Forslaget
Regjeringen foreslår Norgespris for husholdninger med fjernvarme, tilsvarende som for strømkunder. I tillegg foreslås det at staten – som for strømkunder med Norgespris eller dagens strømstønad - dekker kostnadene, ikke fjernvarmeselskapene som er tilfellet med dagens strømstønad. Eventuelle inntekter fra Norgespris i måneder hvor avtalt/regulert pris er lavere vil gå tilbake til staten. Gjennomsnittlig månedspris legges til grunn, som i dag.
Styret i boligselskapet må vurdere å inngå avtale om Norgespris for fjernvarme. Avtale om Norgespris inngås med fjernvarmeselskapet, som overfører støttebeløp mellom staten og kunde i forbindelse med månedlig fakturering.
Det foreslås også å inkludere nærvarme i Norgespris, men uten at regjeringen har konkretisert hvordan dette skal gjøres.
Regjeringen ber også om innspill til nye forbrukstak, hhv. 4500, 3500 og 2500 kWh/mnd. Dagens forbrukstak er 5000 kWh/mnd. for både fjernvarme og strøm. I tilsvarende høring om Norgespris på strøm bes det om innspill til forbrukstak 5000, 4000 eller 3000 kWh/mnd.
Styret i boligselskapet må vurdere å inngå avtale om Norgespris for fjernvarme. Avtale om Norgespris inngås med fjernvarmeselskapet, som overfører støttebeløp mellom staten og kunde i forbindelse med månedlig fakturering.
Det foreslås også å inkludere nærvarme i Norgespris, men uten at regjeringen har konkretisert hvordan dette skal gjøres.
Regjeringen ber også om innspill til nye forbrukstak, hhv. 4500, 3500 og 2500 kWh/mnd. Dagens forbrukstak er 5000 kWh/mnd. for både fjernvarme og strøm. I tilsvarende høring om Norgespris på strøm bes det om innspill til forbrukstak 5000, 4000 eller 3000 kWh/mnd.
Oppsummering av NBBLs vurdering
Når NBBL støtter full prissikring tilsvarende strømkundene, er vi likevel bekymret for at Norgespris skal ta bort konkurranse-eksponeringen som fjernvarmebransjens til en viss grad har i dag, og dermed redusere fjernvarmeselskapenes insentiver til effektiv drift og økt konkurransekraft.
NBBL vil også påpeke det faktum at varme har lavere eksergi enn strøm. Varme kan stort sett bare kan benyttes til oppvarming, mens strøm kan benyttes til mange ulike formål. Varme har altså mer begrenset utnyttelse og dermed lavere verdi enn strøm. Dette reflekteres ikke i dagens prisregulering, men reflekteres i NBBLs forslag om 30 øre/kWh for Norgespris.
NBBL vil også påpeke det faktum at varme har lavere eksergi enn strøm. Varme kan stort sett bare kan benyttes til oppvarming, mens strøm kan benyttes til mange ulike formål. Varme har altså mer begrenset utnyttelse og dermed lavere verdi enn strøm. Dette reflekteres ikke i dagens prisregulering, men reflekteres i NBBLs forslag om 30 øre/kWh for Norgespris.
Forbrukstak
Departementet ber om innspill til nivå for forbrukstak for Norgespris, som også vil bli nye forbrukstak for strømstønadsordningen. Dagens strømstønad har et forbrukstak på 5000 kWh/mnd. Det antydes nye forbrukstak på 4000 og 3000 kWh/mnd. for strøm. Forbrukstak på 3000 kWh/mnd. i vintermåneder tilsvarer et estimert årsforbruk på ca. 25000 kWh, gitt normal forbruksprofil i en bolig. 4000 kWh/mnd tilsvarer årsforbruk på ca 33.000 kWh.
I høringen for Norgespris strøm fremgår tall for forbruk i husholdninger i 2022, der
Det eksisterer ikke tilsvarende tall for fjernvarmehusholdninger.
Departementet har lagt til grunn at fjernvarmehusholdninger i blokk har el-spesifikt forbruk som utgjør ca. 20-23. pst av årlig energibruk, og lavere for vintermåneder med høyt varmebehov. Derfor foreslås det forbrukstak på 2500 (3000), 3500 (4000) eller 4500 (5000) for fjernvarme (forbrukstak strøm i parantes).
