Dato: 22.04.2025 Svartype: Med merknad Romano kher, Kirkens bymisjon Ryenstubben 2B 0679 Oslo Oslo 22.04.2025 Høringsinnspill fra Romano kher på Norges sjette periodiske rapport om gjennomføringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Romano kher takker for muligheten til å komme med høringssvar. Vi vil komme tilbake med mer omfattende innspill i en skyggerapport etter levering av Norges rapportering 1. juli. Anbefaling 65: Den rådgivende komité oppfordrer myndighetene til å etablere en dialog med representanter for nasjonale minoriteter og samene om hva slags likestillingsdata som trengs for å utarbeide målrettede tiltak, og hvilke metoder som er hensiktsmessige for å samle inn slike data. Svar: Ikke relevant. Romano khers kommentar: Vi savner en begrunnelse for hvorfor dette ikke er relevant og for hvem. For svært mange romer er dette i høyeste grad relevant. Anbefaling 136: Den rådgivende komité oppfordrer myndighetene på det sterkeste til å intensivere arbeidet mot intoleranse og for interkulturell dialog. Tiltak bør primært rettes mot personer som tilhører majoriteten, samt samene, de nasjonale minoritetene og andre grupper, inkludert muslimer og innvandrere, og bør også søke å øke bevisstheten om samene og nasjonale minoriteter. Anbefaling 215: Den rådgivende komité oppfordrer myndighetene til å ta aktive skritt for å øke bevisstheten i samfunnet om nasjonale minoriteter og samene, for eksempel ved å utvide veiviserordningen til andre nasjonale minoriteter, og samtidig samarbeide med nasjonale minoriteter og samene, samt lærere og skoler, for å sikre at eksisterende læreplaner, planer og ressurser gjennomføres i praksis. Den oppfordrer dem også til å sikre at disse tiltakene effektivt øker kunnskapen om nasjonale minoriteters og samenes kultur, historie, språk og religion. Romano khers kommentar: Som svar på anbefaling 136 nevnes samiske og jødiske veivisere. Her og/eller som svar på anbefaling 215 kunne det være på plass å nevne at Romano kher med støtte fra Kulturdirektoratet høsten 2024 startet et pilotprosjekt med inspirasjon fra samiske og jødiske veivisere, hvor unge romer tar et ettårig kurs som skal kvalifisere dem til å jobbe som formidlere av romsk historie og identitet, først og fremst overfor skoleelever. Anbefaling 148: Den rådgivende komité oppfordrer myndighetene til å utarbeide og vedta en handlingsplan for å bekjempe antisiganisme i nært samarbeid med romene og romanifolket/taterne og med de ikke-norske romene der dette er aktuelt. Planen bør også omfatte antinomadisme. Myndighetene bør på dette grunnlaget samle inn data om forbrytelser der motivet er antisiganisme, og sørge for at påståtte lovbrudd umiddelbart og effektivt etterforskes og, eventuelt, straffeforfølges og sanksjoneres. Tiltakene i handlingsplanen bør evalueres med jevne mellomrom i tett samarbeid med de berørte minoritetene. Svar: Regjeringen la i november 2023 fram en handlingsplan mot rasisme og diskriminering for perioden 2024-2027. Handlingsplanen omfatter alle grupper og har særlige tiltak for arbeidslivet og for unge. Representanter for romer har fremmet krav om en egen handlingsplan mot antisiganisme. Romer i Norge er en liten minoritet og vurderingen er at den mest effektive innsatsen mot antisiganisme er innenfor rammen av regjeringens helhetlige og målrettete innsats mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Romano khers kommentar: Vi er ikke enige i denne vurderingen. Ikke bare representanter for romer har fremmet krav om handlingsplan, men også Taternes landsforening. Både romani/tatere og romer rammes av antisiganisme. Også andre romer i Norge, som ikke defineres som tilhørende den nasjonale minoriteten romer rammes. Det er derfor ikke slik at antallet personer som rammes av antisiganisme i Norge er lite. I likhet med antisemittisme og muslimhat er antisiganisme et problem for samfunnet som helhet. Det er godt dokumentert at romer er blant minoritetene nordmenn har mest fordommer mot. I likhet med antisemittismen er antisiganismen en egen form for rasisme, med dype historiske røtter. Den rammer annerledes og det er derfor nødvendig med spissede tiltak. Anbefaling 156: Den rådgivende komité oppfordrer myndighetene til å øke antallet romkontakter og til å styrke disse personenes mandat som et ledd i politiets nye handlingsplan for mangfold, dialog og tillit. Myndighetene bør også snarest sørge for at politifolk får bedre opplæring om nasjonale minoriteter, spesielt romene. I tillegg bør man pleie kontakten med de berørte minoritetene for å sikre samarbeid med dem og gjøre dem mer bevisste på tilgjengelige rettsmidler. Svaret inneholder blant annet følgende: I 2024 ble det reist bekymringer om politiets opprettelse av en oversikt over personer fra rommiljøet, som ble gjort i forbindelse med spesifikke kriminelle etterforskninger og kun for kriminalitetsforebyggende formål. Datatilsynet gjennomgikk saken og konkluderte