Norges geologiske undersøkelse (NGU) er positiv til de fleste foreslåtte endringene i Mineralloven. NGU har vurdert endringene i et samfunns- og næringsperspektiv, men ser samtidig at en del av endringene fremhever problemstillinger, eller påvirker det arbeidet som NGU utfører på Statens vegne. Dette gjelder kartlegging av geologi og mineralske ressurser. Flere momenter som NGU ga innspill på i 2018 har funnet plass i endringsforslagene, mens vi håper at andre blir behandlet i NOU.
Formålsbestemmelsen .
Minerallovens formål fremgår i § 1:
« Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling.»
Mineralloven skiller ikke mellom leting og undersøkelse i kommersiell sammenheng og basiskartlegging, karakterisering og forskning i offentlig regi. Minerallovens §3 spesifiserer det saklige virkeområdet som følger: «Loven gjelder aktiviteter som har til formål å kartlegge mineralske ressurser med sikte på utvinning ».
NGUs samfunnsoppdrag er definert i vårt tildelingsbrev til å være:
Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å fremskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområder. NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, bl.a. for næringsutvikling.
Selv om NGU unngår å gjennomføre objektrettede undersøkelser hvis det allerede er private interesser/rettigheter på objektet, er det NGUs oppgave å gjennomføre kartlegging av Norges geologi og mineralressurser med henblikk på fremtidig næringsutvikling og andre samfunnsgevinster. Hverken den norske stat eller det norske samfunn har interesse i at Mineralloven begrenser statlig datainnhenting og -offentliggjøring. Universitetsforskning på norske mineralforekomster som ikke er rettighetsbelagt kan oppleve tilsvarende begrensninger.
NGU foreslår at det saklige virkeområdet (§3) detaljeres, så virkeområdet ikke er til hinder for NGUs samfunnsoppdrag.
NGU er positive til at det innføres kompetansekrav for leteselskap og drivere av uttak iht Mineralloven. Det er imidlertid en rekke forhold som en må være oppmerksom på ved formulering og kvantifisering av kravene. Vi påpeker følgende:
· Kravene må være tydelige og rettferdige, så faktisk undersøkelse ikke begrenses. Målet må være å få bedre kvalifisert og mer aktive rettighetshavere på norske forekomster og prospekter. NGU har tidligere foreslått at en undersøkelsesrettighet følges av en aktivitetsplikt, som ikke har fått plass i høringsteksten.
· Det må fortsatt være mulig for et leteselskap å benytte uavhengige kvalifiserte konsulenter – dette er vanlig praksis i leteindustrien.
· Innføres det krav om formalkompetanse som «Qualified/Competent person» i henhold til internasjonale standarder bør dette utnyttes til å kreve ressurs- og reserveberegninger i henhold til en CRIRSCO standard. Vi er imidlertid ikke sikre på at et QP/CP krav er hensiktsmessig.
I høringstekstens Kapittel 12 (Lovtekst) er det ikke presisert at setningen «Ethvert uttak av naturstein krever driftskonsesjon» skal fjernes, selv om det fremgår av høringsteksten Kapittel 7.2
NGU har tidligere levert innspill til justeringer av Mineralloven og enkelte av de større punktene vil sannsynligvis bli behandlet i NOU. Vi ønsker likevel å peke på noen moment som vi håper vil bli berørt i utredningen
1. Skillet mellom Statens og grunneiers mineraler bør grundig evalueres.
2. NGU har tidligere foreslått at det innføres en aktivitetsplikt ved ervervelse av undersøkelsesrett, primært for å unngå at prospekter og forekomster belegges med rettigheter som et resultat av spekulasjon. Et selskap som skaffer seg undersøkelsesrett må forventes å være aktiv i sine undersøkelser av et gitt område/objekt.
