Det vises til Regjeringens oppdrag til NAV.
Akademikerforbundet som en del av Unio deltar i NAVs sentrale arbeidsgruppe, som skal følge opp granskningsrapporten.
Akademikerforbundet slutter seg i hovedsak til de analyser og konklusjoner som fremgår av rapporten og mener de overordnede anbefalinger som fremgår av sammendragets kapittel 3 er en viktig rettesnor for det videre arbeidet.
Akademikerforbundet vil fremheve noen momenter knyttet til forbedringsarbeidet.
Rapporten oppfattes som et speilbilde av NAV som organisasjon, som tydelig viser til utfordringer og problemstillinger for NAV med manglende koordinering mellom enheter og fagområder. Tiltak må iverksettes for at NAV-direktoratet skal kunne ivareta både sin rolle og sitt ansvar som et samordnende organ. Videre må direktoratet ha kompetanse til å håndtere EØS-området.
Direktoratet må fremstå tydelig, synlig og samlende i sin overordnede rolle for alle enheter i NAV. Direktoratet må umiddelbart starte prosessen med å igangsette tiltak som skal samle de enkelte NAV-enheter i et fellesskap og bidra til felles eierskap til når det gjelder måloppnåelse.
Det bør snarest etableres en juridisk avdeling i direktoratet for å sikre den faglige styringen i organisasjonen. Den juridiske avdelingen må dimensjoneres til å kunne håndtere EØS-rettslige forpliktelser og andre juridiske avklaringer. Et av ansvarsområdene må være å opprette og igangsette en sentral faggruppe på tvers mellom de enkelte enhetene i NAV for dialog, faglig samhandling og utvikling av felles identitet. Det er god kommunikasjon som vil sikre felles forståelse og kompetanse. Videre vil man da lettere kunne oppnå faglige diskusjoner og felles forståelse for tolkning og praktisering av rundskriv. Dette bidrar til at man i større grad kan sikre lik praksis og lik informasjon overfor brukere. Det er viktig at direktoratet har en forståelse for de ulike arbeidsoppgavene som utføres i fylkesleddene, klageinstansen, ytelseslinjen og tjenestelinjen, og bidrar til at NAV i større grad fremstår med innsikt og forståelse.
System for avvikshåndtering er viktig og må forbedres. Dette forutsetter at det settes av tilstrekkelig ressurser og nødvendig fagkompetanse til avviksrutiner. I tillegg til system, ressurser og kompetanse rundt avviksrutiner, må det også jobbes aktivt med å skape en kultur for avvikshåndtering.
NAV bør vurdere å opprette faglige nettverk med brukerfokus på tvers mellom aktuelle enheter i samhandling med brukerorganisasjoner.
Direktoratet må ha kjennskap til hvilke kulturer som råder i NAV og foreta en situasjonsanalyse hvor medlemsorganisasjonene/medbestemmelsesapparatet får en viktig rolle.
Ledere på alle nivå må støtte opp om de endringsprosesser som igangsettes i kjølvannet av granskningsutvalgets rapport. Dette fordrer kompetansetilførsel og videreutvikling av lederrollen i NAV. D et er også viktig å rette søkelyset på forståelsen av og kvaliteten på utøvelse av partssamarbeid på alle nivå i organisasjonen. Hvordan ledelse, tillitsvalgte og verneombud utøver sin rolle har stor betydning når man skal jobbe med arbeidskultur.
Den enkelte ansatte i NAV vil alltid være berørt av det politiske landskapet, politiske føringer, retningsvalg og virkemidler. Direktoratets rolle og ansvar er svært omfattende i det å sikre og praktisere gjeldende regelverk. Konsekvensen av dette er at ansatte i NAV er svært sårbare når de står i fremste rekke i å formidle nye politiske føringer og endrede politiske retningsvalg, sette gjeldende regelverk ut i praksis og samhandle i takt internt med hverandre for lik praksis og forståelse av lovverk. Dette utgjør en risikofaktor som det er viktig å vurdere i et HMS-perspektiv, og da i lys av ny kunnskap som foreligger om HMS i offentlig sektor. EØS-saken har sterkt påvirket ansatte i flere enheter i NAV, fordi feiltolkning av regelverket har hatt både økonomiske og strafferettslige konsekvenser for enkeltmennesker i samfunnet vårt. Ansatte har bidratt og vitnet ut ifra det de har forholdt seg til i sin praktisering av gjeldende regelverk som i etterkant viser seg å være feiltolkning av regelverk.
Direktoratet er ansvarlig for læringspunkter og evaluering. Evaluering må foregå fortløpende og resultatene må videreføres/videreutvikles som nye elementer i kompetansebyggingen for et samlet NAV.
Det må forventes at arbeidsgiver og oppdragsgiver til enhver tid sikrer at riktig lovforståelse ligger til grunn for arbeidet ansatte i NAV er satt til å forvalte.
Hendelsene har reist spørsmål om det bør etableres et eget organ som tolker EØS-reglene, slik at man evner å formidle de konsekvenser EØS-regelverket har for norsk forvaltning. Et slikt organ må være uavhengig og gjerne plassert nær de besluttende organer i Brussel.
Det er en utfordring å håndtere grensesnittet mellom politikk og forvaltning. Det må vurderes om man kan finne et gunstigere balansepunkt, slik at forvaltningens selvstendige vurdering tillegges større vekt enn det man finner i dagens styring. Dette vil i neste omgang medføre justering av tildelingsbrev og instrukser fra Arbeids- og sosialdepartementet til NAV.
Akademikerforbundet som en del av Unio deltar i NAVs sentrale arbeidsgruppe, som skal følge opp granskningsrapporten.
Akademikerforbundet slutter seg i hovedsak til de analyser og konklusjoner som fremgår av rapporten og mener de overordnede anbefalinger som fremgår av sammendragets kapittel 3 er en viktig rettesnor for det videre arbeidet.
Akademikerforbundet vil fremheve noen momenter knyttet til forbedringsarbeidet.
Rapporten oppfattes som et speilbilde av NAV som organisasjon, som tydelig viser til utfordringer og problemstillinger for NAV med manglende koordinering mellom enheter og fagområder. Tiltak må iverksettes for at NAV-direktoratet skal kunne ivareta både sin rolle og sitt ansvar som et samordnende organ. Videre må direktoratet ha kompetanse til å håndtere EØS-området.
Direktoratet må fremstå tydelig, synlig og samlende i sin overordnede rolle for alle enheter i NAV. Direktoratet må umiddelbart starte prosessen med å igangsette tiltak som skal samle de enkelte NAV-enheter i et fellesskap og bidra til felles eierskap til når det gjelder måloppnåelse.
Det bør snarest etableres en juridisk avdeling i direktoratet for å sikre den faglige styringen i organisasjonen. Den juridiske avdelingen må dimensjoneres til å kunne håndtere EØS-rettslige forpliktelser og andre juridiske avklaringer. Et av ansvarsområdene må være å opprette og igangsette en sentral faggruppe på tvers mellom de enkelte enhetene i NAV for dialog, faglig samhandling og utvikling av felles identitet. Det er god kommunikasjon som vil sikre felles forståelse og kompetanse. Videre vil man da lettere kunne oppnå faglige diskusjoner og felles forståelse for tolkning og praktisering av rundskriv. Dette bidrar til at man i større grad kan sikre lik praksis og lik informasjon overfor brukere. Det er viktig at direktoratet har en forståelse for de ulike arbeidsoppgavene som utføres i fylkesleddene, klageinstansen, ytelseslinjen og tjenestelinjen, og bidrar til at NAV i større grad fremstår med innsikt og forståelse.
System for avvikshåndtering er viktig og må forbedres. Dette forutsetter at det settes av tilstrekkelig ressurser og nødvendig fagkompetanse til avviksrutiner. I tillegg til system, ressurser og kompetanse rundt avviksrutiner, må det også jobbes aktivt med å skape en kultur for avvikshåndtering.
NAV bør vurdere å opprette faglige nettverk med brukerfokus på tvers mellom aktuelle enheter i samhandling med brukerorganisasjoner.
Direktoratet må ha kjennskap til hvilke kulturer som råder i NAV og foreta en situasjonsanalyse hvor medlemsorganisasjonene/medbestemmelsesapparatet får en viktig rolle.
Ledere på alle nivå må støtte opp om de endringsprosesser som igangsettes i kjølvannet av granskningsutvalgets rapport. Dette fordrer kompetansetilførsel og videreutvikling av lederrollen i NAV. D et er også viktig å rette søkelyset på forståelsen av og kvaliteten på utøvelse av partssamarbeid på alle nivå i organisasjonen. Hvordan ledelse, tillitsvalgte og verneombud utøver sin rolle har stor betydning når man skal jobbe med arbeidskultur.
Den enkelte ansatte i NAV vil alltid være berørt av det politiske landskapet, politiske føringer, retningsvalg og virkemidler. Direktoratets rolle og ansvar er svært omfattende i det å sikre og praktisere gjeldende regelverk. Konsekvensen av dette er at ansatte i NAV er svært sårbare når de står i fremste rekke i å formidle nye politiske føringer og endrede politiske retningsvalg, sette gjeldende regelverk ut i praksis og samhandle i takt internt med hverandre for lik praksis og forståelse av lovverk. Dette utgjør en risikofaktor som det er viktig å vurdere i et HMS-perspektiv, og da i lys av ny kunnskap som foreligger om HMS i offentlig sektor. EØS-saken har sterkt påvirket ansatte i flere enheter i NAV, fordi feiltolkning av regelverket har hatt både økonomiske og strafferettslige konsekvenser for enkeltmennesker i samfunnet vårt. Ansatte har bidratt og vitnet ut ifra det de har forholdt seg til i sin praktisering av gjeldende regelverk som i etterkant viser seg å være feiltolkning av regelverk.
Direktoratet er ansvarlig for læringspunkter og evaluering. Evaluering må foregå fortløpende og resultatene må videreføres/videreutvikles som nye elementer i kompetansebyggingen for et samlet NAV.
Det må forventes at arbeidsgiver og oppdragsgiver til enhver tid sikrer at riktig lovforståelse ligger til grunn for arbeidet ansatte i NAV er satt til å forvalte.
Hendelsene har reist spørsmål om det bør etableres et eget organ som tolker EØS-reglene, slik at man evner å formidle de konsekvenser EØS-regelverket har for norsk forvaltning. Et slikt organ må være uavhengig og gjerne plassert nær de besluttende organer i Brussel.
Det er en utfordring å håndtere grensesnittet mellom politikk og forvaltning. Det må vurderes om man kan finne et gunstigere balansepunkt, slik at forvaltningens selvstendige vurdering tillegges større vekt enn det man finner i dagens styring. Dette vil i neste omgang medføre justering av tildelingsbrev og instrukser fra Arbeids- og sosialdepartementet til NAV.