ICDP Norge takker for muligheten for å komme med en høringsuttalelse til forslaget til forskrift til integreringsloven. Vi vil også benytte anledningen til å igjen berømme fokuset i loven på å gjøre foreldreveiledningen obligatorisk i introduksjonsprogrammet. Foreldre er en nøkkel til neste generasjons integrering.
Samtidig vil ICDP Norge, for virkelig å kunne nå lovens viktige formål om «å skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst og dermed fremme integrering i Norge», i vårt innspill fremheve to elementer:
· Det første elementet er at vi mener at man med små justeringer i teksten kan øke bevisstheten om hva som skal til for å skape sann og bærekraftig endring hos foreldre som skal integreres i samfunnet, og dermed forbedre effekten av forskriften.
· Det andre punktet er en bekymring knyttet til det dårlige ryktet som dessverre barnevernet har fått blant flykninger og andre innvandrere. Kan det vise seg å være en akilleshæl for å få til god integrering?
1. Hva skal til for å skape sann og bærekraftig endring?
ICDP Norge opplever at loven og forskriftens tekst med fordel kunne løftet seg fra en litt mekanisk ordlyd. Den tar i litt for liten grad innover seg at for å nå lovens formål må våre nye landsmenn oppleve at «systemet» og «samfunnet» faktisk ønsker at de skal bli trygge . Her viser endringsteorier at det ikke holder, slik forskriften antyder, med bare « kunnskap om oppvekst i Norge». Endring krever en prosess der det gis tid og refleksjon til at følelsene, tankene og adferden kommer i takt med hverandre. Det krever at menneskene i systemet respekterer deres bakgrunn, er nysgjerrige på deres ressurser og forstår hvilken effekt tapet og stresset gjør på dem. Samtidig er det naturligvis riktig at det å få kunnskap om og bli eksponert for den norske virkeligheten er vesentlig for å starte den krevende prosessen med å bli integrert. Dette er en prosess som går gjennom stadier av ulik lengde avhengig av mange faktorer. Det første tiden er man fylt av håp (Fun), før man ser alt man vil ta avstand fra i den norske kulturen (Flight), før man så kjemper seg til å akseptere og forstå (Fight), og hvor man til slutt forhåpentligvis føler seg mer og mer hjemme (Fit).
Som forskriftens forarbeid tydeliggjør, har ICDP som universalprogram med 30 års implementeringserfaring i diverse kulturer i Norge og verden, nettopp tatt innover seg disse forholdene, og har dokumentert effekt av hva som bringer sann endring. Vi vil derfor støtte økte ressurser til fortsatt implementering av programmet gjennom norske offentlige instanser som BUFdir, Spisskompetansemiljøet for foreldreveilednings program i BUFetat, IMDi, kommuner etc, slik forskriftene viser til.
En vurdering vi har gjort, i lys av prosessene som beskrevet over, er om forslaget med å gi et foreldreveiledningsprogram «så raskt som mulig» kan vise seg å være kontraproduktivt. En mer ideell modell ville kunne være at grunntenkningen legges inn som en mindre komponent i Livsmestringskurset, og at man deretter etter en tid på 3-6 måneder gir et fullverdig universelt foreldreveiledningsprogram slik det foreskrives. Dette ville kunne øke internaliseringseffekten av programmet. ICDP Norge foreslår å legge inn at man tester ut når et foreldreveiledningsprogram vil kunne gi best effekt.
ICDP Norge vil med denne bakgrunn foreslå følgende konkrete endringer i forskriftens tekst:
· § 3, 1. ledd, 1. bokstav endres til: «Kurs i foreldreveiledning skal gi informasjon om norsk oppdragerpraksis, og samtidig reflektere over styrkene i foreldrenes egen praksis, for dermed å skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst og dermed fremme god integrering i Norge».
· § 3, 3. ledd endres til:
Foreldreveiledningen skal fremme et godt og stimulerende samspill mellom omsorgsgiver og barnet gjennom:
a) Å fremme et positivt syn på barnet.
b) Empatisk identifikasjon med barnet og tilpasse av omsorg en til barnets behov.
c) Positiv utvikling av det følelsesmessige forholdet mellom omsorgsgiver og barnet.
d) Å utvikle foreldrenes evne til å støtte og øke barnets forståelse av verden.
e) Regulering og grensesetting ved å gi barnet gradert støtte til å utvikle selvkontroll og forutse konsekvenser .
f) Å drøfte konsekvensene for barnet av negativ sosial kontroll og ulike former for vold i nære relasjoner, inkludert tvangsekteskap og kjønnslemlestelse samt helserisikoen ved å få barn med nært beslektede personer.
· ICDP Norge gir vår fulle støtte til § 3 2. ledd og §3 5. ledd.
2. Barnevernets rykte i innvandrermiljøene
Det andre punktet er en bekymring som ikke er omtalt i loven eller forskriften, men som kan vise seg å være en akilleshæl for integrering av familier som har fått for lite oppmerksomhet. Vi oppfordrer derfor til å se nærmere på flykningers og innvandrers forhold til barnevernet, da vi tror de negative ryktene kan undergrave flere andre gode tiltak. Her ønsker ICDP Norge å tilby vår kompetanse som sparringspartner for det offentlige for å se på hvordan man kan kontre noen av disse potensielle negative ringvirkningene.
Med dette takker vi igjen for muligheten og tilbyr vårt fortsatte samarbeid når forskriftene skal implementeres.
Styreleder ICDP Norge
Samtidig vil ICDP Norge, for virkelig å kunne nå lovens viktige formål om «å skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst og dermed fremme integrering i Norge», i vårt innspill fremheve to elementer:
· Det første elementet er at vi mener at man med små justeringer i teksten kan øke bevisstheten om hva som skal til for å skape sann og bærekraftig endring hos foreldre som skal integreres i samfunnet, og dermed forbedre effekten av forskriften.
· Det andre punktet er en bekymring knyttet til det dårlige ryktet som dessverre barnevernet har fått blant flykninger og andre innvandrere. Kan det vise seg å være en akilleshæl for å få til god integrering?
1. Hva skal til for å skape sann og bærekraftig endring?
ICDP Norge opplever at loven og forskriftens tekst med fordel kunne løftet seg fra en litt mekanisk ordlyd. Den tar i litt for liten grad innover seg at for å nå lovens formål må våre nye landsmenn oppleve at «systemet» og «samfunnet» faktisk ønsker at de skal bli trygge . Her viser endringsteorier at det ikke holder, slik forskriften antyder, med bare « kunnskap om oppvekst i Norge». Endring krever en prosess der det gis tid og refleksjon til at følelsene, tankene og adferden kommer i takt med hverandre. Det krever at menneskene i systemet respekterer deres bakgrunn, er nysgjerrige på deres ressurser og forstår hvilken effekt tapet og stresset gjør på dem. Samtidig er det naturligvis riktig at det å få kunnskap om og bli eksponert for den norske virkeligheten er vesentlig for å starte den krevende prosessen med å bli integrert. Dette er en prosess som går gjennom stadier av ulik lengde avhengig av mange faktorer. Det første tiden er man fylt av håp (Fun), før man ser alt man vil ta avstand fra i den norske kulturen (Flight), før man så kjemper seg til å akseptere og forstå (Fight), og hvor man til slutt forhåpentligvis føler seg mer og mer hjemme (Fit).
Som forskriftens forarbeid tydeliggjør, har ICDP som universalprogram med 30 års implementeringserfaring i diverse kulturer i Norge og verden, nettopp tatt innover seg disse forholdene, og har dokumentert effekt av hva som bringer sann endring. Vi vil derfor støtte økte ressurser til fortsatt implementering av programmet gjennom norske offentlige instanser som BUFdir, Spisskompetansemiljøet for foreldreveilednings program i BUFetat, IMDi, kommuner etc, slik forskriftene viser til.
En vurdering vi har gjort, i lys av prosessene som beskrevet over, er om forslaget med å gi et foreldreveiledningsprogram «så raskt som mulig» kan vise seg å være kontraproduktivt. En mer ideell modell ville kunne være at grunntenkningen legges inn som en mindre komponent i Livsmestringskurset, og at man deretter etter en tid på 3-6 måneder gir et fullverdig universelt foreldreveiledningsprogram slik det foreskrives. Dette ville kunne øke internaliseringseffekten av programmet. ICDP Norge foreslår å legge inn at man tester ut når et foreldreveiledningsprogram vil kunne gi best effekt.
ICDP Norge vil med denne bakgrunn foreslå følgende konkrete endringer i forskriftens tekst:
· § 3, 1. ledd, 1. bokstav endres til: «Kurs i foreldreveiledning skal gi informasjon om norsk oppdragerpraksis, og samtidig reflektere over styrkene i foreldrenes egen praksis, for dermed å skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst og dermed fremme god integrering i Norge».
· § 3, 3. ledd endres til:
Foreldreveiledningen skal fremme et godt og stimulerende samspill mellom omsorgsgiver og barnet gjennom:
a) Å fremme et positivt syn på barnet.
b) Empatisk identifikasjon med barnet og tilpasse av omsorg en til barnets behov.
c) Positiv utvikling av det følelsesmessige forholdet mellom omsorgsgiver og barnet.
d) Å utvikle foreldrenes evne til å støtte og øke barnets forståelse av verden.
e) Regulering og grensesetting ved å gi barnet gradert støtte til å utvikle selvkontroll og forutse konsekvenser .
f) Å drøfte konsekvensene for barnet av negativ sosial kontroll og ulike former for vold i nære relasjoner, inkludert tvangsekteskap og kjønnslemlestelse samt helserisikoen ved å få barn med nært beslektede personer.
· ICDP Norge gir vår fulle støtte til § 3 2. ledd og §3 5. ledd.
2. Barnevernets rykte i innvandrermiljøene
Det andre punktet er en bekymring som ikke er omtalt i loven eller forskriften, men som kan vise seg å være en akilleshæl for integrering av familier som har fått for lite oppmerksomhet. Vi oppfordrer derfor til å se nærmere på flykningers og innvandrers forhold til barnevernet, da vi tror de negative ryktene kan undergrave flere andre gode tiltak. Her ønsker ICDP Norge å tilby vår kompetanse som sparringspartner for det offentlige for å se på hvordan man kan kontre noen av disse potensielle negative ringvirkningene.
Med dette takker vi igjen for muligheten og tilbyr vårt fortsatte samarbeid når forskriftene skal implementeres.
Styreleder ICDP Norge