Innspill til høring - Forskrift til integreringsloven
Fra Gran, Lunner og Jevaker voksenopplæring
Pkt 11.3.2 Norskmål for deltagere i grunnskole for voksne, språkmål i norskopplæringen
Høringsutkastet støtter forslaget om innføring av karakterkrav i norsk, karakter 2 eller bedre.
Vår erfaring fra grunnskoleopplæring for voksne har vist at nyankomne deltagere med rett til opplæring etter opplæringsloven (både ungdom og voksne), har hatt store utfordringer med å få karakteren 2 i læreplan i norsk for 10. trinn (for elever med norsk som morsmål) i løpet av kort tid.
Vi er nå en FVO-skole, og vi opplever at med læreplanen i «norsk for språklige minoriteter», så er målet om karakteren 2 mulig å nå.
Det betyr at et eventuelt nytt karakterkrav vil hindre elever/deltagere med å komme videre i sitt kvalifiseringsløp. Det er verdt å merke seg at mange etnisk norske unge/voksne ikke har karakteren 2 i norsk heller, men disse får likevel plass i videregående. De unge vil kunne oppnå gode norskferdigheter etter læreplan i grunnleggende norsk (for innvandrer med kort botid), men det kan per i dag ikke settes standpunkt etter denne læreplanen. Vi mener derfor at karakterkravet 2 i «morsmålsnorsk» er urimelig og at nyankomne flyktninger bør vurderes etter tilpasset læreplan, eller at karakterkravet frafaller.
Krav til norskmål B1 i alle ferdigheter
Forskermiljøer og fagmiljøer er samlet enige om at det er urealistisk at alle voksne vil kunne nå språkmålet B1 i norsk (men noen vil klare det). Voksne innvandrere er en heterogen gruppe med svært ulike forutsetninger for å lære. Det handler i liten grad om den enkeltes vilje til å lære, men om evnen og medbragt komeptanse/utdanning.
Språkkravet knyttet opp til sivile rettigheter og Utlendingsloven er problematisk. Det betyr at mange ikke vil få mulighet til statsborgerskap. Det slår uheldig ut i familier der i mange tilfeller kvinner (analfabeter), som ikke har fått mulighet til skolegang i hjemlandet, kan bli stående uten statsborgerskap og eksempelvis ikke kan reise tilbake til hjemlandet sitt sammen med andre familiemedlemmer.
Det er viktig at innvandrere lærer godt norsk, men kommunen må være oppmerksom på at dette språkmålet vil kreve at mange deltagere vil bruke mye lenger tid i norskopplæringen . Det innebærer at dagens norskopplæring som ifølge Beregningsutvalget er underfinansiert, vil bli ytterligere belastet. Hvordan skal lengre opplæringstid finansieres?
Kompetansekrav for lærer
Vi støtter forslaget om å innføre kometansekravet på 30 stp i norsk som andrespråk for lærere som underviser etter integreringsloven og opplæringsloven i kommunal voksenopplæring. Vi understreker at kravet også må gjelde for lærere i videregående skole som skal undervise alle innvandrere i alderen 16-24 år med minoritetsspråklig bakgrunn og for alle private tilbydere . Etter forslag til ny lov får fylkeskommunene ansvar for norskopplæring og videregående for alle innvandrere i aldersgruppen 20-24 år. Gruppa må sikres like god oppllæring som den får nå (alfabetisering, ulik progresjon, spesialundervisning)
Kap 3.3 Tilbud til ungdom i alderen 16-24 år
Fylkeskommunen får sannsynligvis overført ansvar for førstegangsopplæringen av alle innvandrere i alderen 19-24 år. Det er positivt at ungdom går sammen med jevnaldrende. Men en slik endring bør innebære at kompetansen i den kommunale voksenopplæringen overføres til vgs, slik at elevene/deltagerne får samme tilpassede opplæring som kommunen har tilbudt (alfabetisering, spesialundervisning, tilpasset grunnskoleopplæring). Dersom lærernes kompetanse og omfanget og kvaliteten på undervisningen ikke opprettholdes i vgs, vil dette kunne føre til økt drop out og en belastning på kommunenes sosialbudsjett.
Vi mener at innvandrere i alderen 20-24 år bør kunne få velge om de vil gå i voksenopplæringen eller i vgs. Mange har et etablert familieliv og økonomiske forpliktelser og vil finne seg bedre til rette sammen med voksne.
6.2.Standardiserte elementer (STI) i integreringsloven
Innføring av standardiserte elementer skal bidra til at introduksjonsprogrammet i kommunene blir likere. Vi støtter dette, men vi mener det vil føre til økte kostnader for kommunen. Vi er også imot den sterke detaljstyringen av innhold og timer. Vi har i dag egne familielæringskurs (ICDP) og kurs i livsmestring (Sjef i eget liv), som vi er godt fornøyde med. Vi er redd de nye standrad-kravene medføerer at vi må bytte ut tiltak som fungerer godt, fordi de nye kravene blir for snevre til å innlemme våre tiltak.
Vi er positive til kompetansekrav for lærere i norsk og samfunnskunnskap. Men vi mener videre at loven må følges opp av friske midler og egne krav/retningslinjer for fylkeskommunens ansvar.