Faktum er at fjernvarmehusholdninger
1) må kjøpe mer fjernvarme enn strømhusholdningene for å oppnå samme komfortnivå, på grunn av varmetap i egne anlegg, og i tillegg
2) har store ekstrakostnader forbundet med mottak og bruk av fjernvarme, se avsnitt under.
Gitt 1 og 2 over, og for å sikre likebehandling med strøm, må forbrukstak for fjernvarme settes til 4500 kWh/mnd.
Det er viktig å være oppmerksom på at prisen for fjernvarme kan være 10-30 prosent høyere enn for en tilsvarende husholdning som benytter strøm til oppvarming, og i noen ekstreme tilfeller nær dobbelt så høy (se under).
Borettslag og sameier
NBBL er opptatt av de som bor i flerboligbygg (borettslag og sameier). Der vi har erfart at enkelte husholdninger har falt utenfor strømstøtte. Det skyldes at energibruk i flerboligbygg er mer komplisert enn enkelthusholdninger i småhus.
I flerboligbygg kan energibruk bestå av en kombinasjon av strøm, fjernvarme og eventuelt lokal produksjon, fordelt på både individuelt og felles forbruk / målere. Vi har anslått at omtrent 40 prosent av større flerboligbygg er forsynt med fjernvarme. Lokal energiproduksjon kan være egenproduksjon, eller kjøpt energi fra lokale anlegg eid av andre eller med borettslaget/sameiet som deleier. Styret inngår avtale for fellesmålt energi, mens hver enkelt husstand inngår avtale for husholdningen selv (strøm). Beboerne har lav kompetanse og begrensede ressurser, med stor andel sårbare husholdninger i enkelte områder.
Husholdninger i leiligheter har mindre økonomisk handlingsrom. De har redusert mulighet til å tilpasse energibruk, og energisparing går i større grad utover velferdsnivået for disse husholdningene enn for husholdninger i eneboliger og andre større boliger. Dette fremgår av SSBs funn fra 2022, der det ble vurdert at husholdninger i leiligheter (blokkbebyggelse) hadde klart mindre mulighet til å tilpasse seg høye strømpriser enn husholdninger i andre boligtyper.
Kombinasjonen av kompliserte bygg med sammensatt energibruk og uprofesjonelt eierskap gjør det særlig viktig med god og målrettet informasjon for å sikre at husholdninger i flerboligbygg kan gjøre informerte valg for å ivareta egne interesser.
I høringen for Norgespris strøm fremgår tall for forbruk i husholdninger i 2022, der
Det eksisterer ikke tilsvarende tall for fjernvarmehusholdninger.
Departementet har lagt til grunn at fjernvarmehusholdninger i blokk har el-spesifikt forbruk som utgjør ca. 20-23. pst av årlig energibruk, og lavere for vintermåneder med høyt varmebehov. Derfor foreslås det forbrukstak på 2500 (3000), 3500 (4000) eller 4500 (5000) for fjernvarme (forbrukstak strøm i parantes).
Faktum er at fjernvarmehusholdninger
1) må kjøpe mer fjernvarme enn strømhusholdningene for å oppnå samme komfortnivå, på grunn av varmetap i egne anlegg, og i tillegg
2) har store ekstrakostnader forbundet med mottak og bruk av fjernvarme, se avsnitt under.
Gitt 1 og 2 over, og for å sikre likebehandling med strøm, må forbrukstak for fjernvarme settes til 4500 kWh/mnd.
Det er viktig å være oppmerksom på at prisen for fjernvarme kan være 10-30 prosent høyere enn for en tilsvarende husholdning som benytter strøm til oppvarming, og i noen ekstreme tilfeller nær dobbelt så høy (se under).
Borettslag og sameier
NBBL er opptatt av de som bor i flerboligbygg (borettslag og sameier). Der vi har erfart at enkelte husholdninger har falt utenfor strømstøtte. Det skyldes at energibruk i flerboligbygg er mer komplisert enn enkelthusholdninger i småhus.
