Justis- og beredskapsdepartementet
Høring – endringer i politiregisterloven og -forskriften – sletting av opplysninger i politiets registre mv. Deres ref.: 20/3082
TV 2 har disse korte merknadene til de foreslåtte endringene:
Ordlyden i § I 2 sjette ledd første punktum, kan oppleves som en innskrenkning. TV 2 peker på at både bestemmelsene om innsyn i Grunnlovens § 100 og Menneskerettslovens § 3 jfr. EMK artikkel 10 kan gi grunnlag for at tilgang til opplysningene fra registeret ikke skal hindres. Endringen bør således gis et slikt tillegg: «….fastsatt i bestemmelsen her eller følger av annet rettsgrunnlag ».
Utformingen kan for uerfarne lesere, etter vår opplevelse, gi et inntrykk av at typisk mediene ikke kan «bruke» opplysninger fordi de (også) ligger i registeret og annet ikke er fastsatt i loven. Dette kan klargjøres bedre.
Tillegget i § 13 kan med fordel plasseres som eget ledd.
Til endringen i § 66 bør det av brukerhensyn fremgå konkret hvordan avgjørelser av denne art skal behandles. Typisk hvordan mediene kan påklage avgjørelser om innsyn hvor det er omstridt om det gjelder «opplysninger som behandles i medhold av denne loven» eller ikke.
Politiregisterforskriften
Vi viser hva gjelder forslaget til endring i § 22-1, til kommentaren til lovens § 66.
Den foreslåtte teksten kan forstås slik at det ikke er innsyn etter offentleglova om noen forhold (heller ikke forhold av administrativ eller forvaltningsmessig art), hos PST, og det må jo være galt. Her bør det tas inn en presisering for at alminnelige brukere skal forstå reguleringen rett.
Vi vil tro at reguleringen i § 44-13 og endringen som er forslått i 3. ledd ikke umiddelbart er lett tilgjengelig for brukerne. Dette bør kunne tydeliggjøres her og i tilsvarende reguleringer utover i forskriften.
Generelt gjentar vi vårt synspunkt, fra andre høringer, om at hensynet til allmennheten/brukerne tilsier at man så langt det ikke er tungtveiende grunner bør anvende offentleglovens regler og system (med eventuelle godt begrunnede avvik) også i området som er omfattet av rettspleiereglene. Dagens system, og ikke minst reglenes utforming og plassering, er rett og slett for komplisert for brukerne.
Bevaring av opplysninger/dokumentasjon som står foran sletting?
Sletting skal i hovedsak skje utfra hensynet til den registrerte, men det er også mulig at den registrerte skulle ønske at opplysningene forble lagret. Tidligere tiders begrunnelse knyttet til behov for store arkivlokaler eller dyre digitale lagringssystemer, er bortfalt og dermed kan slike ønsker lettere imøtekommes.
Tidvis oppstår det situasjoner hvor den registrerte lenge i ettertid, kan ha ønske om innsyn i opplysningene, typisk i dokumentasjonshensikt, men ikke kan få det fordi de helt eller delvis er slettet. Slike hensyn kunne tilsi at den registrerte som hovedregel (hvor det ikke er tungtveiende grunner for en annen løsning) ble aktivt varslet før sletting skjedde. Slik kunne vedkommende få tilgang til det materialet som står foran sletting, eller hindre at det ble slettet f.eks. ved å samtykke i fortsatt lagring, dersom det skulle være ønskelig.
Høring – endringer i politiregisterloven og -forskriften – sletting av opplysninger i politiets registre mv. Deres ref.: 20/3082
TV 2 har disse korte merknadene til de foreslåtte endringene:
Ordlyden i § I 2 sjette ledd første punktum, kan oppleves som en innskrenkning. TV 2 peker på at både bestemmelsene om innsyn i Grunnlovens § 100 og Menneskerettslovens § 3 jfr. EMK artikkel 10 kan gi grunnlag for at tilgang til opplysningene fra registeret ikke skal hindres. Endringen bør således gis et slikt tillegg: «….fastsatt i bestemmelsen her eller følger av annet rettsgrunnlag ».
Utformingen kan for uerfarne lesere, etter vår opplevelse, gi et inntrykk av at typisk mediene ikke kan «bruke» opplysninger fordi de (også) ligger i registeret og annet ikke er fastsatt i loven. Dette kan klargjøres bedre.
Tillegget i § 13 kan med fordel plasseres som eget ledd.
Til endringen i § 66 bør det av brukerhensyn fremgå konkret hvordan avgjørelser av denne art skal behandles. Typisk hvordan mediene kan påklage avgjørelser om innsyn hvor det er omstridt om det gjelder «opplysninger som behandles i medhold av denne loven» eller ikke.
Politiregisterforskriften
Vi viser hva gjelder forslaget til endring i § 22-1, til kommentaren til lovens § 66.
Den foreslåtte teksten kan forstås slik at det ikke er innsyn etter offentleglova om noen forhold (heller ikke forhold av administrativ eller forvaltningsmessig art), hos PST, og det må jo være galt. Her bør det tas inn en presisering for at alminnelige brukere skal forstå reguleringen rett.
Vi vil tro at reguleringen i § 44-13 og endringen som er forslått i 3. ledd ikke umiddelbart er lett tilgjengelig for brukerne. Dette bør kunne tydeliggjøres her og i tilsvarende reguleringer utover i forskriften.
Generelt gjentar vi vårt synspunkt, fra andre høringer, om at hensynet til allmennheten/brukerne tilsier at man så langt det ikke er tungtveiende grunner bør anvende offentleglovens regler og system (med eventuelle godt begrunnede avvik) også i området som er omfattet av rettspleiereglene. Dagens system, og ikke minst reglenes utforming og plassering, er rett og slett for komplisert for brukerne.
Bevaring av opplysninger/dokumentasjon som står foran sletting?
Sletting skal i hovedsak skje utfra hensynet til den registrerte, men det er også mulig at den registrerte skulle ønske at opplysningene forble lagret. Tidligere tiders begrunnelse knyttet til behov for store arkivlokaler eller dyre digitale lagringssystemer, er bortfalt og dermed kan slike ønsker lettere imøtekommes.
Tidvis oppstår det situasjoner hvor den registrerte lenge i ettertid, kan ha ønske om innsyn i opplysningene, typisk i dokumentasjonshensikt, men ikke kan få det fordi de helt eller delvis er slettet. Slike hensyn kunne tilsi at den registrerte som hovedregel (hvor det ikke er tungtveiende grunner for en annen løsning) ble aktivt varslet før sletting skjedde. Slik kunne vedkommende få tilgang til det materialet som står foran sletting, eller hindre at det ble slettet f.eks. ved å samtykke i fortsatt lagring, dersom det skulle være ønskelig.