Det vises til brev av 26.06.2020 fra Kunnskapsdepartementet med forslag til forskrift til integreringsloven som er sendt ut på høring. Fylkesmannen i Innlandet har i hovedsak sett på de særlige spørsmålene som er stilt fra departementet til høringsinstansene.
Det stilles spørsmål ved hvorfor så mye av reguleringen på integreringsområdet skal fastsettes i forskrift og ikke i selve integreringsloven. Vi merker oss at det er tatt forbehold om at integrerings-loven trer i kraft fom. 01.01.2021 for at forskriften også skal gjelde fra det tidspunktet.
Særlige spørsmål til høringsinstansene
Departementet ser behov for å stille noen særlige spørsmål til høringsinstansene. Dette
gjelder følgende temaer:
Kompetansekartlegging (punkt 5.3)
Bestemmelsen om kompetansekartlegging i forslaget til integreringslov inneholder en
hjemmel for departementet til å gi forskrift om hvilke opplysninger som kan kartlegges.
Departementet har nevnt noen eksempler på aktuelle opplysninger i punkt 5.3, men ber
om høringsinstansenes syn på om det er andre forhold som vil være relevante, og om
forholdene bør forskriftsfestes.
Fylkesmannens kommentarer:
Fylkesmannen i Innlandet mener ikke at disse forholdene bør forskriftsfestes, en slik regulering vil kunne bli for strengt og avgrensende i denne sammenhengen. Det vil være mer fornuftig med en god veileder som gir et godt grunnlag for hva som bør kartlegges. I tillegg vil det være sentralt at de som skal kartlegge har gode verktøy/metoder for kartlegging. Det vil gi et bedre grunnlag for kartleggingsarbeidet, likeverdig behandling og bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. Vi har ikke noen forslag til andre forhold som er relevante i kompetanse-kartleggingen.
Permisjon ved fødsel og adopsjon (punkt 7.3)
Det foreslås å videreføre permisjonsregelverket slik det følger av introduksjonsloven med
forskrifter. Permisjonsordningen ved fødsel og adopsjon er todelt mellom mor og far, og
skiller seg dermed fra den generelle ordningen etter folketrygdloven der permisjonen er
tredelt med en mødrekvote, en fedrekvote og en del som kan fordeles mellom foreldrene.
Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om det bør innføres en tilsvarende
tredeling ved permisjon fra introduksjonsordningen.
Fylkesmannens kommentarer:
Fylkesmannen i Innlandet mener at reglene her bør følge regelverket ellers for permisjoner ved fødsel og adopsjon i samfunnet. Vi ser ingen grunner for at det skal være andre regler for denne gruppen. De bør også nyte godt av fleksibiliteten ved en tredeling av kvoten, sett i forhold til gjennomføring av introduksjonsprogram, norskopplæring og praksis.
Norskmål for deltagere som går i grunnskole (punkt 11.3.2 )
Det foreslås å forskriftsfeste veiledende minimumsnivåer for ulike grupper deltagere, med
utgangspunkt i utdanningsbakgrunn. Minimumsnivået utgjør deltagerens norskmål. For
deltagere som går i videregående opplæring foreslås det at norskmålet skal være å bestå
faget norsk. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om de som går i grunnskole
bør ha som norskmål å oppnå standpunktkarakter 2 eller høyere i faget norsk eller om de
bør få fastsatt sitt mål etter det felles europeiske rammeverket for språk.
Fylkesmannen i landet har ingen kommentarer til dette punktet.
Kompetansekrav for lærere (14.3.2.)
Departementet foreslår å forskriftsfeste innholdet i kompetansekravet for lærere i norsk
som er foreslått i integreringsloven og har vurdert hvilke av kompetansekravene etter
forskrift til opplæringsloven som bør gjelde. Det er varierende hvor relevante de
alternative kravene er for de som skal undervise i norsk etter integreringsloven, men det er
ikke foreslått å differensiere mellom de ulike lærerutdanningene, se drøfting i punkt
14.3.2. Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette og på hvilke utdanninger
som bør være tilstrekkelig for å gi norskopplæring dersom ikke alle alternativene i
forskrift til opplæringsloven kapittel 14 anses tilstrekkelige. Departementet ber også om høringsinstansenes syn på den valgte reguleringsteknikken, der det henvises til kravene i forskrift til opplæringsloven framfor å gjenta kravene i forskrift til integreringsloven.