I flerboligbygg kan energibruk bestå av en kombinasjon av strøm, fjernvarme og eventuelt lokal produksjon, fordelt på både individuelt og felles forbruk / målere. Vi har anslått at omtrent 40 prosent av større flerboligbygg er forsynt med fjernvarme. Lokal energiproduksjon kan være egenproduksjon, eller kjøpt energi fra lokale anlegg eid av andre eller med borettslaget/sameiet som deleier. Styret inngår avtale for fellesmålt energi, mens hver enkelt husstand inngår avtale for husholdningen selv (strøm). Beboerne har lav kompetanse og begrensede ressurser, med stor andel sårbare husholdninger i enkelte områder.
Husholdninger i leiligheter har mindre økonomisk handlingsrom. De har redusert mulighet til å tilpasse energibruk, og energisparing går i større grad utover velferdsnivået for disse husholdningene enn for husholdninger i eneboliger og andre større boliger. Dette fremgår av SSBs funn fra 2022, der det ble vurdert at husholdninger i leiligheter (blokkbebyggelse) hadde klart mindre mulighet til å tilpasse seg høye strømpriser enn husholdninger i andre boligtyper.
Kombinasjonen av kompliserte bygg med sammensatt energibruk og uprofesjonelt eierskap gjør det særlig viktig med god og målrettet informasjon for å sikre at husholdninger i flerboligbygg kan gjøre informerte valg for å ivareta egne interesser.
Beregning av pris og kompensasjon – prissikringsbeløpet
For fjernvarmekunder skal månedsforbruk av varme og uvektet gjennomsnittlig spotpris per måned legges til grunn. Kompensasjon tar altså utgangspunkt i maxpris-reguleringen for fjernvarme, og ikke den prisen fjernvarmeselskapet har satt. For fjernvarmeselskap som har priset seg lavere enn maxpris-reguleringen innebærer det at kundene kompenseres med et høyere beløp enn reelt, men ikke slik at fjernvarmeselskapet får en høyere pris og inntekt. Dette får stor betydning for kundenes vurdering av fordelen av Norgespris opp mot dagens pris-sikring (strømstønad).
Når kundene gis støtte for differansen mellom spotpris og Norgespris – uavhengig av hvilken pris fjernvarmeselskapet faktisk krever av kunden, kan det oppstå noen uønskede virkninger. Kunder i fjernvarmeselskap som allerede tilbyr priser under maksprisnivået kan få høyere støtte enn de reelt har behov for. Resultatet er at disse kundene får et ekstra sterkt økonomisk insentiv til å inngå avtale om Norgespris, fordi det gir dem en netto energikostnad som ligger godt under markedspris – og lavere enn dagens ordning med strømstønad (prising fra fjernvarmeselskapet). Det kan også føre til at fjernvarmeselskaper som i dag tilbyr konkurransedyktige priser motiveres til å øke prisene fordi mellomlegget uansett dekkes av staten. Det svekker fjernvarmeselskapets insentiver til å tilpasse pris til konkurrerende varmeaktører.
En slik overkompensasjon utfordrer formålet om likebehandling mellom kundegrupper og svekker insentivene til prisbevissthet. Tilsvarende effekter kan oppstå i strømmarkedet for husholdningskunder med fastprisavtaler, når kundene kompenseres ved høye spotpriser, mens kundene faktisk betaler en lavere fastpris.
Når kundene gis støtte for differansen mellom spotpris og Norgespris – uavhengig av hvilken pris fjernvarmeselskapet faktisk krever av kunden, kan det oppstå noen uønskede virkninger. Kunder i fjernvarmeselskap som allerede tilbyr priser under maksprisnivået kan få høyere støtte enn de reelt har behov for. Resultatet er at disse kundene får et ekstra sterkt økonomisk insentiv til å inngå avtale om Norgespris, fordi det gir dem en netto energikostnad som ligger godt under markedspris – og lavere enn dagens ordning med strømstønad (prising fra fjernvarmeselskapet). Det kan også føre til at fjernvarmeselskaper som i dag tilbyr konkurransedyktige priser motiveres til å øke prisene fordi mellomlegget uansett dekkes av staten. Det svekker fjernvarmeselskapets insentiver til å tilpasse pris til konkurrerende varmeaktører.
