Til: Justis – og Beredskapsdepartementet
Innvandringsavdelingen
Fra: KIA – Kristent Interkulturelt Arbeid
Svarfrist: 25. September 2020. Høringsnotat av 25. juni 2020.
Høring – nemndmøtebehandling av saker om konvertering.
KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid) er glade for utspillet fra Justis- og beredskapsdepartementet der konvertitter som hovedregel skal gis adgang til personlig oppmøte i UNE, og at de skal få anledning til å føre vitner.
1. Retten til nemndmøtebehandling.
KIA slutter seg til forslaget om ny bestemmelse i utlendingsforskriften § 16 – 9 annet ledd med flg. ordlyd:
«Dersom saken gjelder beskyttelse og ett av vurderingstemaene er troverdigheten av anførsler om skifte av religion eller annet livssyn, skal saken avgjøres i nemndmøte, med mindre særlige grunner taler mot det. Den utvidede retten til nemndmøtebehandling gjelder kun en gang i hver sak.»
KIA slutter seg til forslaget om ny bestemmelse i utlendingsforskriften § 16 – 10 Forslaget § 16 – 10 annet ledd har flg. ordlyd:
«Dersom anmodningen om omgjøring er knyttet til anførsler om skifte av religion eller annet livssyn, skal utlendingsforskriften § 16 – 9 annet ledd gjelde tilsvarende, med mindre anførsler om konvertering tidligere er behandlet i nemndmøte eller av domstolen.»
KIA kommentar : KIA er svært positiv til at konvertitten selv får anledning til å redegjøre for sin nye trosidentitet. Troverdigheten i slike saker kan ikke avgjøres av et sekretariat eller en nemndleder alene. Ved omgjøringsbegjøring bør saken legges fram og avgjøres av en annen nemndleder enn den som hadde saken første gang. Prinsipp: Ved omgjøringsbegjæring benyttes ikke samme nemndleder. KIA er imidlertid ikke enig i begrensningen om at det er anledning til nemndmøtebehandling kun en gang i hver sak, se under.
2. Retten til personlig fremmøte i konverteringssaker.
Ved omgjøringsanmodninger foreslår departementet flg. særregel i § 16 – 12 fjerde ledd rett til personlig fremmøte i saker hvor troverdigheten ved en konvertering er ett av vurderingstemaene:
«I en sak om beskyttelse hvor det er fremsatt anførsler om skifte av religion eller annet livssyn i forbindelse med en omgjøringsbegjæring, og hvor troverdigheten ved denne anførselen er et vurderingstema, skal det som hovedregel gis adgang til personlig fremmøte med mindre anførsler om konvertering tidligere er behandlet i nemndmøte, jf. § 16 – 9 annet ledd.»
KIA kommentar: Hvis det har gått 2 år fra søkeren sak var oppe i rettssystemet / nemda, mener vi at konvertitten må få mulighet til å få saken opp på nytt i UNE med vitneførsel. Tro blir befestet over tid, og et møte i nemd noen år etterpå vil kunne bidra til å avgjøre om konverteringen er reell. Det er uakseptabelt å returnere noen uten at deres trosidentitet virkelig er klarlagt.
KIA kommentar: Det er konvertitten selv som best kan gi sin redegjørelse for skifte av tro og vandring i troen. Nemdmøtet skal ta stilling til om flyktningen reelt sett har konvertert. Den historiske rammen for konverteringen, om den har funnet sted før eller etter et eventuelt avslag på opphold, er ikke avgjørende for troverdigheten.
3. Adgangen til å føre vitner i konverteringssaker.
Trossamfunn involveres i konverteringssaker der vedkommende konvertitt tilhører.
Det foreslås en ny særregel i utlendingsforskriften § 16 – 12 nytt femte ledd tredje punktum: « I en sak som nevnt i fjerde ledd skal det som utgangspunkt også kunne føres vitner fra den menigheten i Norge som utlendingen er tilknyttet. »
Endringsforslag fra KIA: « I en sak som nevnt i fjerde ledd skal det som utgangspunkt også kunne føres vitner fra den eller de menighetene i Norge som utlendingen er eller har vært tilknyttet.
KIA slutter seg til forslaget om særregel § 16 – 12 nytt femte ledd tredje punktum, med de endringer som her er nevnt.
