Unios h ø ringssvar – forslag til forskrift til integreringsloven
Unio viser til invitasjon til å komme med innspill til ovennevnte høring (epost datert 26. juni 2020).
Unio har følgende hovedbudskap til utformingen av forskrift:
1. Opplæring etter integreringsloven må stille krav til godkjent lærerutdanning.
2. Unio støtter forslag om overgang fra fastsatt timeantall til målsetting om minimumsnivå i norsk.
3. Unio støtter rammene rundt kompetansekartleggingsforslaget.
4. Vellykket integrering forutsetter kvalifiserte ansatte i hele integreringsløpet. Utover pedagogisk kompetanse, løftes utfordringer knyttet til helsefaglig kompetanse og kvalifiserte tolker.
5. Forslagene som ligger i forskriften, forutsetter ressurstilførsel.
Unios høringssvar er basert på medlemsforbunds innspill. For utdyping og kommentarer til de enkelte bestemmelsene i forskriften, viser Unio til Utdanningsforbundet og Norsk sykepleierforbunds høringssvar.
1 Kompetansekrav for l æ rere
I høring til ny integreringslov framhevet Unio at alle barn, unge og voksne skal ha rett undervisning fra lærer med godkjent lærerutdanning . Unio mener at kravet om godkjent lærerutdanning, slik det er formulert i forskrift til opplæringsloven er godt.
Godkjent lærerutdanning er relevant også når det gjelder å undervise voksne innvandrere. Kompetansekravet er følgelig relevant i kvalifiserende opplæringsløp innen rammen av introduksjonsloven og introduksjonsprogrammet.
Kompetanseforskriften omtaler lærerutdanning for de ulike skoletrinn. For den voksne elevgruppa som skal få opplæring med hjemmel i integreringsloven vil det være naturlig å legge til grunn de samme bestemmelsene, som gjelder for lærerkompetanse på ungdomstrinnet og i den videregående skolen.
Unio er positiv til forslaget om at lærerne i tillegg skal ha 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Norsk som andrespråk alene dekker imidlertid ikke de sammensatte utfordringene man har i voksenopplæringen. Andre kompetansebehov kan være spesialpedagogikk, alfabetiseringskunnskap, interkulturell kompetanse med mer.
2 Minimumsniv å i norsk
Unio støtter forslaget om å gå bort fra antall timer norskopplæring og i stedet fremme en innretting mot oppnådd minimumsnivå. Det kan bety færre timer for enkelte, men Unio mener det er sannsynlig at det totale antall timer vil øke. For å oppnå målsetting knyttet til norsknivå, forutsettes det ressurstilførsel.
Unio støtter endringen om å tilby kvalifiserende utdanning for nyankomne, og da er det også viktig at videregående opplæring i fylkeskommunene blir satt i stand til å imøtekomme denne elevgruppas opplæringsbehov. Opplæringslovens bestemmelse i dag, §3-1 sjuende ledd om å tilby annen opplæring dersom en elev eller lærling m.fl. har særlige vansker med å følge opplæringen, må nyttes.
3 Kompetansekartlegging
I realkompetanse inngår også uformelt arbeidet. Ettersom kvinners uformelle kompetanse har en tendens til å usynlig gjøres og/eller underkjennes i kompetansekartlegging, minner Unio om at det er særlig viktig å bringe likestillingsperspektiv inn i kartleggingen.
Ut over dette, mener Unio at den foreslåtte kompetansekartleggingen er tilstrekkelig. Foreslåtte temaene som skal kartlegges, bør stå som eksempler i forskriften. Det vil i mange tilfeller være behov for senere kartlegginger for å justere og rette opp pga. tolkefeil og misforståelser.
4 Kvalifiserte ansatte i hele integreringsl ø pet
Utover særlig vektlegging av pedagogisk utdanning, mener Unio at vellykket integrering forutsetter kvalifiserte ansatte og koordinert arbeid mellom profesjoner i hele integreringsløpet.
Høringsnotatet har mangler knyttet til helseutfordringer og helsefaglig kompetanse. Dette gjelder også samarbeid mellom opplæringstilbud og helsetjeneste.
Videre er det en svakhet at utfordringene knyttet til tolkehjelp knyttes opp mot tolkeloven som ikke er vedtatt. Kvalifiserte tolker er sentrale aktører for vellykket integrering i alle ledd. Unio mener følgelig at rettigheter- og tilbud knyttet til kvalifisert tolkehjelp bør inn i forskrift.
5 Ø konomiske og administrative konsekvenser
Det er god samfunnsøkonomi å tilby gode, individuelt tilpassede tjenester etter integreringsloven. Individuell tilpasning er mer ressurskrevende enn gruppetilbud. I dag registrerer vi en tendens til «kostnadseffektive gruppetilbud». Unio mener at vellykket dreining mot reelle individuelt tilpassede tjenester krever ressurstilførsel.
Unio viser til invitasjon til å komme med innspill til ovennevnte høring (epost datert 26. juni 2020).
Unio har følgende hovedbudskap til utformingen av forskrift:
1. Opplæring etter integreringsloven må stille krav til godkjent lærerutdanning.
2. Unio støtter forslag om overgang fra fastsatt timeantall til målsetting om minimumsnivå i norsk.
3. Unio støtter rammene rundt kompetansekartleggingsforslaget.
4. Vellykket integrering forutsetter kvalifiserte ansatte i hele integreringsløpet. Utover pedagogisk kompetanse, løftes utfordringer knyttet til helsefaglig kompetanse og kvalifiserte tolker.
5. Forslagene som ligger i forskriften, forutsetter ressurstilførsel.
Unios høringssvar er basert på medlemsforbunds innspill. For utdyping og kommentarer til de enkelte bestemmelsene i forskriften, viser Unio til Utdanningsforbundet og Norsk sykepleierforbunds høringssvar.
1 Kompetansekrav for l æ rere
I høring til ny integreringslov framhevet Unio at alle barn, unge og voksne skal ha rett undervisning fra lærer med godkjent lærerutdanning . Unio mener at kravet om godkjent lærerutdanning, slik det er formulert i forskrift til opplæringsloven er godt.
Godkjent lærerutdanning er relevant også når det gjelder å undervise voksne innvandrere. Kompetansekravet er følgelig relevant i kvalifiserende opplæringsløp innen rammen av introduksjonsloven og introduksjonsprogrammet.
Kompetanseforskriften omtaler lærerutdanning for de ulike skoletrinn. For den voksne elevgruppa som skal få opplæring med hjemmel i integreringsloven vil det være naturlig å legge til grunn de samme bestemmelsene, som gjelder for lærerkompetanse på ungdomstrinnet og i den videregående skolen.
Unio er positiv til forslaget om at lærerne i tillegg skal ha 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Norsk som andrespråk alene dekker imidlertid ikke de sammensatte utfordringene man har i voksenopplæringen. Andre kompetansebehov kan være spesialpedagogikk, alfabetiseringskunnskap, interkulturell kompetanse med mer.
2 Minimumsniv å i norsk
Unio støtter forslaget om å gå bort fra antall timer norskopplæring og i stedet fremme en innretting mot oppnådd minimumsnivå. Det kan bety færre timer for enkelte, men Unio mener det er sannsynlig at det totale antall timer vil øke. For å oppnå målsetting knyttet til norsknivå, forutsettes det ressurstilførsel.
Unio støtter endringen om å tilby kvalifiserende utdanning for nyankomne, og da er det også viktig at videregående opplæring i fylkeskommunene blir satt i stand til å imøtekomme denne elevgruppas opplæringsbehov. Opplæringslovens bestemmelse i dag, §3-1 sjuende ledd om å tilby annen opplæring dersom en elev eller lærling m.fl. har særlige vansker med å følge opplæringen, må nyttes.
3 Kompetansekartlegging
I realkompetanse inngår også uformelt arbeidet. Ettersom kvinners uformelle kompetanse har en tendens til å usynlig gjøres og/eller underkjennes i kompetansekartlegging, minner Unio om at det er særlig viktig å bringe likestillingsperspektiv inn i kartleggingen.
Ut over dette, mener Unio at den foreslåtte kompetansekartleggingen er tilstrekkelig. Foreslåtte temaene som skal kartlegges, bør stå som eksempler i forskriften. Det vil i mange tilfeller være behov for senere kartlegginger for å justere og rette opp pga. tolkefeil og misforståelser.
4 Kvalifiserte ansatte i hele integreringsl ø pet
Utover særlig vektlegging av pedagogisk utdanning, mener Unio at vellykket integrering forutsetter kvalifiserte ansatte og koordinert arbeid mellom profesjoner i hele integreringsløpet.
Høringsnotatet har mangler knyttet til helseutfordringer og helsefaglig kompetanse. Dette gjelder også samarbeid mellom opplæringstilbud og helsetjeneste.
Videre er det en svakhet at utfordringene knyttet til tolkehjelp knyttes opp mot tolkeloven som ikke er vedtatt. Kvalifiserte tolker er sentrale aktører for vellykket integrering i alle ledd. Unio mener følgelig at rettigheter- og tilbud knyttet til kvalifisert tolkehjelp bør inn i forskrift.
5 Ø konomiske og administrative konsekvenser
Det er god samfunnsøkonomi å tilby gode, individuelt tilpassede tjenester etter integreringsloven. Individuell tilpasning er mer ressurskrevende enn gruppetilbud. I dag registrerer vi en tendens til «kostnadseffektive gruppetilbud». Unio mener at vellykket dreining mot reelle individuelt tilpassede tjenester krever ressurstilførsel.