Fylkesmannens kommentarer:
Fylkesmannen støtter forslaget om at det ikke differensieres mellom de ulike lærerutdanningene.
Vi støtter den valgte reguleringsteknikken med henvisning til krav i forskrift til opplæringsloven.
Denne reguleringsteknikken brukes en del i friskoleloven med henvisninger til opplæringsloven.
Hvordan fylkeskommunen skal registrere opplysninger om karriereveiledning og fravær,
Departementet foreslår at fylkeskommunen skal registrere personopplysninger om
gjennomført karriereveiledning og om fravær for deltagere som går i videregående
opplæring som sitt introduksjonsprogram. Det er flere alternativer for hvordan disse
opplysningene kan registreres slik at de tilflyter kommunene og IMDi, for eksempel
registrering manuelt i NIR, registrering direkte i kommunenes fagsystemer eller
registrering i egne systemer og deretter overføring eller rapportering til NIR eller
kommunenes fagsystemer. Departementet ber om høringsinstansenes syn på hvordan fylkeskommunen bør registrere disse personopplysningene.
Fylkesmannen i landet har ingen kommentarer til dette punktet.
Hvorvidt det fortsatt skal registreres opplysninger om antall gjennomførte timer
opplæring i norsk (15.3.1)
I integreringsloven er det foreslått å erstatte introduksjonslovens krav om å ha
gjennomført et visst antall timer opplæring i norsk med krav om at deltageren skal oppnå
et minimumsnivå i norsk. Endringen fikk bred støtte i høringen og innebærer at det ikke
lenger er et timeantall som skal oppfylles for de som har rett og plikt til opplæring.
Departementet ber om høringsinstansenes syn på hvorvidt det likevel fortsatt bør
registreres opplysninger om antall gjennomførte timer opplæring i norsk når opplæringen
tar utgangspunkt i at deltageren skal oppnå et minimumsnivå i norsk og i så fall med
Fylkesmannens kommentarer:
Fylkesmannen i Innlandet er positiv til at det fortsatt registreres opplysninger om antall gjennomførte timer i opplæring i norsk. Det vil gi fortsatt muligheter for å vurdere progresjonen og nivået til en deltaker i forhold til hvor mange timer opplæring vedkommende har hatt. Og dessuten gi grunnlag for å revurdere og endre opplegget for norskopplæringen.
Aasa Gjestvang (e.f.)
Dokumentet er elektronisk godkjent
Det stilles spørsmål ved hvorfor så mye av reguleringen på integreringsområdet skal fastsettes i forskrift og ikke i selve integreringsloven. Vi merker oss at det er tatt forbehold om at integrerings-loven trer i kraft fom. 01.01.2021 for at forskriften også skal gjelde fra det tidspunktet.
Særlige spørsmål til høringsinstansene
Departementet ser behov for å stille noen særlige spørsmål til høringsinstansene. Dette
gjelder følgende temaer:
Kompetansekartlegging (punkt 5.3)
Bestemmelsen om kompetansekartlegging i forslaget til integreringslov inneholder en
hjemmel for departementet til å gi forskrift om hvilke opplysninger som kan kartlegges.
Departementet har nevnt noen eksempler på aktuelle opplysninger i punkt 5.3, men ber
om høringsinstansenes syn på om det er andre forhold som vil være relevante, og om
forholdene bør forskriftsfestes.
Fylkesmannens kommentarer:
Fylkesmannen i Innlandet mener ikke at disse forholdene bør forskriftsfestes, en slik regulering vil kunne bli for strengt og avgrensende i denne sammenhengen. Det vil være mer fornuftig med en god veileder som gir et godt grunnlag for hva som bør kartlegges. I tillegg vil det være sentralt at de som skal kartlegge har gode verktøy/metoder for kartlegging. Det vil gi et bedre grunnlag for kartleggingsarbeidet, likeverdig behandling og bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. Vi har ikke noen forslag til andre forhold som er relevante i kompetanse-kartleggingen.
Permisjon ved fødsel og adopsjon (punkt 7.3)
Det foreslås å videreføre permisjonsregelverket slik det følger av introduksjonsloven med
forskrifter. Permisjonsordningen ved fødsel og adopsjon er todelt mellom mor og far, og
skiller seg dermed fra den generelle ordningen etter folketrygdloven der permisjonen er
tredelt med en mødrekvote, en fedrekvote og en del som kan fordeles mellom foreldrene.
Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om det bør innføres en tilsvarende
tredeling ved permisjon fra introduksjonsordningen.
