På kortest mulig varsel og uten mulighet for reell politisk debatt har regjeringa sendt ut enda en hastehøring. Denne gangen handler det om å forlenge kriseloven når det gjelder bruk av militært personell.
Ved en misforståelse ble det under en seinere redigering av artikkelen føyd til «mot befolkningen» på slutten av setningen. Dette har vi ikke grunnlag for å si, så det beklager vi.
Det vi derimot har grunnlag for å si er at her skjer det en helt urimelig militarisering av en situasjon som kunne ha vært og burde ha vært håndtert helt og fullt av sivile myndigheter.
Både regjeringa og nå Oslo kommune sender stadig ut direktiver som fratar innbyggerne i Norge grunnlovsfestede rettigheter og allmenne menneskerettigheter som møte- og demonstrasjonsfrihet, retten til å møtes med venner privat uten innblanding fra myndighetene osv.
Dette er sentrale tiltak som gjøres eller vurderes i Oslo ifølge VG :
Når slike overgrep mot befolkninga innføres samtidig som Forsvaret får utvidede fullmakter, er det ikke urimelig å se dette i sammenheng. Disse drakoniske tiltakene skal jo håndheves også.
Helsedirektoratet leder « Helseberedskapsrådet hvis formål er å sette sivil og militær sektor i stand til å løse viktige helseoppgaver knyttet til sivilmilitær planlegging og samhandling under kriser i fred og krig. Rådet sikrer også effektiv utnyttelse av ressursene innen helseberedskapen i nært samarbeid mellom Forsvaret og helsetjenesten. » Sitat fra Helsedirektoratets nettsider . Hvorfor er ikke det tilstrekkelig?
Opprettholdelsen av det omtalte lovverket vil gjøre slikt personell lettere «å forvalte» på grunnlag av en angivelig krise, hvilket ikke kan sies å oppfylle begrepet «krise» definisjonsmessig ut fra normal begrepsforståelse:
«forlengelse av midlertidig lov om forvaltning av personell i Forsvaret for å avhjelpe konsekvenser av covid-19»
Effekten av forhastede avgjørelser blir da liggende på hverandre uten at vurderingene har vært igjennom ordinære politiske beslutningsprosesser. Man har allerede sett hvordan manglende politisk forstand har medført større helseskader og alvorlige økonomiske konsekvenser som følge av affekt. Stadig bruk av avkortede behandlingsprosesser påfører samfunnet ytterligere skade, ikke minst hva angår tillitstretthet i befolkningen. Dette er et alvorlig signal om at myndighetene ikke er i stand til å planlegge, eventuelt ikke ønsker innblanding fra stortinget når avgjørelser skal fattes.
Regjeringa opptrer som om dette var virkelig krise- eller krigssituasjon. Men det må være feil å videreføre krisefullmakter når det ikke foreligger en krise. Eller er det slik å forstå at man også i framtida ønsker et system så er så hårsårt og absurd reaktivt at man igangsetter «kriseberedskap» på ugyldig grunnlag stadig vekk?
Ønsker man å knuse økonomien, ødelegger arbeidsplasser, utsette folk for manglende diagnostikk og behandling som følge av å redde befolkningen fra en sykdom med moderat dødelighet i hovedsak for befolkning over 80 år og med en absolutt ubetydelig dødelighet i totalbefolkningen på 0,02%?
Den faktiske krisa vi nå står ovenfor handler om konsekvenser og sekundæreffekter som følge av de overdrevne tiltakene man igangsatte innledningsvis i form av lockdown. Selv statsminister Solberg har innrømt at disse tiltakene ble satt i verk i panikk.
Ved en misforståelse ble det under en seinere redigering av artikkelen føyd til «mot befolkningen» på slutten av setningen. Dette har vi ikke grunnlag for å si, så det beklager vi.
Det vi derimot har grunnlag for å si er at her skjer det en helt urimelig militarisering av en situasjon som kunne ha vært og burde ha vært håndtert helt og fullt av sivile myndigheter.
Både regjeringa og nå Oslo kommune sender stadig ut direktiver som fratar innbyggerne i Norge grunnlovsfestede rettigheter og allmenne menneskerettigheter som møte- og demonstrasjonsfrihet, retten til å møtes med venner privat uten innblanding fra myndighetene osv.
Dette er sentrale tiltak som gjøres eller vurderes i Oslo ifølge VG :
Når slike overgrep mot befolkninga innføres samtidig som Forsvaret får utvidede fullmakter, er det ikke urimelig å se dette i sammenheng. Disse drakoniske tiltakene skal jo håndheves også.
Helsedirektoratet leder « Helseberedskapsrådet hvis formål er å sette sivil og militær sektor i stand til å løse viktige helseoppgaver knyttet til sivilmilitær planlegging og samhandling under kriser i fred og krig. Rådet sikrer også effektiv utnyttelse av ressursene innen helseberedskapen i nært samarbeid mellom Forsvaret og helsetjenesten. » Sitat fra Helsedirektoratets nettsider . Hvorfor er ikke det tilstrekkelig?
Opprettholdelsen av det omtalte lovverket vil gjøre slikt personell lettere «å forvalte» på grunnlag av en angivelig krise, hvilket ikke kan sies å oppfylle begrepet «krise» definisjonsmessig ut fra normal begrepsforståelse:
«forlengelse av midlertidig lov om forvaltning av personell i Forsvaret for å avhjelpe konsekvenser av covid-19»
Effekten av forhastede avgjørelser blir da liggende på hverandre uten at vurderingene har vært igjennom ordinære politiske beslutningsprosesser. Man har allerede sett hvordan manglende politisk forstand har medført større helseskader og alvorlige økonomiske konsekvenser som følge av affekt. Stadig bruk av avkortede behandlingsprosesser påfører samfunnet ytterligere skade, ikke minst hva angår tillitstretthet i befolkningen. Dette er et alvorlig signal om at myndighetene ikke er i stand til å planlegge, eventuelt ikke ønsker innblanding fra stortinget når avgjørelser skal fattes.
Regjeringa opptrer som om dette var virkelig krise- eller krigssituasjon. Men det må være feil å videreføre krisefullmakter når det ikke foreligger en krise. Eller er det slik å forstå at man også i framtida ønsker et system så er så hårsårt og absurd reaktivt at man igangsetter «kriseberedskap» på ugyldig grunnlag stadig vekk?
Ønsker man å knuse økonomien, ødelegger arbeidsplasser, utsette folk for manglende diagnostikk og behandling som følge av å redde befolkningen fra en sykdom med moderat dødelighet i hovedsak for befolkning over 80 år og med en absolutt ubetydelig dødelighet i totalbefolkningen på 0,02%?
Den faktiske krisa vi nå står ovenfor handler om konsekvenser og sekundæreffekter som følge av de overdrevne tiltakene man igangsatte innledningsvis i form av lockdown. Selv statsminister Solberg har innrømt at disse tiltakene ble satt i verk i panikk.