3. NGU har også tidligere foreslått at undersøkelsesrettigheter følges av en rapporteringsplikt. Plikten bør innføres av flere grunner. En årsak er at det norske samfunnet må være sikker på at data og prøvemateriale faktisk blir tatt vare på, slik at de kan gjøres tilgjengelig til samfunnets gode i etterkant. En annen viktig årsak er at det sikrer at selskaper er aktive med å undersøke områdene de har rettigheter til.
4. Vi gjør oppmerksom på at Minerallovens bestemmelse om driftsrapportering tilsynelatende bare gjelder konsesjonshaver og ikke eventuelle underkontraktører som utnytter «alternative deler» av forekomster (for eksempel bruk av overskuddsmasser fra annen mineralproduksjon). Vi ønsker også å påpeke at store mengder potensielle byggeråstoffer produsert ved etablering av infrastruktur eller næringsareal ikke er konsesjonspliktig. Disse massene representerer en svært stor og viktig komponent i bærekraftig uttak av mineralressurser til byggeformål i nasjonalt perspektiv.
5. Geologisk og ressursrettet informasjonforvaltning er ikke konsekvent behandlet i den nåværende lovteksten og ikke berørt i de foreslåtte endringene. Dagens Minerallov presiserer at « Undersøker skal sende undersøkelsesrapport, måledata og prøvemateriale til Direktoratet for mineralforvaltning », og « Direktoratet for mineralforvaltning kan, etter samråd med Norges geologiske undersøkelse (NGU), bestemme at et representativt utvalg av borkjerneprøver og prøvemateriale skal leveres til NGU sitt borkjernelager ». Det bør etter NGUs oppfatning spesifiseres at eierskapet til prøvematerialet overføres til NGU for offentlig tilgang etter avsluttet saksbehandling og opphør av konfidensialitet. Eierskapet bør også presiseres for tilfeller hvor selskap frivillig og uten forbehold har overdratt borkjernemateriale til NGU før opphør av undersøkelsesrett.
6. Borkjerner er et svært viktig og verdifullt prøvemateriale, som det er viktig å tilgjengeliggjøre og ta vare på. Dagens lovgivning omfatter utelukkende undersøkelser i regi av Mineralloven og ikke boringer i forbindelse med f.eks. industrimineralundersøkelser. NGU mener at også boring ved undersøkelse av grunneiers mineraler bør omfattes av rapporterings- og innleveringsplikten. Se også pkt 1.
Formålsbestemmelsen .
Minerallovens formål fremgår i § 1:
« Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling.»
Mineralloven skiller ikke mellom leting og undersøkelse i kommersiell sammenheng og basiskartlegging, karakterisering og forskning i offentlig regi. Minerallovens §3 spesifiserer det saklige virkeområdet som følger: «Loven gjelder aktiviteter som har til formål å kartlegge mineralske ressurser med sikte på utvinning ».
NGUs samfunnsoppdrag er definert i vårt tildelingsbrev til å være:
Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å fremskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområder. NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, bl.a. for næringsutvikling.
Selv om NGU unngår å gjennomføre objektrettede undersøkelser hvis det allerede er private interesser/rettigheter på objektet, er det NGUs oppgave å gjennomføre kartlegging av Norges geologi og mineralressurser med henblikk på fremtidig næringsutvikling og andre samfunnsgevinster. Hverken den norske stat eller det norske samfunn har interesse i at Mineralloven begrenser statlig datainnhenting og -offentliggjøring. Universitetsforskning på norske mineralforekomster som ikke er rettighetsbelagt kan oppleve tilsvarende begrensninger.
NGU foreslår at det saklige virkeområdet (§3) detaljeres, så virkeområdet ikke er til hinder for NGUs samfunnsoppdrag.
NGU er positive til at det innføres kompetansekrav for leteselskap og drivere av uttak iht Mineralloven. Det er imidlertid en rekke forhold som en må være oppmerksom på ved formulering og kvantifisering av kravene. Vi påpeker følgende:
· Kravene må være tydelige og rettferdige, så faktisk undersøkelse ikke begrenses. Målet må være å få bedre kvalifisert og mer aktive rettighetshavere på norske forekomster og prospekter. NGU har tidligere foreslått at en undersøkelsesrettighet følges av en aktivitetsplikt, som ikke har fått plass i høringsteksten.