Fylkesmannens kommentarer:
Fylkesmannen i Innlandet mener at reglene her bør følge regelverket ellers for permisjoner ved fødsel og adopsjon i samfunnet. Vi ser ingen grunner for at det skal være andre regler for denne gruppen. De bør også nyte godt av fleksibiliteten ved en tredeling av kvoten, sett i forhold til gjennomføring av introduksjonsprogram, norskopplæring og praksis.
Norskmål for deltagere som går i grunnskole (punkt 11.3.2 )
Det foreslås å forskriftsfeste veiledende minimumsnivåer for ulike grupper deltagere, med
utgangspunkt i utdanningsbakgrunn. Minimumsnivået utgjør deltagerens norskmål. For
deltagere som går i videregående opplæring foreslås det at norskmålet skal være å bestå
faget norsk. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om de som går i grunnskole
bør ha som norskmål å oppnå standpunktkarakter 2 eller høyere i faget norsk eller om de
bør få fastsatt sitt mål etter det felles europeiske rammeverket for språk.
Fylkesmannen i landet har ingen kommentarer til dette punktet.
Kompetansekrav for lærere (14.3.2.)
Departementet foreslår å forskriftsfeste innholdet i kompetansekravet for lærere i norsk
som er foreslått i integreringsloven og har vurdert hvilke av kompetansekravene etter
forskrift til opplæringsloven som bør gjelde. Det er varierende hvor relevante de
alternative kravene er for de som skal undervise i norsk etter integreringsloven, men det er
ikke foreslått å differensiere mellom de ulike lærerutdanningene, se drøfting i punkt
14.3.2. Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette og på hvilke utdanninger
som bør være tilstrekkelig for å gi norskopplæring dersom ikke alle alternativene i
forskrift til opplæringsloven kapittel 14 anses tilstrekkelige. Departementet ber også om høringsinstansenes syn på den valgte reguleringsteknikken, der det henvises til kravene i forskrift til opplæringsloven framfor å gjenta kravene i forskrift til integreringsloven.
Fylkesmannens kommentarer:
Fylkesmannen støtter forslaget om at det ikke differensieres mellom de ulike lærerutdanningene.
Vi støtter den valgte reguleringsteknikken med henvisning til krav i forskrift til opplæringsloven.
Denne reguleringsteknikken brukes en del i friskoleloven med henvisninger til opplæringsloven.
Hvordan fylkeskommunen skal registrere opplysninger om karriereveiledning og fravær,
Departementet foreslår at fylkeskommunen skal registrere personopplysninger om
gjennomført karriereveiledning og om fravær for deltagere som går i videregående
opplæring som sitt introduksjonsprogram. Det er flere alternativer for hvordan disse
opplysningene kan registreres slik at de tilflyter kommunene og IMDi, for eksempel
registrering manuelt i NIR, registrering direkte i kommunenes fagsystemer eller
registrering i egne systemer og deretter overføring eller rapportering til NIR eller
kommunenes fagsystemer. Departementet ber om høringsinstansenes syn på hvordan fylkeskommunen bør registrere disse personopplysningene.
Fylkesmannen i landet har ingen kommentarer til dette punktet.
Hvorvidt det fortsatt skal registreres opplysninger om antall gjennomførte timer
opplæring i norsk (15.3.1)
I integreringsloven er det foreslått å erstatte introduksjonslovens krav om å ha
gjennomført et visst antall timer opplæring i norsk med krav om at deltageren skal oppnå
et minimumsnivå i norsk. Endringen fikk bred støtte i høringen og innebærer at det ikke
lenger er et timeantall som skal oppfylles for de som har rett og plikt til opplæring.
Departementet ber om høringsinstansenes syn på hvorvidt det likevel fortsatt bør
registreres opplysninger om antall gjennomførte timer opplæring i norsk når opplæringen
tar utgangspunkt i at deltageren skal oppnå et minimumsnivå i norsk og i så fall med
Fylkesmannens kommentarer:
Fylkesmannen i Innlandet er positiv til at det fortsatt registreres opplysninger om antall gjennomførte timer i opplæring i norsk. Det vil gi fortsatt muligheter for å vurdere progresjonen og nivået til en deltaker i forhold til hvor mange timer opplæring vedkommende har hatt. Og dessuten gi grunnlag for å revurdere og endre opplegget for norskopplæringen.
Aasa Gjestvang (e.f.)
Dokumentet er elektronisk godkjent