Dato: 29.09.2020 HØRINGSUTTALELSE – ENDRINGER I POLITIREGISTERLOVEN OG POLITIREGISTERFORSKRIFTEN Det vises til departementets brev av 3. juli 2020 med tilhørende notat med forslag om endringer i politiregisterloven og -forskriften. Innledning Politiregisterloven og politiregisterforskriften er et regelverk som er blitt svært omfattende og til dels vanskelig tilgjengelig for brukerne. Det hadde vært ønskelig med et regelverk som var noe mer strømlinjeformet og som ikke bestod av så vidt mange unntak for særtilfeller. Dette bør – i den grad det er mulig – være et utgangspunkt for vurderingen av endringer i regelverket. Også hensynet til å gjøre det mulig å etterleve disse viktige reglene, tilsier at regelverket ikke gjøres for komplisert. Man bør også søke å unngå å påføre politi og påtalemyndighet unødvendige arbeidsoppgaver i tilknytning til etterlevelsen av reglene. Innledningsvis vil vi også nevne at høringsnotatet i hvert fall på ett punkt synes å legge til grunn enkelte forutsetninger som ikke nødvendigvis er riktige. Vi kommer tilbake til det i vår kommentar om lydlogger fra politiets operasjonssentraler. Bekymringssamtaler – den registrertes innsynsrett – pkt. 2.2.3 (s. 9) For frivillige bekymringssamtaler heter det i høringsnotatet at hensynet til den registrerte kan være en grunn til å bevare opplysningene fra bekymringssamtalen for en lenger periode enn det forskriften legger opp til i dag. Det anføres at den registrerte kan komme til å ønske innsyn flere år senere i forbindelse med søknad om rettferdsvederlag og i erstatningssaker. Oslo statsadvokatembeter stiller spørsmål ved om slike mulige særtilfeller skal begrunne et unntak fra den vanlige sletteplikten, som med dagens regelverk inntrer etter ett år der det ikke er nye registreringer. Det foreslåtte unntaket innebærer etter vår mening en unødig forvanskning av reglene sett hen til den mulige nytten av en slik særregel. Lydlogger fra politiets operasjonssentraler – pkt. 2.2.3 (s. 14) I omtalen av lydloggene fra kommunikasjon på telefon og annet sambandsutstyr ved politiets operasjonssentraler heter det i notatet at "[v]issheten om at lydopptak gjort i en krisesituasjon oppbevares for ettertiden kan oppleves som svært belastende for innringer". Basert på en slik antakelse foreslås det at lydloggen skal tilintetgjøres. Vi kan ikke se at forutsetningen om opplevd belasting for innringere er noe som kan legges til runn uten videre. Lenge etter en slik innringing kan det oppstå behov for å gå tilbake for å finne ut hva som ble sagt. Det er som kjent ikke alltid politiet har grunnlag for å iverksette etterforskning umiddelbart etter at en straffbar handling har funnet sted. Eksempelvis kan saker om vold i nære relasjoner først bli opprettet på grunnlag av en anmeldelse lenge etter at en innringning til operasjonssentralen er foretatt. Oslo statsadvokatembeter vil av denne grunn fraråde sletting av lydloggene i form av tilintetgjørelse. Uttømmende politiattest – forslag om unntak – pkt. 3.3 (s. 20) Etter gjeldende rett skal påtaleunnlatelser tas med i en uttømmende politiattest. Departementet foreslår å endre politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav a slik at det gjøres unntak for påtaleunnlatelser i saker som "kunne ha egnet seg for behandling i konfliktråd". Det foreslås i høringsnotatet at spørsmålet om unntak for en slik anmerkning i en uttømmende attest skal forelegges ansvarlig påtalemyndighet. Vi antar at departementet med det mener kompetent påtalemyndighet for angjeldende straffebud. Videre foreslås det at det en slik foreleggelse skal unnlates hvis det er åpenbart at det ikke skal gjøres unntak. Om en sak "kunne ha egnet seg for behandling i konfliktråd" vil måtte bli en høyst skjønnsmessig avgjørelse, jf. straffeprosessloven § 71 a. Riktig nok har Riksadvokaten i rundskriv 4/2008 gitt enkelte retningslinjer for dette skjønnet, men å pålegge påtalemyndigheten å foreta slike vurderinger i etterkant anser vi som en unødig bruk av påtalemyndighetens ressurser. Påtaleunnlatelser brukes i et ganske stort omfang. Bare i Oslo politidistrikt ble det i 2019 gitt hele 3872 påtaleunnlatelser. Per august i år er det i Oslo politidistrikt gitt hele 2719 påtaleunnlatelser. Vi kjenner ikke til hvor mange uttømmende attester som utstedes årlig, men vi antar at med det store antall påtaleunnlatelser vil etterfølgende vurderinger av egnethet for konfliktrådsbehandling kunne innebære en ikke uvesentlig ekstra arbeidsbyrde. Oslo statsadvokatembeter vil fraråde den foreslåtte endring idet vi ikke kan se at behovet for en slik endring er så stort at det kan begrunne en komplisering av regelverket og en påføring av ekstra arbeidsoppgaver for påtalemyndigheten. DNA-registeret – formålsutglidning – pkt. 5.6 (s. 25) Med den klare ordlyden i politiregisterloven § 12 femte ledd, som begrenser bruk av opplysningene i DNA-registeret til bruk i strafferettspleien, var det overraskende at et flertall i Høyesteretts ankeutvalg i kjennelsen i HR-2018-2241-U tillot at opplysninger