· Det må fortsatt være mulig for et leteselskap å benytte uavhengige kvalifiserte konsulenter – dette er vanlig praksis i leteindustrien.
· Innføres det krav om formalkompetanse som «Qualified/Competent person» i henhold til internasjonale standarder bør dette utnyttes til å kreve ressurs- og reserveberegninger i henhold til en CRIRSCO standard. Vi er imidlertid ikke sikre på at et QP/CP krav er hensiktsmessig.
I høringstekstens Kapittel 12 (Lovtekst) er det ikke presisert at setningen «Ethvert uttak av naturstein krever driftskonsesjon» skal fjernes, selv om det fremgår av høringsteksten Kapittel 7.2
NGU har tidligere levert innspill til justeringer av Mineralloven og enkelte av de større punktene vil sannsynligvis bli behandlet i NOU. Vi ønsker likevel å peke på noen moment som vi håper vil bli berørt i utredningen
1. Skillet mellom Statens og grunneiers mineraler bør grundig evalueres.
2. NGU har tidligere foreslått at det innføres en aktivitetsplikt ved ervervelse av undersøkelsesrett, primært for å unngå at prospekter og forekomster belegges med rettigheter som et resultat av spekulasjon. Et selskap som skaffer seg undersøkelsesrett må forventes å være aktiv i sine undersøkelser av et gitt område/objekt.
3. NGU har også tidligere foreslått at undersøkelsesrettigheter følges av en rapporteringsplikt. Plikten bør innføres av flere grunner. En årsak er at det norske samfunnet må være sikker på at data og prøvemateriale faktisk blir tatt vare på, slik at de kan gjøres tilgjengelig til samfunnets gode i etterkant. En annen viktig årsak er at det sikrer at selskaper er aktive med å undersøke områdene de har rettigheter til.
4. Vi gjør oppmerksom på at Minerallovens bestemmelse om driftsrapportering tilsynelatende bare gjelder konsesjonshaver og ikke eventuelle underkontraktører som utnytter «alternative deler» av forekomster (for eksempel bruk av overskuddsmasser fra annen mineralproduksjon). Vi ønsker også å påpeke at store mengder potensielle byggeråstoffer produsert ved etablering av infrastruktur eller næringsareal ikke er konsesjonspliktig. Disse massene representerer en svært stor og viktig komponent i bærekraftig uttak av mineralressurser til byggeformål i nasjonalt perspektiv.
5. Geologisk og ressursrettet informasjonforvaltning er ikke konsekvent behandlet i den nåværende lovteksten og ikke berørt i de foreslåtte endringene. Dagens Minerallov presiserer at « Undersøker skal sende undersøkelsesrapport, måledata og prøvemateriale til Direktoratet for mineralforvaltning », og « Direktoratet for mineralforvaltning kan, etter samråd med Norges geologiske undersøkelse (NGU), bestemme at et representativt utvalg av borkjerneprøver og prøvemateriale skal leveres til NGU sitt borkjernelager ». Det bør etter NGUs oppfatning spesifiseres at eierskapet til prøvematerialet overføres til NGU for offentlig tilgang etter avsluttet saksbehandling og opphør av konfidensialitet. Eierskapet bør også presiseres for tilfeller hvor selskap frivillig og uten forbehold har overdratt borkjernemateriale til NGU før opphør av undersøkelsesrett.
6. Borkjerner er et svært viktig og verdifullt prøvemateriale, som det er viktig å tilgjengeliggjøre og ta vare på. Dagens lovgivning omfatter utelukkende undersøkelser i regi av Mineralloven og ikke boringer i forbindelse med f.eks. industrimineralundersøkelser. NGU mener at også boring ved undersøkelse av grunneiers mineraler bør omfattes av rapporterings- og innleveringsplikten. Se også pkt 1.