En slik overkompensasjon utfordrer formålet om likebehandling mellom kundegrupper og svekker insentivene til prisbevissthet. Tilsvarende effekter kan oppstå i strømmarkedet for husholdningskunder med fastprisavtaler, når kundene kompenseres ved høye spotpriser, mens kundene faktisk betaler en lavere fastpris.
Krav om månedlig måling og fakturering
Innføring av Norgespris og strømstønad for fjernvarmekunder vil kreve månedlig måling og avregning i målepunkt for fjernvarmeselskapets leveranse. På fakturaen fra fjernvarmeselskapet skal det tydelig fremgå om kunden har tegnet avtale om Norgespris, og hva støttebeløpet har vært.
I dag er det svært krevende for kundene å sette seg inn i beregninger og avregning av fjernvarme. Kravet om synliggjøring av støttebeløp på faktura har liten verdi for kunden uten opplysninger om hvordan øvrige pris-elementer er beregnet, og mulighetene for å sammenligne med relevante «referansepriser».
Relevante «referansepriser» er hva prisen ville vært med strømstønad eller hva prisen ville vært med fjernvarmeselskapets prising. Innføring av Norgespris gir mulighet for standardisering av opplysninger som skal fremgå av faktura fra fjernvarmeselskapet, evt. suppleres av informasjon på annen måte.
NBBL anbefaler at dette presiseres i arbeidet med forskrifter for å sikre forståelige og relevante opplysninger på faktura.
I dag er det svært krevende for kundene å sette seg inn i beregninger og avregning av fjernvarme. Kravet om synliggjøring av støttebeløp på faktura har liten verdi for kunden uten opplysninger om hvordan øvrige pris-elementer er beregnet, og mulighetene for å sammenligne med relevante «referansepriser».
Relevante «referansepriser» er hva prisen ville vært med strømstønad eller hva prisen ville vært med fjernvarmeselskapets prising. Innføring av Norgespris gir mulighet for standardisering av opplysninger som skal fremgå av faktura fra fjernvarmeselskapet, evt. suppleres av informasjon på annen måte.
NBBL anbefaler at dette presiseres i arbeidet med forskrifter for å sikre forståelige og relevante opplysninger på faktura.
Nærvarmeanlegg
I høringen sier departementet de vil se nærmere på også å omfatte husholdninger som er kunder hos nærvarmeanlegg (fjernvarme uten konsesjon), men viser til detaljering i forskrift.
NBBL støtter at nærvarmeanlegg inkluderes, slik at husholdningskunder får samme mulighet uavhengig av energiløsning. Vi vil komme tilbake med merknader til forskriftshøringen, når dette er mer konkretisert.
NBBL støtter at nærvarmeanlegg inkluderes, slik at husholdningskunder får samme mulighet uavhengig av energiløsning. Vi vil komme tilbake med merknader til forskriftshøringen, når dette er mer konkretisert.
Behov for god kundeveiledning
Det kan bli vanskelig for styret i et boligselskap å vurdere om avtale om Norgespris lønner seg. Norgespris vil gjelde både fellesmålt og individuelt målt/avregnet varme i hver enkelt bolig. Styret tar dermed stilling til spørsmål som i utgangspunktet skal være en individuell rettighet for hver enkelt husholdning.
Pris-sammenligning må skje mellom fjernvarmeselskapets faktiske prising og Norgespris vurdert opp mot forventet forbruk og antatte spotpriser frem i tid. Forbruket bør være enkelt å anslå basert på tidligere års forbruksdata. Anslag for spotpriser er mer krevende.
Norgespris et tilbud om fastpris-sikring som supplement til dagens strømstønad, hvor forutsigbarhet i fremtidige energikostnader også kan veie tungt, uavhengig av hvordan kunden ville kommet ut med prissikring ved strømstønad.
NBBL mener det blir særlig behov for god rådgivning og veivisere til støtte for styrene i boligselskap i forbindelse med valg av Norgespris.
Pris-sammenligning må skje mellom fjernvarmeselskapets faktiske prising og Norgespris vurdert opp mot forventet forbruk og antatte spotpriser frem i tid. Forbruket bør være enkelt å anslå basert på tidligere års forbruksdata. Anslag for spotpriser er mer krevende.