fra registeret kunne benyttes for å avgjøre farskapssaker. Bevisinnhentingsproblematikk i farskapssaker medfører at det kan være nærliggende å tillate at opplysninger fra DNA-registeret benyttes. En annen kjennelse fra Høyesteretts ankeutvalg, HR-2014-1165-A, tillater nemlig gravåpning i en farskapssak for å fremskaffe opplysninger om en avdøds DNA-profil. At det da kan være et mer egnet virkemiddel å hente opplysningene fra politiets DNA-register der det er aktuelt, fremstår som forståelig. Oslo statsadvokatembeter mener det er bra at departementet i høringsnotatet adresserer den formålsutglidning som kjennelsen fra 2018 innebærer. Kjennelsen gjør det nødvendig for lovgiver å foreta en presisering av den allerede gitte begrensning i loven. Vi antar at den formulering som foreslås i høringsnotatet, vil være tilstrekkelig. Hvordan bevis skal innhentes i farskapssaker, jf. den foran nevnte kjennelsen som tillater gravåpning, må finne sin løsning gjennom annen lovgivning. Klage over Datatilsynets vedtak – pkt. 7.4 (s. 32) Oslo statsadvokatembeter er enig i at dagens formulering "i forbindelse med straffesaker" i politiregisterloven § 60 annet ledd ikke er tilstrekkelig presis. Vi støtter derfor den foreslåtte omformulering, som klargjør at Datatilsynets kompetanse til å gi anmerkninger gjelder behandling av opplysninger i den enkelte straffesak. Vi kan imidlertid ikke se at det skulle være noe behov for å innføre en klageadgang, jf. § 55, i de tilfellene Datatilsynet gir en anmerkning, og ikke et pålegg. Dersom påtalemyndigheten i en konkret sak ikke følger opp Datatilsynets anmerkning der hvor det er aktuelt, noe som forøvrig antas å ville skje svært sjelden, vil klageren ha mulighet til bringe den manglende oppfølging inn for overordnet påtalemyndighet. En slik fremgangsmåte vil ivareta klagerens interesser. I høringsnotatet foreslås følgende setning i forskriftens § 42-5: "Med vedtak om pålegg menes også vedtak hvor det ikke er gitt et pålegg." En slik formulering kan uansett ikke stå i forskriften. Ønsker departementet å utvide personvernnemndas kompetanse til også å gjelde anmerkninger, må det komme til uttrykk på en annen måte. Reaksjoner som ikke skal anmerkes i en ordinær attest – pkt. 8 (s. 36) Som en ny bokstav g) i oppramsingen i politiregisterloven § 40 nr. 3 – som gjelder reaksjoner som ikke skal med i en ordinær politiattest – foreslås i notatet "dom eller vedtatt forelegg med straffutmålingsfrafall". Vi finner grunn til å gjøre oppmerksom på at forelegg med straffutmålingsfrafall ikke forekommer i praksis. I de tilfellene hvor påtalemyndigheten kan konstatere straffeskyld, men mener at det ikke skal ilegges noen straff, gis det tilbud om en reaksjon i form av påtaleunnlatelse i medhold av straffeprosessloven § 69. Ordene "eller vedtatt forelegg" bør følgelig tas ut av forslaget. Forholdet til offentleglova – pkt. 9 (s. 36) Departementet ønsker gjennom en tilføyelse i politiregisterloven § 66 annet ledd å presisere at klagereglene i offentleglova ikke kommer til anvendelse. I samme paragraf annet ledd sies det uttrykkelig at offentleglova ikke gjelder for innsyn i opplysninger som behandles av PST. Vanlig lovtolkning tilsier dermed at heller ikke klagereglene får anvendelse. En slik presisering som departementet foreslår, synes det følgelig ikke å være behov for. Båndlegging – notatet pkt. 13 (s. 42) I notatet foreslås det en tilføyelse i forskriftens § 22-1 tredje ledd hvor det åpnes for at innsyn kan gis i saksdokumenter i sak om båndlegging "utenfor straffesak". Hva som menes med "utenfor straffesak", er uklart. Reglene om båndlegging ble som nevnt i notatet flyttet fra straffeprosessloven til politiloven ved lov 21. juni 2019 nr. 50. I praksis vil det alltid være iverksatt etterforskning i saker der båndlegging kan være aktuelt. Dette er for øvrig også uttalt i Prop. 100 L (2018-2019) pkt. 5.11.6.1. Innsynsproblematikken ble vurdert i nevnte proposisjon, og departementet så seg tilfreds med at straffeprosessloven § 242 regulerer innsynsspørsmål slik det er bestemt i politiregisterloven § 66 fjerde ledd. Vi kan ikke se at det er noen grunner som nødvendiggjør den foreslåtte tilføyelse i forskriftens § 22-1. Oppdateringer som følge av endringer i annet regelverk – pkt. 15 (s. 43) Når det skal gjøres endringer i § 10-4, bør det også gjøres en endring som følge av en materiell endring av drapsbestemmelsen. I straffeloven av 2005 § 275 er ikke "overlagt drap" videreført. Vi foreslår derfor at ordene "eller overlagt" i nevnte paragraf utelates. Samlet forslag til endringer – komma etter leddsetning – pkt. 17 (s. 44) Avslutningsvis tillater vi oss å påpeke at det flere steder i departementets forslag til lov og forskrift er gjort kommafeil idet komma etter leddsetning er uteglemt. Dette gjelder: I loven: § 66 tredje ledd. I forskriften: § 22-1 fjerde ledd , § 25-4 tredje ledd og § 58-10 tredje ledd Lars Erik Alfheim embetsleder Stein Vale statsadvokat Kopi: Riksadvokaten Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