KIA kommentar: Det må gis adgang til å føre flere vitner i en sak, særlig når konvertittene har vært involvert i flere menigheter. Å få uttalelser fra flere hold vil kunne bidra til å fastslå om konverteringen er reell. På grunn av flytting til forskjellige mottak i landet, knyttes konvertittene ofte til flere menigheter. Det opparbeides kunnskap om og kjennskap til konvertitten . Vitner må ha personlig frammøte, med den nærhet som foreligger: bevisumiddelbarhet. Alle trossamfunn er likeverdige når det gjelder mulighet til å føre vitner. En bedømmelse av troverdighet i konvertittspørsmål er ikke først og fremst å bedømme den kunnskapsmessige/intellektuelle siden ved troen, det er like mye en vurdering av en personlig overgivelse som utgjør en ny identitet som kristent menneske.
Menighetene har ingen interesse av å forsøke å innlemme falske konvertitter. Derfor støtter KIA at vitnene bør være personer med teologisk fagkompetanse eller annen bred kirkelig realkompetanse, som ut fra nærhet til søkeren kan kjenne hans trosidentitet.
På grunn av nærhet har et vitne kjennskap til søkerens trosinnhold. Derfor er det viktig at den subjektive trosposisjonen fastsettes av vitner. Hittil har forvaltningen hevdet at personer med nærhet til søker, har mindre vekt og troverdighet på grunn av «nærheten». Dette er en oppfatning som ikke deles. Det er nettopp nærhet som setter vitner i stand til å uttale seg om troens innhold. Vitner må derfor ha en sentral plass i bevisvurderingen. Vitnene har gjerne en sentral posisjon i menigheten, som over et lengre tidsrom har observert og opplevd søkerens trosidentitet – og aktivitet. Vitnene sine uttalelser vil stå helt sentralt for å få saken best mulig opplyst. Vitner som har teologisk fagkompetanse eller bred kristelig/kirkelig realkompetanse må tillegges stor vekt i konverteringssaker. Selve trosgrunnlaget overlates til trossamfunnet for prøving.
Andre kilder enn Landsinfo må kunne vektlegges blant annet fra Åpne Dører Norge og Stefanusalliansen når det gjelder ny vurdering av den objektive forfølgelsesrisikoen.
4. Økonomiske og administrative konsekvenser.
Rettsikkerhet koster. Det er naturlig når rettsikkerheten skal styrkes i konvertittsaker at det vil medføre økte utgifter. Det blir flere nemdmøter med personlig fremmøte; omgjøringsanmodninger og mulighet til å føre minst ett vitne. Dette er en merkostnad som må regnes med. Vitner bør få dekket sine kostnader til reise og tapt arbeidsfortjeneste som andre nemndmedlemmer.
KIA kommentar generelt:
1. Trosidentitet må likestilles med andre grunnleggende identitetsspørsmål. Det er naturlig å foreta samme vurderinger som i forhold til seksuell identitet hos LHBT personer. Det forventes ikke at LHBT personer skal skjule sin seksuelle legning/orientering for å unngå forfølgelse. På samme måte kan ikke beslutningstakerne forvente at konvertittene skal begrense sin trosutøvelse eller skjule sin tro for å unngå forfølgelse når denne trosaktiviteten er sentral for deres trosaktivitet. Spørsmålet er hvilken forfølgelse konvertittene blir utsatt for når de utøver sin tro i samsvar med sin trosidentitet.
2. Vurderingen av om konverteringen er reell bør tolkes innenfor rammen av tradisjonell kristen forståelse og erfaring av tro, frelse og tilgivelse. Etter dagens praksis blir tidspunktet for konverteringen (før eller etter avslag) tillagt uforholdsmessig stor vekt. Det er hvorvidt konverteringen har skjedd eller ikke som skal vurderes.
3. Kristen tro skapes og leves ut i en kontinuerlig prosess, noe som medfører at forhold tidlig i en konverteringsprosess ikke bør tillegges like mye vekt som forhold inntruffet fra og med konverteringstidspunktet. Derfor bør en konvertitt kunne få saken sin opp på ny med vitneførsel etter 2 år selv om de fikk nemdmøtebehandling som helt nye konvertitter.
4. Konvertitter som fremdeles er i Norge og som har fått avslag på sin konvertering som asylgrunnlag, når nye regler trer i kraft, må få sin anførsel prøvd gjennom ny nemndmøtebehandling. Inntil det er foretatt en ny vurdering av søkerens anførsler om konvertering, må det gis utsatt iverksettelse.
5. Til avslutning vil KIA si at det er flott at dette første punktet i Granavollen -plattformen om adgangen til personlig oppmøte og vitneførsel kommer inn i lovverket. KIA håper at også punkt to om å «vurdere praksis i klagesaker som knytter seg til forfølgelse på grunn av religion» blir fulgt opp, slik at rettsikkerheten for konvertittene blir enda bedre.
Oslo, 22. september 2020.
1) Alf P. Hagesæther, Generalsekretær KIA Norge
2) KIA Konvertittnettverk - KKN
Innvandringsavdelingen
Fra: KIA – Kristent Interkulturelt Arbeid
Svarfrist: 25. September 2020. Høringsnotat av 25. juni 2020.
Høring – nemndmøtebehandling av saker om konvertering.
KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid) er glade for utspillet fra Justis- og beredskapsdepartementet der konvertitter som hovedregel skal gis adgang til personlig oppmøte i UNE, og at de skal få anledning til å føre vitner.
1. Retten til nemndmøtebehandling.
KIA slutter seg til forslaget om ny bestemmelse i utlendingsforskriften § 16 – 9 annet ledd med flg. ordlyd:
«Dersom saken gjelder beskyttelse og ett av vurderingstemaene er troverdigheten av anførsler om skifte av religion eller annet livssyn, skal saken avgjøres i nemndmøte, med mindre særlige grunner taler mot det. Den utvidede retten til nemndmøtebehandling gjelder kun en gang i hver sak.»
KIA slutter seg til forslaget om ny bestemmelse i utlendingsforskriften § 16 – 10 Forslaget § 16 – 10 annet ledd har flg. ordlyd:
«Dersom anmodningen om omgjøring er knyttet til anførsler om skifte av religion eller annet livssyn, skal utlendingsforskriften § 16 – 9 annet ledd gjelde tilsvarende, med mindre anførsler om konvertering tidligere er behandlet i nemndmøte eller av domstolen.»
KIA kommentar : KIA er svært positiv til at konvertitten selv får anledning til å redegjøre for sin nye trosidentitet. Troverdigheten i slike saker kan ikke avgjøres av et sekretariat eller en nemndleder alene. Ved omgjøringsbegjøring bør saken legges fram og avgjøres av en annen nemndleder enn den som hadde saken første gang. Prinsipp: Ved omgjøringsbegjæring benyttes ikke samme nemndleder. KIA er imidlertid ikke enig i begrensningen om at det er anledning til nemndmøtebehandling kun en gang i hver sak, se under.
2. Retten til personlig fremmøte i konverteringssaker.
Ved omgjøringsanmodninger foreslår departementet flg. særregel i § 16 – 12 fjerde ledd rett til personlig fremmøte i saker hvor troverdigheten ved en konvertering er ett av vurderingstemaene:
«I en sak om beskyttelse hvor det er fremsatt anførsler om skifte av religion eller annet livssyn i forbindelse med en omgjøringsbegjæring, og hvor troverdigheten ved denne anførselen er et vurderingstema, skal det som hovedregel gis adgang til personlig fremmøte med mindre anførsler om konvertering tidligere er behandlet i nemndmøte, jf. § 16 – 9 annet ledd.»
KIA kommentar: Hvis det har gått 2 år fra søkeren sak var oppe i rettssystemet / nemda, mener vi at konvertitten må få mulighet til å få saken opp på nytt i UNE med vitneførsel. Tro blir befestet over tid, og et møte i nemd noen år etterpå vil kunne bidra til å avgjøre om konverteringen er reell. Det er uakseptabelt å returnere noen uten at deres trosidentitet virkelig er klarlagt.
KIA kommentar: Det er konvertitten selv som best kan gi sin redegjørelse for skifte av tro og vandring i troen. Nemdmøtet skal ta stilling til om flyktningen reelt sett har konvertert. Den historiske rammen for konverteringen, om den har funnet sted før eller etter et eventuelt avslag på opphold, er ikke avgjørende for troverdigheten.
3. Adgangen til å føre vitner i konverteringssaker.
Trossamfunn involveres i konverteringssaker der vedkommende konvertitt tilhører.
Det foreslås en ny særregel i utlendingsforskriften § 16 – 12 nytt femte ledd tredje punktum: « I en sak som nevnt i fjerde ledd skal det som utgangspunkt også kunne føres vitner fra den menigheten i Norge som utlendingen er tilknyttet. »
Endringsforslag fra KIA: « I en sak som nevnt i fjerde ledd skal det som utgangspunkt også kunne føres vitner fra den eller de menighetene i Norge som utlendingen er eller har vært tilknyttet.
KIA slutter seg til forslaget om særregel § 16 – 12 nytt femte ledd tredje punktum, med de endringer som her er nevnt.
KIA kommentar: Det må gis adgang til å føre flere vitner i en sak, særlig når konvertittene har vært involvert i flere menigheter. Å få uttalelser fra flere hold vil kunne bidra til å fastslå om konverteringen er reell. På grunn av flytting til forskjellige mottak i landet, knyttes konvertittene ofte til flere menigheter. Det opparbeides kunnskap om og kjennskap til konvertitten . Vitner må ha personlig frammøte, med den nærhet som foreligger: bevisumiddelbarhet. Alle trossamfunn er likeverdige når det gjelder mulighet til å føre vitner. En bedømmelse av troverdighet i konvertittspørsmål er ikke først og fremst å bedømme den kunnskapsmessige/intellektuelle siden ved troen, det er like mye en vurdering av en personlig overgivelse som utgjør en ny identitet som kristent menneske.
Menighetene har ingen interesse av å forsøke å innlemme falske konvertitter. Derfor støtter KIA at vitnene bør være personer med teologisk fagkompetanse eller annen bred kirkelig realkompetanse, som ut fra nærhet til søkeren kan kjenne hans trosidentitet.
På grunn av nærhet har et vitne kjennskap til søkerens trosinnhold. Derfor er det viktig at den subjektive trosposisjonen fastsettes av vitner. Hittil har forvaltningen hevdet at personer med nærhet til søker, har mindre vekt og troverdighet på grunn av «nærheten». Dette er en oppfatning som ikke deles. Det er nettopp nærhet som setter vitner i stand til å uttale seg om troens innhold. Vitner må derfor ha en sentral plass i bevisvurderingen. Vitnene har gjerne en sentral posisjon i menigheten, som over et lengre tidsrom har observert og opplevd søkerens trosidentitet – og aktivitet. Vitnene sine uttalelser vil stå helt sentralt for å få saken best mulig opplyst. Vitner som har teologisk fagkompetanse eller bred kristelig/kirkelig realkompetanse må tillegges stor vekt i konverteringssaker. Selve trosgrunnlaget overlates til trossamfunnet for prøving.
Andre kilder enn Landsinfo må kunne vektlegges blant annet fra Åpne Dører Norge og Stefanusalliansen når det gjelder ny vurdering av den objektive forfølgelsesrisikoen.
4. Økonomiske og administrative konsekvenser.
Rettsikkerhet koster. Det er naturlig når rettsikkerheten skal styrkes i konvertittsaker at det vil medføre økte utgifter. Det blir flere nemdmøter med personlig fremmøte; omgjøringsanmodninger og mulighet til å føre minst ett vitne. Dette er en merkostnad som må regnes med. Vitner bør få dekket sine kostnader til reise og tapt arbeidsfortjeneste som andre nemndmedlemmer.
KIA kommentar generelt:
1. Trosidentitet må likestilles med andre grunnleggende identitetsspørsmål. Det er naturlig å foreta samme vurderinger som i forhold til seksuell identitet hos LHBT personer. Det forventes ikke at LHBT personer skal skjule sin seksuelle legning/orientering for å unngå forfølgelse. På samme måte kan ikke beslutningstakerne forvente at konvertittene skal begrense sin trosutøvelse eller skjule sin tro for å unngå forfølgelse når denne trosaktiviteten er sentral for deres trosaktivitet. Spørsmålet er hvilken forfølgelse konvertittene blir utsatt for når de utøver sin tro i samsvar med sin trosidentitet.
2. Vurderingen av om konverteringen er reell bør tolkes innenfor rammen av tradisjonell kristen forståelse og erfaring av tro, frelse og tilgivelse. Etter dagens praksis blir tidspunktet for konverteringen (før eller etter avslag) tillagt uforholdsmessig stor vekt. Det er hvorvidt konverteringen har skjedd eller ikke som skal vurderes.
3. Kristen tro skapes og leves ut i en kontinuerlig prosess, noe som medfører at forhold tidlig i en konverteringsprosess ikke bør tillegges like mye vekt som forhold inntruffet fra og med konverteringstidspunktet. Derfor bør en konvertitt kunne få saken sin opp på ny med vitneførsel etter 2 år selv om de fikk nemdmøtebehandling som helt nye konvertitter.
4. Konvertitter som fremdeles er i Norge og som har fått avslag på sin konvertering som asylgrunnlag, når nye regler trer i kraft, må få sin anførsel prøvd gjennom ny nemndmøtebehandling. Inntil det er foretatt en ny vurdering av søkerens anførsler om konvertering, må det gis utsatt iverksettelse.
5. Til avslutning vil KIA si at det er flott at dette første punktet i Granavollen -plattformen om adgangen til personlig oppmøte og vitneførsel kommer inn i lovverket. KIA håper at også punkt to om å «vurdere praksis i klagesaker som knytter seg til forfølgelse på grunn av religion» blir fulgt opp, slik at rettsikkerheten for konvertittene blir enda bedre.
Oslo, 22. september 2020.
1) Alf P. Hagesæther, Generalsekretær KIA Norge
2) KIA Konvertittnettverk - KKN