Norgespris et tilbud om fastpris-sikring som supplement til dagens strømstønad, hvor forutsigbarhet i fremtidige energikostnader også kan veie tungt, uavhengig av hvordan kunden ville kommet ut med prissikring ved strømstønad.
NBBL mener det blir særlig behov for god rådgivning og veivisere til støtte for styrene i boligselskap i forbindelse med valg av Norgespris.
Mot et mer innovativ og konkurranseutsatt varmemarked
Varmemarkedet er i utvikling, med et mangfold av løsninger basert på strøm, fjernvarme, nærvarme og bygningsintern energiproduksjon. I kombinasjon med energieffektivisering av eksisterende bygg, er det store muligheter for å redusere behovet for oppvarming og kostnader for byggeiere, noe som også betyr redusert belastning og sparte investeringer i energisystemet.
I et slikt marked er det avgjørende at reguleringene fremmer innovasjon og gir rom for konkurranse mellom ulike løsninger. NBBL mener at dagens fjernvarme-regulering ikke bidrar til konkurranse og innovasjon. Fjernvarme eksponeres i liten grad for konkurranse fra andre løsninger, og det finnes få insentiver til effektivisering av fjernvarmebransjen og prispress på fjernvarme. Staten, som regulator, har et særlig ansvar for å tilrettelegge for et åpent og konkurransedyktig varmemarked.
NBBL mener at innretningene Norgespris og strømstønad ikke må kamuflere de grunnleggende utfordringene i dagens fjernvarmepolitikk, hvor store kostnader veltes over på kundene, og hvor fjernvarmeselskapene skjermes fra konkurranse fra andre oppvarmingsløsninger. NBBL er bekymret for at Norgespris blir en ny mekanisme som sementerer en urettferdig prisstruktur og fjernvarmemonopol som hindrer innovasjon og fri konkurranse i varmemarkedet.
Forslaget legger opp til at fjernvarmeselskapene skal kompenseres fullt ut både for strømstøtte og for Norgespris frem til 2030. NBBL mener det er nødvendig å tilrettelegge for en overgang til et mer konkurranseriktig varmemarked og lavere fjernvarmepris. NBBL mener derfor at Norgespris for fjernvarmehusholdninger bør settes til 30 øre per kWh. Fjernvarmeselskapene bør selv dekke mellomlegget opp til 40 øre som en tilpasning til fremtidig prismodell. NBBL har foreslått at ny pris for fjernvarme til husholdningskunder kan baseres på NVEs forslag, men hvor fjernvarmeprisen skal være 70% av spotpris på strøm der NVE har foreslått 100%.
I et slikt marked er det avgjørende at reguleringene fremmer innovasjon og gir rom for konkurranse mellom ulike løsninger. NBBL mener at dagens fjernvarme-regulering ikke bidrar til konkurranse og innovasjon. Fjernvarme eksponeres i liten grad for konkurranse fra andre løsninger, og det finnes få insentiver til effektivisering av fjernvarmebransjen og prispress på fjernvarme. Staten, som regulator, har et særlig ansvar for å tilrettelegge for et åpent og konkurransedyktig varmemarked.
NBBL mener at innretningene Norgespris og strømstønad ikke må kamuflere de grunnleggende utfordringene i dagens fjernvarmepolitikk, hvor store kostnader veltes over på kundene, og hvor fjernvarmeselskapene skjermes fra konkurranse fra andre oppvarmingsløsninger. NBBL er bekymret for at Norgespris blir en ny mekanisme som sementerer en urettferdig prisstruktur og fjernvarmemonopol som hindrer innovasjon og fri konkurranse i varmemarkedet.
Forslaget legger opp til at fjernvarmeselskapene skal kompenseres fullt ut både for strømstøtte og for Norgespris frem til 2030. NBBL mener det er nødvendig å tilrettelegge for en overgang til et mer konkurranseriktig varmemarked og lavere fjernvarmepris. NBBL mener derfor at Norgespris for fjernvarmehusholdninger bør settes til 30 øre per kWh. Fjernvarmeselskapene bør selv dekke mellomlegget opp til 40 øre som en tilpasning til fremtidig prismodell. NBBL har foreslått at ny pris for fjernvarme til husholdningskunder kan baseres på NVEs forslag, men hvor fjernvarmeprisen skal være 70% av spotpris på strøm der NVE har foreslått 100%.
