Kunnskapsdepartementet
Saksbehandler: Elisabeth Sevatdal Øygard // Oppfølgingskontoret
Høring- forslag til forskrift til integreringsloven
Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjort seg kjent med innholdet i høringsnotatet « Forslag til forskrift til integreringsloven (integreringsforskriften) ». Her er våre kommentarer til de særlige spørsmålene og andre merknader.
Kompetansekartlegging
Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til vårt høringssvar på integreringsloven av 11.11.19 om at kartleggingen burde gå i dybden for å få frem detaljene i den enkeltes utdannings- og arbeidsbakgrunn. I høringsnotatet viser Kunnskapsdepartementet til at språkkompetanse, utdanning, arbeidserfaring og uformell kompetanse er kategorier som burde kartlegges som et minimum. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at det vil være hensiktsmessig at kartleggingen av språk differensierer mellom skriftlige og muntlige ferdigheter. FAFOs rapport « Kompetansekartlegging og karriereveiledning av nyankomne flyktninger » publisert i mars 2020 viser også til at bosettingskommunene rangerer språkferdigheter på morsmål og utdanningsnivå som svært viktig informasjon før oppstart i program. Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer også at digitale ferdigheter samt interesser og nettverk burde inngå i kompetansekartleggingen. Digitale ferdigheter er en forutsetning for å mestre både ufaglærte og mer kunnskapsbaserte yrker i et samfunn som blir mer og mer teknologidrevet. Ifølge FAFO har man god erfaring med å knytte nyankomne til aktiviteter og arenaer som sammenfaller med interessene deres, og dette er også informasjon som bosettingskommunene synes er viktig forut for oppstart i program.
Arbeids- og velferdsdirektoratet foreslår at kategoriene som skal kartlegges forskriftsfestes. En forskrift vil tydeliggjøre hvilken informasjon som skal kartlegges og vil kunne føre til at kartleggingen gir et riktigere bilde av kompetansen til flyktningen. Vi foreslår også at kompetansekartleggingen blir dialogpreget mellom flyktning og vertskommune. FAFOs studie viser at bosettingskommuner har kommet med tilbakemelding om at informasjon fra kartleggingen i flere tilfeller har vært overfladisk, mangelfull eller fraværende. En dialogbasert kartlegging vil i større grad fange opp nyansene i arbeidserfaringens og i utdanningens innhold, noe bosettingskommunene vurderer som viktig informasjon før programstart. Vi vil også anbefale at deltakere i den grad det er mulig blir informert av vertskommune i forkant om hva som skal kartlegges og om hvordan kartleggingen skal foregå. Dette vil gjøre flyktningen mer forberedt på prosessen som igjen kan gjøre at kartleggingen blir smidigere og sannsynligheten for at bosettingskommune får mer relevant informasjon om flyktningen blir større. En slik kartlegging vil også være mer ressurskrevende, noe som det må tas høyde for.
Permisjon ved fødsel og adopsjon
I vurderingen av permisjonsordning anbefaler Arbeids- og velferdsdirektoratet at man vektlegger kvinners mulighet til å tidlig kunne gjenoppta opplæring og kvalifisering. Jevnt over har kvinner i introduksjonsprogrammet mindre skolebakgrunn og arbeidserfaring samt en lavere sysselsettingsgrad enn menn. Det er vår vurdering at en tredelt permisjon etter modell av foreldrepengeordningen vil gi noe mer fleksibilitet enn dagens ordning med 50 permisjonsdager forbeholdt far. Vi ser muligheten for at far kan ta lengre permisjon ikke nødvendigvis alene fører til at han tar permisjon utover de nå lovfestede 50 dagene i introduksjonsordningen, slik at mor tidligere kommer tilbake i aktivitet. Vi ber dere derfor legge merke til at det på foreldrepenger, der en del av permisjonen er øremerket mor, en del øremerket far, og en del til fordeling mellom foreldrene, er slik at perioden som er øremerket en av foreldrene har blitt forlenget. En full fedrekvote/mødrekvote er nå 75 dager. Kvoten var tidligere 50 dager og i tråd med introduksjonsloven. Vi ber dere vurdere om ordningen etter integreringsloven på samme måte kunne vært slik at en lengre periode er øremerket en av foreldrene, og en kortere periode er til fordeling.
