Borg biskop Atle Sommerfeldt

Borg biskop ønsker i utgangspunktet velkommen de foreslåtte endringene i utlendingsforskriften §16 angående utvidet rett til nemndmøtebehandling av saker om konvertering. Imidlertid er Borg biskop kritisk til hvorvidt disse forskriftsendringene i realiteten vil øke rettsikkerheten og trosfriheten til mennesker som søker asyl i Norge på grunn av trosidentitet og religiøs eller annen livsynsstilhørighet.

I høringsnotatet utsendt fra Justis- og beredskapsdepartementet 25.06.2020, delavsnitt 3.1, vises det til at regjeringspartiene i utformingen av Granavolden-erklæringen ble "enige om at det er viktig å skape en mer tillitsskapende prosess knyttet til saker som gjelder konvertering", og at utvidelsen av retten til nemndmøtebehandling med personlig oppmøte og vitneførsel er en oppfølging av dette. Borg biskop mener imidlertid at opplevelsen av tillit må forankres i en reell, og ikke bare opplevd styrking av rettsikkerheten.

Utvidelsen av rettighetene til nemndmøtebehandling i saker om konvertering vil i beste fall gi en utvidet rettsikkerhet for en gruppe mennesker som søker beskyttelse fra forfølgelse. Men selv med denne forskriftsendringen er Norge fortsatt et godt stykke unna en rettsikkerhetssituasjon som er en rettstat verdig. For at dette ikke bare skal være en strategisk tillitsskapende prosess overfor en forvaltning og rettsystem som etter Borg biskops skjønn ser ut til å være mer styrt av politiske føringer enn faglige vurderinger, oppfordrer Borg biskop til at tiltak som reelt s tyrker styrker rettsikkerheten til asylsøkere utvides og iverksettes. Borg biskop mener at det bør legges til rette for nemndmøtebehandling i langt flere saker i UNE. Videre bør hovedregelen være at alle vitner møter personlig, og at det må gis adgang til at alle vitner som kan belyse viktige aspekt i saken kan delta i nemndmøtet. Stykkprisordningen på advokatbistand bør utgå, det bør derimot brukes de ressurser som er nødvendig for at rettshjelperne kan gi asylanten en forsvarlig prosess. Generelt ser Borg biskop med skuffelse på at endringsforslagene fra Graver-utvalget 2015 (NOU 2017:8) hvor det foreslås at UNEs saksbehandlingsprosess bør nærme seg prinsippene for en partsprosess, og en reell rett til kontradiksjon og innsyn i alle forhold som legges til grunn i vurderingen, ikke er iverksatt.

Ved en utvidelse av retten til nemndmøtebehandling med vitneførsel i saker hvor troverdigheten av asylsøkerens konvertering står sentralt, vil Borg biskop presisisere at dette ikke kan forankres i et ønske om å oppnå en bredere respekt for eventuelle avslagsvedtak, slik høringsnotatet kan gi inntryk av er beveggrunnen. Dette gir inntrykk av en skinnprosess. Ved innføring av en ny særregel i § 16-12 i utlendingsforskriften gis menighetsrepresentanter adgang til å vitne. Borg biskop mener at vitneførsel fra prester, pastorer eller andre religiøse myndighetspersoner fra menigheten som har hatt særlig ansvar for opplæring og veiledning av konvertitten, må anerkjennes som sakkyndige vitner ut i fra vitnets spesifikke kompetanse i tros - og livssynspørsmål. Selv om UNE forbeholder seg retten til å kun la disse vitneførslene inngå som en del av en "helhetsvurdering", stiller Borg biskop seg spørrende til hvorvidt presters og religiøse lederes særskilte kompetanse anerkjennes og respekteres av forvaltningen. Et spørsmål som her kan reises er hvorvidt forvaltning selv anser seg som mer kompetente enn prester og teologer i disse spørsmålene, ettersom den spesifikke og sammensatte kompetansen i tros-og livsynsspørsmål i disse sakene så ofte tilsidesettes i det som kan framstå som en politisk motivert "helehetsvurdering". Å vurdere troverdigheten av et menneskes konvertering til en annen religion kan aldri bli ukomplisert, ettersom trosidentitet ikke utelukkende kan reduseres til kognitiv tilegnelse av et kunnskapsinnhold, men forholder seg til alle dimensjoner ved et menneskes liv. Vitneførsel fra prester, teologer og andre religiøse myndighetspersoner som både gjennom utdanning og yrkeserfaring har en mangefasettert forståelse og refleksjon over hva religiøs tro og identitet kan bety, må derfor anerkjennes som sakkyndige vitner. Borg biskop anser den statlige overprøvingen av religiøse myndighets- og fagpersoners vurdering av en persons religiøse tro og livssyn som svært problematisk i lys av religionsfriheten. Derimot er det åpenbart et statlig ansvar å vurdere om staten vil sende personer tilbake til et land med svært lav toleranse for annerledes religiøsitet enn majoriteten av befolkning , slik FN-erklæringen fra 1981 om religiøs intoleranse forplikter alle medlemsland som har ratifisert erklæringen til å arbeide imot.

Retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring artikkel 18. Artikkelen innebærer også retten til aktiv utøvelse av tro, som ikke kan sees uavhengig av en trosidentitet. Borg biskop etterlyser i tråd med NOAS'(Norsk organisasjon for asylsøkere) innspill til Granavolden-erklæringen, en refleksjon hos forvaltningen i hvordan vern av menneskers trosidentitet ivaretas. Det er i utgangspunktet bred enighet om at diskresjon i religionsutøvelse ikke kan forventes. Likevel mener Borg biskop at det er dette som i realiteten skjer. Der asylsøkere, som både selv og i følge vitneførsel har konvertert, returneres til land hvor det riktignok ikke uten videre praktiseres dødsstraff for å ha konvertert så lenge konvertitten enten sier at hen angrer, eller holder sin konvertering tilnærmet skjult, men hvor aktiv utøvelse av religionen er umulig uten strafferettslig og/eller sivil forfølgelse, er dette i praksis en krenkelse av trosfriheten, og i strid med menneskerettighetene. Borg biskop vil anmode regjering og forvaltning til å anerkjenne en reell trosfrihet, og at denne må beskyttes.

Borg biskop frykter at de foreslåtte forskriftsendringene i svært liten grad vil øke rettsikkerheten og beskytte trosfriheten til mennesker som søker beskyttelse på grunn av forfølgelse for sin tro. Borg biskops inntrykk av at UNE i stor grad er styrt av politiske prioriteringer og føringer er med disse endringsforslagene langt ifra svekket.