Nærmere om dagens prisregulering og konkurranse-eksponering
Det var forståelig at fjernvarme har fått anledning til å prise seg likt som strøm i en periode da fjernvarmemarkedet skulle bygges opp fra ingenting på 1980-tallet og til dagens nivå. I dag fremstår imidlertid ikke prisreguleringen riktig.
Fjernvarme benyttes i stor utstrekning, spesielt i de store byene. I tillegg er det vokst fram et stort marked av konkurrerende varme, på tross av de subsidier og fordeler fjernvarmen nyter godt av. Varmepumper leverer i dag et over dobbelt så stort samlet volum som fjernvarme til oppvarming av bygg, ofte til en langt lavere pris.
Det er i dag en plikt å knytte seg fjernvarme – og å investere i bygningsinterne vannbårne anlegg for nybygg over 1000 kvm. i konsesjonsområde for fjernvarme. Det er ikke bruksplikt på fjernvarme eller leveringsplikt. Bytte og reinvestering i ny energiløsning er fullt mulig, men kostbart når fjernvarme først er etablert. NBBL har registrert svært få boligselskap som vurderer å bytte ut fjernvarme med andre løsninger. De tilfellene vi har registrert er når boligselskapet står foran større rehabilitering av bygg og energianlegg. I disse tilfellene er lønnsomhetsanalyser beheftet med stor usikkerhet, blant annet fordi det er vanskelig å identifisere energibruk og energitap i fjernvarme med vannbårne varmeløsninger, som igjen skyldes manglende målerstruktur, manglende/krevende regulering av varmen og komplisert kombinasjon av individuelt og felles forbruk.
Boligselskaps mulighet til å kutte ut fjernvarme og bytte til annen løsning, er ingen reell trussel i forhandling med fjernvarmeselskap om pris. Det betyr at fjernvarmeselskapene er lite eksponert for konkurranse i husholdningsmarkedet.
NBBLs erfaring er at mange fjernvarmeselskap i dag priser seg tett oppunder maxpris for husholdningskunder. Men vi har også registrert flere unntak med ulike former for «rabatter» og pristak.
NBBL tror at lavere prising fra fjernvarmeselskap enn maxpris-reguleringen dels er resultat av konkurranse-eksponering og prissignaler fra andre varme-løsninger, men da primært i næringsbygg med profesjonelle og kapitalsterke eiere. Denne konkurransen har positiv virkning for fjernvarmeselskapets evne til markedstilpasning og effektiv drift/utvikling. De fjernvarmeselskap som priser seg lavere enn strøm posisjonerer seg i konkurranse med nærvarmeløsninger, men også om energileveranse til eksisterende bygg og konvertering fra strøm til fjernvarme.
Fjernvarme benyttes i stor utstrekning, spesielt i de store byene. I tillegg er det vokst fram et stort marked av konkurrerende varme, på tross av de subsidier og fordeler fjernvarmen nyter godt av. Varmepumper leverer i dag et over dobbelt så stort samlet volum som fjernvarme til oppvarming av bygg, ofte til en langt lavere pris.
Det er i dag en plikt å knytte seg fjernvarme – og å investere i bygningsinterne vannbårne anlegg for nybygg over 1000 kvm. i konsesjonsområde for fjernvarme. Det er ikke bruksplikt på fjernvarme eller leveringsplikt. Bytte og reinvestering i ny energiløsning er fullt mulig, men kostbart når fjernvarme først er etablert. NBBL har registrert svært få boligselskap som vurderer å bytte ut fjernvarme med andre løsninger. De tilfellene vi har registrert er når boligselskapet står foran større rehabilitering av bygg og energianlegg. I disse tilfellene er lønnsomhetsanalyser beheftet med stor usikkerhet, blant annet fordi det er vanskelig å identifisere energibruk og energitap i fjernvarme med vannbårne varmeløsninger, som igjen skyldes manglende målerstruktur, manglende/krevende regulering av varmen og komplisert kombinasjon av individuelt og felles forbruk.
Boligselskaps mulighet til å kutte ut fjernvarme og bytte til annen løsning, er ingen reell trussel i forhandling med fjernvarmeselskap om pris. Det betyr at fjernvarmeselskapene er lite eksponert for konkurranse i husholdningsmarkedet.
NBBLs erfaring er at mange fjernvarmeselskap i dag priser seg tett oppunder maxpris for husholdningskunder. Men vi har også registrert flere unntak med ulike former for «rabatter» og pristak.
NBBL tror at lavere prising fra fjernvarmeselskap enn maxpris-reguleringen dels er resultat av konkurranse-eksponering og prissignaler fra andre varme-løsninger, men da primært i næringsbygg med profesjonelle og kapitalsterke eiere. Denne konkurransen har positiv virkning for fjernvarmeselskapets evne til markedstilpasning og effektiv drift/utvikling. De fjernvarmeselskap som priser seg lavere enn strøm posisjonerer seg i konkurranse med nærvarmeløsninger, men også om energileveranse til eksisterende bygg og konvertering fra strøm til fjernvarme.
Dagens prisregulering – gir ikke husholdninger i boligselskap tilstrekkelig beskyttelse
Kundene har en prisbeskyttelse gjennom energiloven: prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming. Det innebærer at fjernvarmeselskapet kan sette prisen på varme likt som strøm. Referanseprisen er summen av nettleie og kraftpris, men også elavgift, Enova-avgift og påslag fra strømselskap («avgifter og påslag» som blir fjernvarmeselskapets inntekt).
NBBL har ved flere anledninger påpekt at energimyndighetenes tolkning av loven ikke yter fjernvarmekundene i flerboligbygg rettferdighet. Kundene må dekke store ekstrakostnader og bære ulemper ved fjernvarme. Energimyndighetene beregner referanseprisen for strøm i fjernvarmeselskapets leveringspunkt. For de fleste flerboligbygg er leveringspunkt i en energisentral i kjeller rett innenfor grunnmur.
Referansepris beregnes da basert på strøm levert i samme punkt som fjernvarmen, og ikke strøm levert i hver enkelt bolig. Det betyr at referanseprisen baseres på elektrisitet levert til en elkjel i energisentral over en fellesmåler for strøm, og deretter distribusjon av varmen gjennom det vannbårne systemet. Referanseprisen baserer seg altså ikke på løsning som sammenlikner med panelovner i hver enkelt bolig under husholdningens individuelle strømmåler, som er det desidert rimeligste alternativet for kunden.
Ekstrakostnader som oppstår ved slik tolkning fra energimyndighetene er blant annet:
Dette gjør prisen for fjernvarme 10-30 prosent høyere enn for en tilsvarende husholdning som benytter strøm til oppvarming, og i noen ekstreme tilfeller nær dobbelt så høy.
Andre ulemper for kundene er:
NBBL har ved flere anledninger påpekt at energimyndighetenes tolkning av loven ikke yter fjernvarmekundene i flerboligbygg rettferdighet. Kundene må dekke store ekstrakostnader og bære ulemper ved fjernvarme. Energimyndighetene beregner referanseprisen for strøm i fjernvarmeselskapets leveringspunkt. For de fleste flerboligbygg er leveringspunkt i en energisentral i kjeller rett innenfor grunnmur.
Referansepris beregnes da basert på strøm levert i samme punkt som fjernvarmen, og ikke strøm levert i hver enkelt bolig. Det betyr at referanseprisen baseres på elektrisitet levert til en elkjel i energisentral over en fellesmåler for strøm, og deretter distribusjon av varmen gjennom det vannbårne systemet. Referanseprisen baserer seg altså ikke på løsning som sammenlikner med panelovner i hver enkelt bolig under husholdningens individuelle strømmåler, som er det desidert rimeligste alternativet for kunden.
Ekstrakostnader som oppstår ved slik tolkning fra energimyndighetene er blant annet:
Dette gjør prisen for fjernvarme 10-30 prosent høyere enn for en tilsvarende husholdning som benytter strøm til oppvarming, og i noen ekstreme tilfeller nær dobbelt så høy.
Andre ulemper for kundene er: