Kvensk, 7.1.a
Departementet nevner ikke Kvensk Institutt i rapporten. Kvensk institutt og dets arbeid er omtalt i den åttende periodiske rapporten, og jf. departementets ønske om unngå gjentakelser fra tidligere rapporteringer, trenger ikke Kvensk institutt å nødvendigvis omtales fyldig. Språkrådet anbefaler likevel å omtale instituttet, ettersom det har en viktig rolle i arbeidet med kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur.
Rent konkret kan departementet omtale at tilskuddet fra Kultur- og likestillingsdepartementet til instituttet har økt til kr. 8 700 000 i 2025, opp fra kr 6 855 000 i 2020 (kap. 326, post 73 i statsbudsjettet).
Rent konkret kan departementet omtale at tilskuddet fra Kultur- og likestillingsdepartementet til instituttet har økt til kr. 8 700 000 i 2025, opp fra kr 6 855 000 i 2020 (kap. 326, post 73 i statsbudsjettet).
Kvensk, 7.1.c
I avsnittet om språkloven bør første setning endres slik at ansvaret for vern (i tillegg til fremming) blir med. Setninga blir dermed «Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022. Språkloven slår fast offentlige organers ansvar for å verne og fremme kvensk, romani og romanes.»
Romanes, 7.1.h
Departementet skriver at målet om «fremming av studier og forskning i regions- eller minoritets-språk ved universiteter eller tilsvarende institusjoner» ikke er aktuelt, ettersom «den varianten romanes som brukes i Norge ikke er normert.»
Språkrådet er uenig i dette. Manglende skriftnormering er ikke et uoverstigelig hinder for undervisning i et språk, og bør ikke under noen omstendighet være et hinder for forskning på språket. Skriftnormer er viktige for å bygge opp skriftkultur over tid og å gjøre innlæring og skriving lettere for språkbrukerne, men det fins mange språk som ikke har noen fastlagt skriftnorm og likevel brukes skriftlig, gis opplæring i og blir forska på.
Språkrådet tilrår derfor at setningen strykes, og at departementet heller skriver «ingen merknad.»
Språkrådet er uenig i dette. Manglende skriftnormering er ikke et uoverstigelig hinder for undervisning i et språk, og bør ikke under noen omstendighet være et hinder for forskning på språket. Skriftnormer er viktige for å bygge opp skriftkultur over tid og å gjøre innlæring og skriving lettere for språkbrukerne, men det fins mange språk som ikke har noen fastlagt skriftnorm og likevel brukes skriftlig, gis opplæring i og blir forska på.
Språkrådet tilrår derfor at setningen strykes, og at departementet heller skriver «ingen merknad.»
Romanes, 7.1.i
Departementet skriver videre at målet om «fremming av passende typer tverrnasjonale utvekslinger, på de felter som er omfattet av dette Charter, for regions- eller minoritets-språk som brukes i en identisk eller lignende form i to eller flere stater.» ikke er aktuelt på grunn av manglende standardisert ortografi, og at den som det arbeides med er ulik den i Sverige.
Også her er Språkrådet uenig. Slik som med opplæring og forskning mener vi at manglende skriftnormering ikke er et uoverstigelig hinder for tverrnasjonal utveksling. Det er heller ikke slik at ulik ortografi på tvers av landegrensene gjør tverrnasjonalt samarbeid umulig. Det sentrale er hvor innbyrdes forståelige variantene som snakkes i de ulike landene er – altså om språkmiljøene kan kommunisere. Av det Språkrådet er kjent med, klarer romanesspråklige å kommunisere både på tvers av den norsk-svenske grensa, og videre på tvers av landegrensenr og varianter i Europa.
Språkrådet tilrår derfor også her at setningen strykes, og at departementet heller skriver «ingen merknad.»
Også her er Språkrådet uenig. Slik som med opplæring og forskning mener vi at manglende skriftnormering ikke er et uoverstigelig hinder for tverrnasjonal utveksling. Det er heller ikke slik at ulik ortografi på tvers av landegrensene gjør tverrnasjonalt samarbeid umulig. Det sentrale er hvor innbyrdes forståelige variantene som snakkes i de ulike landene er – altså om språkmiljøene kan kommunisere. Av det Språkrådet er kjent med, klarer romanesspråklige å kommunisere både på tvers av den norsk-svenske grensa, og videre på tvers av landegrensenr og varianter i Europa.
Språkrådet tilrår derfor også her at setningen strykes, og at departementet heller skriver «ingen merknad.»
Romani, 7.1.c
Språkrådet anbefaler en justering av avsnittet om grammatikkboken for romani. I stedet for «I 2022 utviklet Språkrådet og Kulturrådet en grammatikkbok for romani», vil det være mer presist å skrive at «Kulturdirektoratet bevilget i 2022 midler til å utvikle en grammatikkbok for romani».
Grammatikken er et fremdeles pågående arbeid, og den bør derfor ikke karakteriseres som «utviklet». Selve arbeidet med grammatikken utføres av tilskuddsmottakeren, og Språkrådets rolle er, som departementet skriver uti avsnittet, å være sekretariat for konsulentgruppen til prosjektet.
Grammatikken er et fremdeles pågående arbeid, og den bør derfor ikke karakteriseres som «utviklet». Selve arbeidet med grammatikken utføres av tilskuddsmottakeren, og Språkrådets rolle er, som departementet skriver uti avsnittet, å være sekretariat for konsulentgruppen til prosjektet.