med at deres undersøkelser ikke avdekket noen behandling av personopplysninger i strid med politiregisterloven. Tilsynet anså det som klart at loven gir et rettslig grunnlag for oversikten, og det ble spesielt understreket at utgangspunktet hadde vært straffbare handlinger og konkrete etterforskningskomplekser. Det er imidlertid forstått at denne saken har vært utfordrende for rommiljøet, uavhengig av lovlighetsvurderingen. Romano khers kommentar: Vi anser at vi ikke kan konkludere endelig med at registeret ble opprettet i forbindelse med spesifikke kriminelle aktiviteter og kun hadde kriminalitetsforebyggende formål. Det framstår ikke som om dette er noe Datatilsynet i sin svært korte begrunnelse har undersøkt grundig. Verken Øst politidistrikt eller Datatilsynet har drøftet hvorfor det tilsynelatende kun er romer som omfattes av registeret, samt at en meget stor andel av den nasjonale minoriteten romer tilsynelatende er omfattet av registeret. Romano kher er kjent med at personer av med romsk etnisitet som har kriminelle aktiviteter ofte eller alltid har kriminelle kontakter og samarbeid med personer uten romsk etnisitet, og det er derfor påfallende at man likevel har endt opp med et etnisk register. Et kjernepunkt må være at Datatilsynet har funnet det tilstrekkelig at formålet med registeret skal være «kriminalitetsbekjempelse/forebyggende arbeid», men uten å legge vekt på at resultatet uansett er blitt et etnisk register, og uten en nærmere vurdering av hvor langt slike formål i så fall rekker for å utarbeide registre. Vi mener at en slik vurdering i mye større grad burde ha omfattet generelle spørsmål om vern av privatlivet og menneskerettigheter. Personers etniske identitet omfattes av EMK artikkel 8, profilering på etnisk grunnlag og spørsmål om diskriminering – både etter EMK og norsk rett. Disse prinsippene må ha betydning både ved forståelsen av politiregisterloven, og er dessuten selvstendige rettsgrunnlag. Slike vurderinger er ikke foretatt i Datatilsynets vedtak. Anbefaling 157: Den rådgivende komité oppfordrer myndighetene til å samarbeide med romrepresentanter og -organisasjoner for å håndtere kjønnsbasert vold mot romkvinner på en ikke stigmatiserende måte. Svar: Gjennom EØS-samarbeidet bidrar Norge blant annet til å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i mottakerlandene, men samarbeidet gir ringvirkninger for arbeidet også i Norge. Rammene for samarbeidet bygger på Europarådets konvensjon om å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) og gir et godt kunnskapsgrunnlag for utvikling og gjennomføring av politikk både i mottakerlandene og i Norge. Blant annet ble det i 2023, under EØS-programvirksomheten i Bulgaria, utarbeidet en håndbok om hvordan en kan ivareta rettighetene og behovene til kvinner med rom-bakgrunn i arbeidet for å forebygge og bekjempe kjønnsbasert vold. Håndboken er en del av prosjektet «Forsterket innsats for å forebygge og bekjempe vold mot romkvinner og kvinner fra minoritetsgrupper som står overfor diskriminering, marginalisering og ekskludering.» Målet med prosjektet er å forbedre interseksjonelle tilnærminger for å forstå vold i hjemmet, og fremme rettighetene og behovene til romkvinner. Romano khers kommentar: Vi ønsker oss en nærmere redegjørelse av hvordan arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i EØS-samarbeidets mottakerland gir ringvirkninger for arbeidet også i Norge. Anbefaling 173: Den rådgivende komité oppfordrer myndighetene til å samarbeide med NRK, under hensyn til medienes frihet og NRKs redaksjonelle uavhengighet og med effektiv deltakelse fra disse minoritetene, for å øke tilbudet av kvalitetsstoff om og for nasjonale minoriteter, spesielt romer og romanifolk/tatere, herunder eventuelt på romanes og romani. I svaret står det blant annet: Språkoppdraget til NRK er styrket fra 2023 med et krav om å tilby innhold på nasjonale minoritetsspråk. Manglende normering og fastsatte standarder gjør det derfor vanskelig for NRK å lage innhold på romani og romanes. Romano khers kommentar: Vi er ikke enige i denne innvendingen, for selv om vi ikke har en formell normering/standardisering, har Språkrådet, Skolelosordningen, lingvist Rolf Theil og Romano kher samarbeidet om flere prosjekter hvor et viktig mål har vært å standardisere romanes i Norge, nemlig en ABC-bok (2021), en romanes-versjon av bildeordboken Bildetema (2025) og en grammatikkbok som pt er under utarbeidelse. Alle prosjektene har hatt relativt brede referansegrupper bestående av medlemmer av den norske nasjonale minoriteten romer. Det vil være fullt mulig for NRK å lage innhold ved hjelp av disse utgivelsene, sammen med utgivelser på og om valakisk romani fra andre land. Den norske rom-minoriteten tilhører et internasjonalt romsk samfunn, og deres variant av romanes ligner på og utvikler seg i nær tilknytning til valakisk romani i andre land. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