Norskmål for deltagere som går i grunnskole
Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer at deltakere i grunnskole burde få norskmål vurdert etter det felles europeiske rammeverket for språk. Det er nødvendigvis ikke et samsvar mellom beskrivelsene av innholdet i vurderingene som ligger til grunn for standpunktkarakterer og det felles rammeverket. Ifølge Opplæringsloven tilsvarer standpunktkarakter 2 lav kompetanse i faget, mens A2 beskrives som et elementært nivå og B1 som et mellomnivå. For en norskdeltaker på grunnskolenivå vil det kunne virke mer verdifullt å ha et mål om å komme opp på et mellomnivå istedenfor et mål som tilsvarer lav kompetanse.
I tillegg er det europeiske rammeverket for språk mer i tråd med arbeidsgivernes norskkrav. Blant arbeidsgiverne er det en økende bevissthet rundt nivåene i rammeverket og det er flere grunnskoledeltakere som vil måtte ta norskprøver for å bevise språknivå i norsk. Slikt sett er et norskmål basert på rammeverket mer arbeidsrettet.
Kompetansekrav for lærere
Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til vårt høringssvar av 11.11.2019 og støtter innføringen av kompetansekrav for lærere som underviser i norsk etter integreringsloven. Etter vår vurdering vil de foreslåtte kompetansekravene styrke undervisningstilbudet og på sikt bidra til bedre resultater.
Hvordan fylkeskommunen skal registrere opplysninger om karriereveiledning og fravær
Arbeids- og velferdsdirektoratet erfarer at informasjonsdeling mellom forskjellige aktører kan være utfordrende da man forholder seg til ulike fagsystem. Dette erfarte vi blant annet i oppstarten av integreringsmottakene hvor karrieresentre, NAV og kommunen skulle samarbeide om et fulltidsprogram for beboere. Med fylkeskommunens involvering i introduksjonsprogrammet vurderer vi det som hensiktsmessig at informasjonen fra karriereveiledningen lagres i et fagsystem som er tilgjengelig for andre involverte parter.
For NAV-kontorene vil opplysninger fra karriereveiledningen være nyttig for å bistå med tidlig arbeidsretting av introduksjonsprogrammet. Det vil også være et viktig dokument i de tilfeller hvor introduksjonsdeltaker ikke når sitt sluttmål og vil ha behov for videre bistand fra NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet erfarer at IMDinett/ NIR vil kunne tjene dette formålet gitt at NAV-veiledere med tjenstlig behov får tilgang til fagsystemet.
Registrering av antall gjennomførte norsktimer
Mange NAV-kontor erfarer at introduksjonsdeltakere registrerer seg som arbeidssøkere etter endt introduksjonsprogram. Kartleggingen viser at i mange tilfeller er manglende norskferdigheter hovedårsaken til at de står utenfor arbeidsmarkedet. En registrering av antall norsktimer gjennomført vil kunne være nyttige opplysninger for NAV i vurderingen av arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratet foreslår derfor at ordningen med å registrere antall norsktimer som deltakeren har gjennomført, videreføres.
Arbeids- og velferdsdirektoratet støttet forslaget om å gå fra et visst antall timer til et sluttmål i norsk. Dagens ordning har gitt store forskjeller på kommunenes norskresultater. Vi antar at det også etter ny lov vil kunne være forskjeller mellom kommunene. Da vil det være interessant å se på hva disse ulikhetene skyldes. Hva er det som gjør at noen kommuner lykkes bedre enn andre? Hvor mange timer opplæring som er gitt, vil kunne være en interessant indikator i så henseende.
Arbeids- og velferdsdirektoratet ønsker obligatoriske standardiserte elementer som foreldreveiledning og livsmestring velkommen. Vi vurderer at disse elementene er et nyttig bidrag til å raskere omstille seg til det norske samfunnet. Det er naturlig å anta at disse elementene vil gjennomføres tidlig i introduksjonsprogrammet hvor deltakerens norskferdigheter vil være mangelfulle. Det er også foreslått at elementene gjennomgås i grupper. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener forskriften med fordel kunne nevnt at man bør bruke kvalifisert tolk ved behov i denne veiledningen. Offentlige etater har generelt et underforbruk av kvalifiserte språktolker, og i gjennomgang av disse elementene er det å forvente at deltakerne ikke har et norsknivå som muliggjør aktiv deltakelse uten tolk.
Elisabeth Sevatdal Øygard
Arbeids- og tjenesteavdelingen
Arbeids- og tjenesteavdelingen
Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur
Saksbehandler: Elisabeth Sevatdal Øygard // Oppfølgingskontoret
Høring- forslag til forskrift til integreringsloven
Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjort seg kjent med innholdet i høringsnotatet « Forslag til forskrift til integreringsloven (integreringsforskriften) ». Her er våre kommentarer til de særlige spørsmålene og andre merknader.
Kompetansekartlegging
Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til vårt høringssvar på integreringsloven av 11.11.19 om at kartleggingen burde gå i dybden for å få frem detaljene i den enkeltes utdannings- og arbeidsbakgrunn. I høringsnotatet viser Kunnskapsdepartementet til at språkkompetanse, utdanning, arbeidserfaring og uformell kompetanse er kategorier som burde kartlegges som et minimum. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at det vil være hensiktsmessig at kartleggingen av språk differensierer mellom skriftlige og muntlige ferdigheter. FAFOs rapport « Kompetansekartlegging og karriereveiledning av nyankomne flyktninger » publisert i mars 2020 viser også til at bosettingskommunene rangerer språkferdigheter på morsmål og utdanningsnivå som svært viktig informasjon før oppstart i program. Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer også at digitale ferdigheter samt interesser og nettverk burde inngå i kompetansekartleggingen. Digitale ferdigheter er en forutsetning for å mestre både ufaglærte og mer kunnskapsbaserte yrker i et samfunn som blir mer og mer teknologidrevet. Ifølge FAFO har man god erfaring med å knytte nyankomne til aktiviteter og arenaer som sammenfaller med interessene deres, og dette er også informasjon som bosettingskommunene synes er viktig forut for oppstart i program.
Arbeids- og velferdsdirektoratet foreslår at kategoriene som skal kartlegges forskriftsfestes. En forskrift vil tydeliggjøre hvilken informasjon som skal kartlegges og vil kunne føre til at kartleggingen gir et riktigere bilde av kompetansen til flyktningen. Vi foreslår også at kompetansekartleggingen blir dialogpreget mellom flyktning og vertskommune. FAFOs studie viser at bosettingskommuner har kommet med tilbakemelding om at informasjon fra kartleggingen i flere tilfeller har vært overfladisk, mangelfull eller fraværende. En dialogbasert kartlegging vil i større grad fange opp nyansene i arbeidserfaringens og i utdanningens innhold, noe bosettingskommunene vurderer som viktig informasjon før programstart. Vi vil også anbefale at deltakere i den grad det er mulig blir informert av vertskommune i forkant om hva som skal kartlegges og om hvordan kartleggingen skal foregå. Dette vil gjøre flyktningen mer forberedt på prosessen som igjen kan gjøre at kartleggingen blir smidigere og sannsynligheten for at bosettingskommune får mer relevant informasjon om flyktningen blir større. En slik kartlegging vil også være mer ressurskrevende, noe som det må tas høyde for.
Permisjon ved fødsel og adopsjon
I vurderingen av permisjonsordning anbefaler Arbeids- og velferdsdirektoratet at man vektlegger kvinners mulighet til å tidlig kunne gjenoppta opplæring og kvalifisering. Jevnt over har kvinner i introduksjonsprogrammet mindre skolebakgrunn og arbeidserfaring samt en lavere sysselsettingsgrad enn menn. Det er vår vurdering at en tredelt permisjon etter modell av foreldrepengeordningen vil gi noe mer fleksibilitet enn dagens ordning med 50 permisjonsdager forbeholdt far. Vi ser muligheten for at far kan ta lengre permisjon ikke nødvendigvis alene fører til at han tar permisjon utover de nå lovfestede 50 dagene i introduksjonsordningen, slik at mor tidligere kommer tilbake i aktivitet. Vi ber dere derfor legge merke til at det på foreldrepenger, der en del av permisjonen er øremerket mor, en del øremerket far, og en del til fordeling mellom foreldrene, er slik at perioden som er øremerket en av foreldrene har blitt forlenget. En full fedrekvote/mødrekvote er nå 75 dager. Kvoten var tidligere 50 dager og i tråd med introduksjonsloven. Vi ber dere vurdere om ordningen etter integreringsloven på samme måte kunne vært slik at en lengre periode er øremerket en av foreldrene, og en kortere periode er til fordeling.
Norskmål for deltagere som går i grunnskole
Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer at deltakere i grunnskole burde få norskmål vurdert etter det felles europeiske rammeverket for språk. Det er nødvendigvis ikke et samsvar mellom beskrivelsene av innholdet i vurderingene som ligger til grunn for standpunktkarakterer og det felles rammeverket. Ifølge Opplæringsloven tilsvarer standpunktkarakter 2 lav kompetanse i faget, mens A2 beskrives som et elementært nivå og B1 som et mellomnivå. For en norskdeltaker på grunnskolenivå vil det kunne virke mer verdifullt å ha et mål om å komme opp på et mellomnivå istedenfor et mål som tilsvarer lav kompetanse.
I tillegg er det europeiske rammeverket for språk mer i tråd med arbeidsgivernes norskkrav. Blant arbeidsgiverne er det en økende bevissthet rundt nivåene i rammeverket og det er flere grunnskoledeltakere som vil måtte ta norskprøver for å bevise språknivå i norsk. Slikt sett er et norskmål basert på rammeverket mer arbeidsrettet.
Kompetansekrav for lærere
Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til vårt høringssvar av 11.11.2019 og støtter innføringen av kompetansekrav for lærere som underviser i norsk etter integreringsloven. Etter vår vurdering vil de foreslåtte kompetansekravene styrke undervisningstilbudet og på sikt bidra til bedre resultater.
Hvordan fylkeskommunen skal registrere opplysninger om karriereveiledning og fravær
Arbeids- og velferdsdirektoratet erfarer at informasjonsdeling mellom forskjellige aktører kan være utfordrende da man forholder seg til ulike fagsystem. Dette erfarte vi blant annet i oppstarten av integreringsmottakene hvor karrieresentre, NAV og kommunen skulle samarbeide om et fulltidsprogram for beboere. Med fylkeskommunens involvering i introduksjonsprogrammet vurderer vi det som hensiktsmessig at informasjonen fra karriereveiledningen lagres i et fagsystem som er tilgjengelig for andre involverte parter.
For NAV-kontorene vil opplysninger fra karriereveiledningen være nyttig for å bistå med tidlig arbeidsretting av introduksjonsprogrammet. Det vil også være et viktig dokument i de tilfeller hvor introduksjonsdeltaker ikke når sitt sluttmål og vil ha behov for videre bistand fra NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet erfarer at IMDinett/ NIR vil kunne tjene dette formålet gitt at NAV-veiledere med tjenstlig behov får tilgang til fagsystemet.
Registrering av antall gjennomførte norsktimer
Mange NAV-kontor erfarer at introduksjonsdeltakere registrerer seg som arbeidssøkere etter endt introduksjonsprogram. Kartleggingen viser at i mange tilfeller er manglende norskferdigheter hovedårsaken til at de står utenfor arbeidsmarkedet. En registrering av antall norsktimer gjennomført vil kunne være nyttige opplysninger for NAV i vurderingen av arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratet foreslår derfor at ordningen med å registrere antall norsktimer som deltakeren har gjennomført, videreføres.
Arbeids- og velferdsdirektoratet støttet forslaget om å gå fra et visst antall timer til et sluttmål i norsk. Dagens ordning har gitt store forskjeller på kommunenes norskresultater. Vi antar at det også etter ny lov vil kunne være forskjeller mellom kommunene. Da vil det være interessant å se på hva disse ulikhetene skyldes. Hva er det som gjør at noen kommuner lykkes bedre enn andre? Hvor mange timer opplæring som er gitt, vil kunne være en interessant indikator i så henseende.
Arbeids- og velferdsdirektoratet ønsker obligatoriske standardiserte elementer som foreldreveiledning og livsmestring velkommen. Vi vurderer at disse elementene er et nyttig bidrag til å raskere omstille seg til det norske samfunnet. Det er naturlig å anta at disse elementene vil gjennomføres tidlig i introduksjonsprogrammet hvor deltakerens norskferdigheter vil være mangelfulle. Det er også foreslått at elementene gjennomgås i grupper. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener forskriften med fordel kunne nevnt at man bør bruke kvalifisert tolk ved behov i denne veiledningen. Offentlige etater har generelt et underforbruk av kvalifiserte språktolker, og i gjennomgang av disse elementene er det å forvente at deltakerne ikke har et norsknivå som muliggjør aktiv deltakelse uten tolk.
Elisabeth Sevatdal Øygard
Arbeids- og tjenesteavdelingen
Arbeids- og tjenesteavdelingen
Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur