Registeret over reelle rettighetshavere vil bidra positivt til mer åpenhet om eierforhold i næringslivet. Samtidig må registeret antas å påføre næringslivet ganske omfattende kostnader og administrative byrder.
Hvitvaskingslovutvalgets utredning om lov om reelle rettighetshavere (NOU 2016: 27) fikk rødt lys av Regelrådet da den var på høring i 2017. Finansdepartementet har kommet med mer utfyllende konsekvensvurderinger i Prop. 109 L (2017-2018) punkt 12.1 og i dette høringsnotatet. Etter vår vurdering er det imidlertid fortsatt vesentlige forhold som ikke er tilstrekkelig vurdert og hensyntatt.
Et hovedinntrykk fra høringsnotatet og forskriftsutkastet er at hensynet til å finne enkle løsninger for de registreringspliktige og de rapporteringspliktige, har kommet helt i bakgrunnen. Etter vår vurdering er det fullt mulig å forenkle ganske betydelig uten å bryte med EØS-forpliktelsene knyttet til registeret eller at nytten blir mindre. Etter vårt syn er dette så viktig at etableringen av registeret bør utsettes inntil gode løsninger er på plass.
Hvitvaskingslovutvalgets utredning om lov om reelle rettighetshavere (NOU 2016: 27) fikk rødt lys av Regelrådet da den var på høring i 2017. Finansdepartementet har kommet med mer utfyllende konsekvensvurderinger i Prop. 109 L (2017-2018) punkt 12.1 og i dette høringsnotatet. Etter vår vurdering er det imidlertid fortsatt vesentlige forhold som ikke er tilstrekkelig vurdert og hensyntatt.
Et hovedinntrykk fra høringsnotatet og forskriftsutkastet er at hensynet til å finne enkle løsninger for de registreringspliktige og de rapporteringspliktige, har kommet helt i bakgrunnen. Etter vår vurdering er det fullt mulig å forenkle ganske betydelig uten å bryte med EØS-forpliktelsene knyttet til registeret eller at nytten blir mindre. Etter vårt syn er dette så viktig at etableringen av registeret bør utsettes inntil gode løsninger er på plass.
Samordning med Aksjonærregisteret
Formålet om åpenhet vil oppnås på en vesentlig bedre måte om Registeret over reelle rettighetshavere samordnes med Skatteetatens aksjonærregister, og at Aksjonærregisteret samtidig gjøres mer tilgjengelig for allmennheten. Slik samordning vil også legge til rette for å redusere de samlede rapporteringsbyrdene for de næringsdrivende.
Samordning kan sikre at samme informasjon rapporteres én gang og til samme tid, og det vil fjerne behovet for at selskapene må føre en egen aksjeeierbok. Etter Revisorforeningens syn er det en stor svakhet ved hele prosessen med etableringen av Registeret over reelle rettighetshavere at det ikke er planlagt å samordne det med Aksjonærregisteret, fortrinnsvis som ett samlet register.
Samordning kan sikre at samme informasjon rapporteres én gang og til samme tid, og det vil fjerne behovet for at selskapene må føre en egen aksjeeierbok. Etter Revisorforeningens syn er det en stor svakhet ved hele prosessen med etableringen av Registeret over reelle rettighetshavere at det ikke er planlagt å samordne det med Aksjonærregisteret, fortrinnsvis som ett samlet register.
Potensial for betydelig større nytte for de rapporteringspliktige
Registeret over reelle rettighetshavere kan, hvis det blir lagt til rette for det, redusere det betydelige arbeidet med å identifisere reelle rettighetshavere i de rapporteringspliktige foretakene etter hvitvaskingsloven. Slik det er lagt opp nå, ser det imidlertid ikke ut til at dette potensialet vil bli tatt ut. I forarbeidene til hvitvaskingsloven og loven om registeret over reelle rettighetshavere, i Finanstilsynets hvitvaskingsrundskriv og i det aktuelle høringsnotatet til forskriften om registeret, forutsettes det tvert imot at de rapporteringspliktige rutinemessig må gjennomføre supplerende tiltak for å identifisere reelle rettighetshavere. Det skal ikke være tilstrekkelig å sjekke opplysningene i registeret og følge opp at kunden har sørget for oppdatering av opplysningene.
Revisorforeningen mener at en fornuftig anvendelse av prinsippet om risikobasert tilnærming i hvitvaskingsloven, tilsier at de rapporteringspliktige normalt bør kunne forholde seg til opplysningene i Registeret over reelle rettighetshavere, og kun gjennomføre supplerende tiltak mot kunder med høy risiko.
Etter vår vurdering er det ikke nødvendig med lovendring for å få til dette. Vi mener at Finansdepartementet i forbindelse med forskriftene, bør gi tydelig uttrykk for at prinsippet om risikobasert tilnærming forsvarlig kan anvendes slik at det er tilstrekkelig å sjekke Registeret over reelle rettighetshavere hvis risikoen ikke er høy.
Revisorforeningen mener at en fornuftig anvendelse av prinsippet om risikobasert tilnærming i hvitvaskingsloven, tilsier at de rapporteringspliktige normalt bør kunne forholde seg til opplysningene i Registeret over reelle rettighetshavere, og kun gjennomføre supplerende tiltak mot kunder med høy risiko.
Etter vår vurdering er det ikke nødvendig med lovendring for å få til dette. Vi mener at Finansdepartementet i forbindelse med forskriftene, bør gi tydelig uttrykk for at prinsippet om risikobasert tilnærming forsvarlig kan anvendes slik at det er tilstrekkelig å sjekke Registeret over reelle rettighetshavere hvis risikoen ikke er høy.
Gjenbruk av opplysninger er ikke vurdert
Enhetsregisterloven bygger på at alle myndighetsorganer har plikt til å gjenbruke opplysninger som er rapportert inn til offentlige myndigheter tidligere. Det er ikke gjort noen nærmere vurdering i høringsnotatet av muligheten for å gjenbruke opplysninger fra andre registre.
Etter Revisorforeningens vurdering bør det være muligheter for å gjenbruke flere opplysninger fra blant annet Folkeregisteret, Aksjonærregisteret og Foretaksregisteret. Det vises til forskriftsutkastet §§ 3-4 og 3-5, jf. §§ 2-1 til 2-3 og loven § 4.
Etter Revisorforeningens vurdering bør det være muligheter for å gjenbruke flere opplysninger fra blant annet Folkeregisteret, Aksjonærregisteret og Foretaksregisteret. Det vises til forskriftsutkastet §§ 3-4 og 3-5, jf. §§ 2-1 til 2-3 og loven § 4.
Definisjonen av reelle rettighetshavere
Det eneste punktet hvor forenkling for de næringsdrivende har vært viktig i departementets vurdering, er i bestemmelsene om identifisering av reelle rettighetshavere. Her er definisjonen i hvitvaskingsloven fraveket for å gjøre det mer entydig hvilke personer som må registreres.
Akkurat dette punktet er imidlertid ikke uproblematisk, fordi det til dels spenner ben for muligheten til at de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven kan bruke opplysningene i gjennomføringen av sine kundetiltak. Selv om forslaget kan gjøre det enklere for enkelte næringsdrivende å oppfylle kravene, er det vår klare antakelse at dette kun vil være tilfelle for et relativt lite antall og at det selv med departementets forslag vil være ganske krevende. Konsekvensvurderingen av dette er mangelfull, slik vi ser det.
Akkurat dette punktet er imidlertid ikke uproblematisk, fordi det til dels spenner ben for muligheten til at de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven kan bruke opplysningene i gjennomføringen av sine kundetiltak. Selv om forslaget kan gjøre det enklere for enkelte næringsdrivende å oppfylle kravene, er det vår klare antakelse at dette kun vil være tilfelle for et relativt lite antall og at det selv med departementets forslag vil være ganske krevende. Konsekvensvurderingen av dette er mangelfull, slik vi ser det.
Oppbevaringsplikter
Etter forskriftsutkastet pålegges de næringsdrivende omfattende plikter til å oppbevare/lagre opplysninger om reelle rettighetshavere. Dette gjelder også opplysninger som skal registreres i registeret. Etter Revisorforeningens syn må det være unødvendig å kreve at den enkelte næringsdrivende må oppbevare opplysninger som de har registrert i registeret.
De næringsdrivende pålegges også å oppbevare en rekke opplysninger og bakgrunnsdokumentasjon som ikke skal eller kan registreres i registeret. Etter vårt syn burde det være en mulighet for at slik tilleggsinformasjon kan registreres eller lastes opp i løsningen for registeret med tilgang kun for den registreringspliktige, i stedet for at den enkelte må ha en egen sikker lagringsløsning. Dette burde i det minste vært vurdert.
De næringsdrivende pålegges også å oppbevare en rekke opplysninger og bakgrunnsdokumentasjon som ikke skal eller kan registreres i registeret. Etter vårt syn burde det være en mulighet for at slik tilleggsinformasjon kan registreres eller lastes opp i løsningen for registeret med tilgang kun for den registreringspliktige, i stedet for at den enkelte må ha en egen sikker lagringsløsning. Dette burde i det minste vært vurdert.