fra forskriften. I forskriftsforslaget er dette presisert til "statsforetak" og "kommunale foretak". På side 42 er "heleide datterselskaper av staten, kommuner osv." nevnt som foretak som er omfattet av forskriften, slik vi forstår det.
Det bør være tydeligere hvilke offentlige foretak som er unntatt. Staten kan for eksempel ikke ha "datterselskaper" etter definisjonen i aksjeloven § 1-3.
Brukere av registeret, kanskje særlig utenlandske, vil kunne ha behov for dokumentasjon på hvorfor et "statsforetak" ikke er registrert. Staten eier foretak med forskjellige organisasjonsformer, som særlovselskaper, statsforetak, regionale helseforetak og statsaksjeselskaper. For mange av dem vil det være fastsatt i lov at staten er eneste eier.
Vi antar at i alle fall statsaksjeselskaper bør være registreringspliktige. En fordel med at også statseide foretak er omfattet av registeret, er at brukere kan se at staten er eneste eier. Dette vil ligne på den løsningen som er foreslått for noterte selskaper, der brukere får vite at selskapet er notert.
6 Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter
Vi er enig i departementets vurdering og konklusjon.
8 Opprettelse av registeret over reelle rettighetshavere
8.2 Nærmere om automatisert saksbehandling. Klageadgang/overprøving.
Det er foreslått i § 3-2 at registerfører kan hente inn opplysninger fra blant annet andre offentlige myndigheter og offentlige registre. Vi vil tro at blant de mest nærliggende kildene til opplysninger, vil registeret selv være. Det vil være en forenkling hvis et selskap som er eid fullt ut av et annet selskap, vil få seg forelagt registrerte opplysninger om eierselskapet. Det vil være stor sannsynlighet for at de to har identisk reell rettighetshaver.
9 Registrering av opplysninger i registeret
9.3 Departementets vurderinger og forslag
9.3.2 Juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger
Som § 2-1 femte ledd er det foreslått at registreringspliktige skal hente inn opplysninger om størrelsen på eierandeler og stemmerettigheter ("overordnede hovedkategoriene / alternative posisjonene".
Vi har forståelse for at det er ønskelig å ha registrert "hovedkategoriene".
Forslaget om intervaller/terskelverdier fremstår imidlertid som ubegrunnet, utover at ordningen er "benyttet i de fleste andre land departementet er kjent med". Dette gjør innhentingen av opplysninger enda vanskeligere enn den allerede vil være for mange registreringspliktige, ettersom de ikke bare må finne ut hvem som er reelle rettighetshavere, men også med ganske stor nøyaktighet hvor stor grad av kontroll rettighetshaverne har.
Videre er det foreslått at registreringspliktige må registrere opplysninger i eventuelle mellomliggende foretak. Dessuten skal det registreres "relevante personer" som inngår i "enighet eller avtale mv.". I tillegg skal det registreres dersom registreringspliktig mener at det finnes en eller flere reelle rettighetshavere, men ikke greier å identifisere dem, i kjeden av eiere mv.
Dette er opplysninger registreringspliktige må innhente. Når opplysningene i tillegg må registreres, betyr det at registreringspliktige må systematisere opplysningene slik at de passer inn i innrapporteringsportalen. Det innebærer også dobbeltarbeid, ettersom opplysningene må innhentes, og i tilfelle registreres, i hele kjeden av eierskap/kontroll, dvs. også i andre selskaper, i alle fall norske.
Når opplysningene uansett må hentes inn, er de allerede tilgjengelige for offentlige myndigheter som ber om det, herunder for myndigheter som skal ha "kontroll med etterlevelse av lovens og forskriftens plikter i alle ledd".
Begrunnelsen for forslaget er i realiteten dermed at løsningen vil gi "vesentlig bedre åpenhet om registreringspliktiges eierskaps- og kontrollstruktur". Formålet med loven er å "legge til rette for" "tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere " (understreket her). Reelle rettighetshavere er legaldefinert som "den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person,…".
Det som er foreslått, gir en tilgang til opplysninger som går til dels langt utover formålet med loven. Det kan være mulig å forsvare dette, men når det er uklart i hvilken grad registeret vil bli brukt og forslaget legger byrder på bedriftene, mener vi at forslaget går for langt.
Vi viser også til loven § 9 fjerde ledd om registreringspliktiges vedlikehold av opplysninger. Dette gjør at arbeidet gjennomgått ovenfor blir enda mer tyngende for registreringspliktige.
10 Særlige regler om registrering av opplysninger for enkelte typer registreringspliktige
10.2 Norskregistrerte utenlandske foretak (NUF-er)
Vi er enig i at NUF-er skal kunne vise til registeret der hovedforetaket har registrert reelle rettighetshavere.
10.3 Særlig om selskaper med eierandeler tatt opp til handel på regulert marked («børsregistrerte selskaper»)
Vi er enig i at selskaper med aksjer opptatt til handel på regulert marked bør være unntatt fra den generelle innhentingsplikten og registreringsplikten. Et bedre alternativ enn det som er foreslått, er at disse selskapene unntas fra loven, slik det er foreslått for statseide selskap. Opplysninger om hvor et notert selskap er notert, er svært lett tilgjengelig. Det finnes for eksempel knapt eksempler på at norske selskaper er notert noe annet sted enn på norske regulerte markeder.
Det er uttrykkelig foreslått å ikke unnta noterte selskapers datterselskaper fra den generelle innhentingsplikten og registreringsplikten, i motsetning til i (i alle fall noen) andre land. I Sverige, som departementet viser til andre stedet i høringsnotatet, ble det gjort unntak for datterselskaper fra januar 2020. På side 44 skriver departementet om vurderingene av unntaket for noterte selskaper.
Vi mener at de samme vurderinger gjelder for noterte selskapers datterselskaper. Når datterselskapene ikke er unntatt, må de selv følge eierkjeden opp til det noterte selskapet og videre oppover. Et datterselskap av et notert selskap – norsk som utenlandsk – må derfor hente inn opplysninger om og fra det noterte selskapets aksjonærer, og videre oppover. Realiteten i forslaget er antagelig at de noterte selskapene må gjøre det arbeidet departementet har konkludert med at de ikke skal ha.
Vi mener at i det minste heleide datterselskaper av noterte selskaper ikke bør ha mer omfattende innhentingsplikt og registreringsplikt som det noterte selskapet selv. De kan da også registrere at de er heleid datterselskap av det noterte selskapet, med organisasjonsnummer. Det vil gjøre det enkelt for brukere av registeret å finne opplysningene som gjelder for det noterte selskapet.
Etter hvitvaskingsloven § 14 annet ledd trenger rapporteringspliktige ikke å identifisere reell rettighetshaver i datterselskap av noterte selskaper. Nytten av registreringsplikt for slike selskaper er derfor lavere enn for dem rapporteringspliktige må finne reelle rettighetshavere i.
11 Tilgang/innsyn i registeret. Avgivelse av opplysninger.
11.3 Departementets vurderinger og forslag
11.3.1 Offentlige myndigheters og rapporteringspliktiges tilgang
Noen offentlige myndigheter skal ha "direkte tilgang til registeret", se høringsnotatet side 46. Etter forslaget til forskrift § 3-9 skal første tilgang gjelde "registrerte opplysninger om reelle rettighetshavere". Loven, for eksempel § 9, skjelner mellom "opplysninger om reelle rettighetshavere" og "opplysninger om … grunnlaget for identifiseringen" av dem. Forslaget til forskrift krever også en oppdeling av blant annet eierskap i intervaller, jf. 3-4 annet ledd.
Det bør være helt tydelig etter forskriften hvilke av de registrerte opplysningene det skal være tilgang til.
Loven krever at registreringspliktige skal lagre og utlevere opplysninger. Så langt disse opplysningene er registrert, mener vi departementet burde fastsette i forskrift at registeret har ansvar for lagring og at de som har rett til å få opplysningene, kan finne dem der.