Fra Gran, Lunner og Jevaker voksenopplæring
Pkt 11.3.2 Norskmål for deltagere i grunnskole for voksne, språkmål i norskopplæringen
Høringsutkastet støtter forslaget om innføring av karakterkrav i norsk, karakter 2 eller bedre.
Vår erfaring fra grunnskoleopplæring for voksne har vist at nyankomne deltagere med rett til opplæring etter opplæringsloven (både ungdom og voksne), har hatt store utfordringer med å få karakteren 2 i læreplan i norsk for 10. trinn (for elever med norsk som morsmål) i løpet av kort tid.
Vi er nå en FVO-skole, og vi opplever at med læreplanen i «norsk for språklige minoriteter», så er målet om karakteren 2 mulig å nå.
Det betyr at et eventuelt nytt karakterkrav vil hindre elever/deltagere med å komme videre i sitt kvalifiseringsløp. Det er verdt å merke seg at mange etnisk norske unge/voksne ikke har karakteren 2 i norsk heller, men disse får likevel plass i videregående. De unge vil kunne oppnå gode norskferdigheter etter læreplan i grunnleggende norsk (for innvandrer med kort botid), men det kan per i dag ikke settes standpunkt etter denne læreplanen. Vi mener derfor at karakterkravet 2 i «morsmålsnorsk» er urimelig og at nyankomne flyktninger bør vurderes etter tilpasset læreplan, eller at karakterkravet frafaller.
Krav til norskmål B1 i alle ferdigheter
Forskermiljøer og fagmiljøer er samlet enige om at det er urealistisk at alle voksne vil kunne nå språkmålet B1 i norsk (men noen vil klare det). Voksne innvandrere er en heterogen gruppe med svært ulike forutsetninger for å lære. Det handler i liten grad om den enkeltes vilje til å lære, men om evnen og medbragt komeptanse/utdanning.
Språkkravet knyttet opp til sivile rettigheter og Utlendingsloven er problematisk. Det betyr at mange ikke vil få mulighet til statsborgerskap. Det slår uheldig ut i familier der i mange tilfeller kvinner (analfabeter), som ikke har fått mulighet til skolegang i hjemlandet, kan bli stående uten statsborgerskap og eksempelvis ikke kan reise tilbake til hjemlandet sitt sammen med andre familiemedlemmer.
Det er viktig at innvandrere lærer godt norsk, men kommunen må være oppmerksom på at dette språkmålet vil kreve at mange deltagere vil bruke mye lenger tid i norskopplæringen . Det innebærer at dagens norskopplæring som ifølge Beregningsutvalget er underfinansiert, vil bli ytterligere belastet. Hvordan skal lengre opplæringstid finansieres?
Kompetansekrav for lærer
Vi støtter forslaget om å innføre kometansekravet på 30 stp i norsk som andrespråk for lærere som underviser etter integreringsloven og opplæringsloven i kommunal voksenopplæring. Vi understreker at kravet også må gjelde for lærere i videregående skole som skal undervise alle innvandrere i alderen 16-24 år med minoritetsspråklig bakgrunn og for alle private tilbydere . Etter forslag til ny lov får fylkeskommunene ansvar for norskopplæring og videregående for alle innvandrere i aldersgruppen 20-24 år. Gruppa må sikres like god oppllæring som den får nå (alfabetisering, ulik progresjon, spesialundervisning)
Kap 3.3 Tilbud til ungdom i alderen 16-24 år
Fylkeskommunen får sannsynligvis overført ansvar for førstegangsopplæringen av alle innvandrere i alderen 19-24 år. Det er positivt at ungdom går sammen med jevnaldrende. Men en slik endring bør innebære at kompetansen i den kommunale voksenopplæringen overføres til vgs, slik at elevene/deltagerne får samme tilpassede opplæring som kommunen har tilbudt (alfabetisering, spesialundervisning, tilpasset grunnskoleopplæring). Dersom lærernes kompetanse og omfanget og kvaliteten på undervisningen ikke opprettholdes i vgs, vil dette kunne føre til økt drop out og en belastning på kommunenes sosialbudsjett.
Vi mener at innvandrere i alderen 20-24 år bør kunne få velge om de vil gå i voksenopplæringen eller i vgs. Mange har et etablert familieliv og økonomiske forpliktelser og vil finne seg bedre til rette sammen med voksne.
6.2.Standardiserte elementer (STI) i integreringsloven
Innføring av standardiserte elementer skal bidra til at introduksjonsprogrammet i kommunene blir likere. Vi støtter dette, men vi mener det vil føre til økte kostnader for kommunen. Vi er også imot den sterke detaljstyringen av innhold og timer. Vi har i dag egne familielæringskurs (ICDP) og kurs i livsmestring (Sjef i eget liv), som vi er godt fornøyde med. Vi er redd de nye standrad-kravene medføerer at vi må bytte ut tiltak som fungerer godt, fordi de nye kravene blir for snevre til å innlemme våre tiltak.
Vi er positive til kompetansekrav for lærere i norsk og samfunnskunnskap. Men vi mener videre at loven må følges opp av friske midler og egne krav/retningslinjer for fylkeskommunens ansvar.