Departementet foreslår at bestemte offentlige myndigheter skal ha tilgang til opplysninger i registeret. Vi mener det bør vurderes om også andre kontrollmyndigheter med konkret behov bør få tilsvarende tilgang, jf. for eksempel finanskomiteens merknad om arbeidslivskriminalitet. Et forslag om utvidelse bør antagelig sendes på høring først.
De reglene som er omtalt i kapittel 11, særlig om kryssøk, har åpenbare personvernkonsekvenser. Norge er forpliktet av personvernforordningen (GDPR), som dessuten er norsk lov. Vi er i sterk tvil om vurderingene i høringsnotatet oppfyller de kravene forordningen stiller til avveininger mellom behovet for personvern og andre behov. For eksempel er vurderingen av innsyn som gjelder mindreårige, utelukkende veid opp mot ressursbruk. Vi tar imidlertid ikke stilling til de konkrete avveiningene eller konklusjonene, men vi er opptatt av at registreringspliktiges behandling av personopplysninger har tilstrekkelig grunnlag etter personopplysningsloven.
For øvrig bør innsyn i registeret også vurderes i lys av offentligloven.
12 Varslingsplikt ved avdekking av uoverensstemmelser. Kontroll av registrerte opplysninger.
12.3 Departementets vurderinger og forslag
12.3.1 Varsling til registeret om feilaktig registrering av opplysninger
"Varsling" om mulige gale opplysninger i registeret skal etter forslaget være tilgjengelig for enhver, som et varsel til brukere av registeret. Rapporteringspliktige kan ha en annen oppfatning av hvem som er reell rettighetshaver enn det registreringspliktige har. Det kan ha å gjøre med at vurderingene etter hvitvaskingsloven og loven om register over reelle rettighetshavere ikke er identiske. Vi legger da til grunn at de rapporteringspliktige ikke skal ha noen plikt til å vurdere reelle rettighetshavere etter sistnevnte lov. Ulike oppfatninger kan også ha med ulik informasjonstilgang å gjøre.
Alt i alt mener vi at det kan være helt legitime grunner til å ha ulike oppfatninger. Vi mener at bruk av "varsel" og "avdekke" i forskriften kan gi inntrykk av at det er noe galt med opplysningene registreringspliktige har registrert. Vi mener at det mindre tendensiøse og mer nøytrale "melde" e.l. bør brukes i forskriften.
Det er registreringspliktige som har ansvaret for å registrere opplysninger som er korrekte. Vi mener derfor at registerfører ikke bør kunne "pålegge registreringspliktige å korrigere opplysninger", jf. § 3-10 fjerde ledd, selv om det er kommet et "varsel" fra andre. Det mest nærliggende vil være at registerfører gir registreringspliktige melding om at det er kommet et "varsel", og at den registreringspliktige innen en frist må bekrefte eller endre de opplysningene som er registrert. Forskriften bør angi hva som skal skje hvis registreringspliktige mener at det som er registrert, er riktig.
En rettefrist på to uker er for kort. Registreringspliktige vil naturlig måtte henvende seg til den som har registrert varselet, for å finne ut hvilke opplysninger som avviker fra dem de selv har hentet inn. Det er sannsynlig at de vil bli møtt med taushetsplikt, særlig hos offentlige myndigheter.
Vi antar også at offentlige myndigheter som har opplysninger som kan tyde på at gal reell rettighetshaver er registrert, av hensyn til for eksempel etterforskning og pågående tilsyn, vil være tilbakeholdne med å "varsle" registeret.
Det er foreslått i § 3-2 at registerfører kan hente inn opplysninger fra blant annet andre offentlige myndigheter og offentlige registre. Vi vil tro at blant de mest nærliggende kildene til opplysninger, vil registeret selv være. Det vil være en forenkling hvis et selskap som er eid fullt ut av et annet selskap, vil få seg forelagt registrerte opplysninger om eierselskapet. Det vil være stor sannsynlighet for at de to har identisk reell rettighetshaver.
9 Registrering av opplysninger i registeret
9.3 Departementets vurderinger og forslag
9.3.2 Juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger
Som § 2-1 femte ledd er det foreslått at registreringspliktige skal hente inn opplysninger om størrelsen på eierandeler og stemmerettigheter ("overordnede hovedkategoriene / alternative posisjonene".
Vi har forståelse for at det er ønskelig å ha registrert "hovedkategoriene".
Forslaget om intervaller/terskelverdier fremstår imidlertid som ubegrunnet, utover at ordningen er "benyttet i de fleste andre land departementet er kjent med". Dette gjør innhentingen av opplysninger enda vanskeligere enn den allerede vil være for mange registreringspliktige, ettersom de ikke bare må finne ut hvem som er reelle rettighetshavere, men også med ganske stor nøyaktighet hvor stor grad av kontroll rettighetshaverne har.
Videre er det foreslått at registreringspliktige må registrere opplysninger i eventuelle mellomliggende foretak. Dessuten skal det registreres "relevante personer" som inngår i "enighet eller avtale mv.". I tillegg skal det registreres dersom registreringspliktig mener at det finnes en eller flere reelle rettighetshavere, men ikke greier å identifisere dem, i kjeden av eiere mv.
Dette er opplysninger registreringspliktige må innhente. Når opplysningene i tillegg må registreres, betyr det at registreringspliktige må systematisere opplysningene slik at de passer inn i innrapporteringsportalen. Det innebærer også dobbeltarbeid, ettersom opplysningene må innhentes, og i tilfelle registreres, i hele kjeden av eierskap/kontroll, dvs. også i andre selskaper, i alle fall norske.
Når opplysningene uansett må hentes inn, er de allerede tilgjengelige for offentlige myndigheter som ber om det, herunder for myndigheter som skal ha "kontroll med etterlevelse av lovens og forskriftens plikter i alle ledd".
Begrunnelsen for forslaget er i realiteten dermed at løsningen vil gi "vesentlig bedre åpenhet om registreringspliktiges eierskaps- og kontrollstruktur". Formålet med loven er å "legge til rette for" "tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere " (understreket her). Reelle rettighetshavere er legaldefinert som "den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person,…".
Det som er foreslått, gir en tilgang til opplysninger som går til dels langt utover formålet med loven. Det kan være mulig å forsvare dette, men når det er uklart i hvilken grad registeret vil bli brukt og forslaget legger byrder på bedriftene, mener vi at forslaget går for langt.
Vi viser også til loven § 9 fjerde ledd om registreringspliktiges vedlikehold av opplysninger. Dette gjør at arbeidet gjennomgått ovenfor blir enda mer tyngende for registreringspliktige.
10 Særlige regler om registrering av opplysninger for enkelte typer registreringspliktige
10.2 Norskregistrerte utenlandske foretak (NUF-er)
Vi er enig i at NUF-er skal kunne vise til registeret der hovedforetaket har registrert reelle rettighetshavere.
10.3 Særlig om selskaper med eierandeler tatt opp til handel på regulert marked («børsregistrerte selskaper»)
Vi er enig i at selskaper med aksjer opptatt til handel på regulert marked bør være unntatt fra den generelle innhentingsplikten og registreringsplikten. Et bedre alternativ enn det som er foreslått, er at disse selskapene unntas fra loven, slik det er foreslått for statseide selskap. Opplysninger om hvor et notert selskap er notert, er svært lett tilgjengelig. Det finnes for eksempel knapt eksempler på at norske selskaper er notert noe annet sted enn på norske regulerte markeder.
Det er uttrykkelig foreslått å ikke unnta noterte selskapers datterselskaper fra den generelle innhentingsplikten og registreringsplikten, i motsetning til i (i alle fall noen) andre land. I Sverige, som departementet viser til andre stedet i høringsnotatet, ble det gjort unntak for datterselskaper fra januar 2020. På side 44 skriver departementet om vurderingene av unntaket for noterte selskaper.
Vi mener at de samme vurderinger gjelder for noterte selskapers datterselskaper. Når datterselskapene ikke er unntatt, må de selv følge eierkjeden opp til det noterte selskapet og videre oppover. Et datterselskap av et notert selskap – norsk som utenlandsk – må derfor hente inn opplysninger om og fra det noterte selskapets aksjonærer, og videre oppover. Realiteten i forslaget er antagelig at de noterte selskapene må gjøre det arbeidet departementet har konkludert med at de ikke skal ha.
Vi mener at i det minste heleide datterselskaper av noterte selskaper ikke bør ha mer omfattende innhentingsplikt og registreringsplikt som det noterte selskapet selv. De kan da også registrere at de er heleid datterselskap av det noterte selskapet, med organisasjonsnummer. Det vil gjøre det enkelt for brukere av registeret å finne opplysningene som gjelder for det noterte selskapet.
Etter hvitvaskingsloven § 14 annet ledd trenger rapporteringspliktige ikke å identifisere reell rettighetshaver i datterselskap av noterte selskaper. Nytten av registreringsplikt for slike selskaper er derfor lavere enn for dem rapporteringspliktige må finne reelle rettighetshavere i.
11 Tilgang/innsyn i registeret. Avgivelse av opplysninger.
11.3 Departementets vurderinger og forslag
11.3.1 Offentlige myndigheters og rapporteringspliktiges tilgang
Noen offentlige myndigheter skal ha "direkte tilgang til registeret", se høringsnotatet side 46. Etter forslaget til forskrift § 3-9 skal første tilgang gjelde "registrerte opplysninger om reelle rettighetshavere". Loven, for eksempel § 9, skjelner mellom "opplysninger om reelle rettighetshavere" og "opplysninger om … grunnlaget for identifiseringen" av dem. Forslaget til forskrift krever også en oppdeling av blant annet eierskap i intervaller, jf. 3-4 annet ledd.
Det bør være helt tydelig etter forskriften hvilke av de registrerte opplysningene det skal være tilgang til.
Loven krever at registreringspliktige skal lagre og utlevere opplysninger. Så langt disse opplysningene er registrert, mener vi departementet burde fastsette i forskrift at registeret har ansvar for lagring og at de som har rett til å få opplysningene, kan finne dem der.
Departementet foreslår at bestemte offentlige myndigheter skal ha tilgang til opplysninger i registeret. Vi mener det bør vurderes om også andre kontrollmyndigheter med konkret behov bør få tilsvarende tilgang, jf. for eksempel finanskomiteens merknad om arbeidslivskriminalitet. Et forslag om utvidelse bør antagelig sendes på høring først.
De reglene som er omtalt i kapittel 11, særlig om kryssøk, har åpenbare personvernkonsekvenser. Norge er forpliktet av personvernforordningen (GDPR), som dessuten er norsk lov. Vi er i sterk tvil om vurderingene i høringsnotatet oppfyller de kravene forordningen stiller til avveininger mellom behovet for personvern og andre behov. For eksempel er vurderingen av innsyn som gjelder mindreårige, utelukkende veid opp mot ressursbruk. Vi tar imidlertid ikke stilling til de konkrete avveiningene eller konklusjonene, men vi er opptatt av at registreringspliktiges behandling av personopplysninger har tilstrekkelig grunnlag etter personopplysningsloven.
For øvrig bør innsyn i registeret også vurderes i lys av offentligloven.
12 Varslingsplikt ved avdekking av uoverensstemmelser. Kontroll av registrerte opplysninger.
12.3 Departementets vurderinger og forslag
12.3.1 Varsling til registeret om feilaktig registrering av opplysninger
"Varsling" om mulige gale opplysninger i registeret skal etter forslaget være tilgjengelig for enhver, som et varsel til brukere av registeret. Rapporteringspliktige kan ha en annen oppfatning av hvem som er reell rettighetshaver enn det registreringspliktige har. Det kan ha å gjøre med at vurderingene etter hvitvaskingsloven og loven om register over reelle rettighetshavere ikke er identiske. Vi legger da til grunn at de rapporteringspliktige ikke skal ha noen plikt til å vurdere reelle rettighetshavere etter sistnevnte lov. Ulike oppfatninger kan også ha med ulik informasjonstilgang å gjøre.
Alt i alt mener vi at det kan være helt legitime grunner til å ha ulike oppfatninger. Vi mener at bruk av "varsel" og "avdekke" i forskriften kan gi inntrykk av at det er noe galt med opplysningene registreringspliktige har registrert. Vi mener at det mindre tendensiøse og mer nøytrale "melde" e.l. bør brukes i forskriften.
Det er registreringspliktige som har ansvaret for å registrere opplysninger som er korrekte. Vi mener derfor at registerfører ikke bør kunne "pålegge registreringspliktige å korrigere opplysninger", jf. § 3-10 fjerde ledd, selv om det er kommet et "varsel" fra andre. Det mest nærliggende vil være at registerfører gir registreringspliktige melding om at det er kommet et "varsel", og at den registreringspliktige innen en frist må bekrefte eller endre de opplysningene som er registrert. Forskriften bør angi hva som skal skje hvis registreringspliktige mener at det som er registrert, er riktig.
En rettefrist på to uker er for kort. Registreringspliktige vil naturlig måtte henvende seg til den som har registrert varselet, for å finne ut hvilke opplysninger som avviker fra dem de selv har hentet inn. Det er sannsynlig at de vil bli møtt med taushetsplikt, særlig hos offentlige myndigheter.
Vi antar også at offentlige myndigheter som har opplysninger som kan tyde på at gal reell rettighetshaver er registrert, av hensyn til for eksempel etterforskning og pågående tilsyn, vil være tilbakeholdne med å "varsle" registeret.
Annet
Det må legges til rette for at det kan gå noe tid fra ikrafttredelsen til registrering finner sted, se også høringsnotatet punkt 14 om frist for registrering av opplysninger. Det må også tas hensyn til at ikke alle registreringspliktige nødvendigvis er ferdig med innhentingen av opplysninger fra første registreringsdag.
Registreringspliktige kommer til å ha problemer med å bli kjent med, sette seg inn i og praktisere regelverket. Vi mener at det bør gå en tid før reglene i loven om sanksjoner blir satt i kraft. Dette gjelder særlig ettersom fysiske personer kan straffes.
Overtredelser vil uansett være straffbare etter straffeloven § 221. I dommen fra 26. september 2019 har Høyesterett satt som utgangspunkt at allerede én overtredelse vil være grunnlag for ubetinget fengselsstraff.
Vi understreker det store behovet rapporteringspliktige vil ha for veiledning når de skal etterleve loven. Det vil være behov for massive informasjonstiltak.
Bruk av allerede registrerte opplysninger
Oppgaveregisterloven med forskrift stiller opp krav til samordning av oppgaveplikter. Formålet med loven tilsier at samordningsmulighetene blir vurdert allerede ved fastsetting av oppgavepliktene, dvs. før forskriften blir fastsatt. Også etter at forskriften er fastsatt, må samordningsmulighetene vurderes.
Registreringspliktige kommer til å ha problemer med å bli kjent med, sette seg inn i og praktisere regelverket. Vi mener at det bør gå en tid før reglene i loven om sanksjoner blir satt i kraft. Dette gjelder særlig ettersom fysiske personer kan straffes.
Overtredelser vil uansett være straffbare etter straffeloven § 221. I dommen fra 26. september 2019 har Høyesterett satt som utgangspunkt at allerede én overtredelse vil være grunnlag for ubetinget fengselsstraff.
Vi understreker det store behovet rapporteringspliktige vil ha for veiledning når de skal etterleve loven. Det vil være behov for massive informasjonstiltak.
Bruk av allerede registrerte opplysninger
Oppgaveregisterloven med forskrift stiller opp krav til samordning av oppgaveplikter. Formålet med loven tilsier at samordningsmulighetene blir vurdert allerede ved fastsetting av oppgavepliktene, dvs. før forskriften blir fastsatt. Også etter at forskriften er fastsatt, må samordningsmulighetene vurderes.