Innspill til departementets forslag for Norgespris på strøm
Energidepartementet forslår å innføre en ny støttedsordning for strøm, kalt Norgespris. Denne kommer i tillegg til dagens strømstøtte slik at kundene i praksis kan velge mellom to støtteordninger.
Arva stiller seg i prinsippet positiv til ordninger som bidrar til å trygge folks hverdag, gjennom en mer forutsigbar strømhverdag. Kan ordningene også bidra til å styrke omdømmet til strømpolitikken synes vi også det er positivt.
Arva har sitt konsesjonsområde i N04. I seg selv skulle en tro vi ville bli lite berørt av Norgespris, da strømprisene i N04 har vært lave og til tider svært lave. Utfordringen er at kunder i vårt konsesjonsområde ofte identifiserer seg som strømkunder generelt og reagerer i takt med overskrifter i nasjonale medier. Av den grunn er vi i Arva også svært opptatt av Norgespris som støtteordning.
Arva er innstilt på å stå for kundehåndtering, avregning, oppgjør og saksbehandling. Kort sagt, det som ordningen fører med seg. Arva imøteser i den forbindelse tydelige føringer og felles avtaleverk.
Nettselskapene har brukt år på å tålmodig flytte dialog og kommunikasjon over til kraftomsettere. Det er derfor liten tvil om at Norgespris vil medføre et økt press (av en ny type*) på nettselskapenes kundesentre. Arva ber derfor om at den innførte ordningen gjøres på en så brukervennlig og lett tilgjengelig måte som mulig, innenfor kjente grensesnitt og etablerte avtaler som standardvilkårene (avtaledokumentet for Norgespris kommer selvsagt i tillegg).
Et punkt vi mener er underkommunisert er kundenes forventning til rådgivning. De fleste kundene vil forvente at nettselskapet skal kunne gi kvalifiserte råd. Og sikkert også holde nettselskap faglig ansvarlig for sine råd, dersom de mener det er berettiget. Arva ber derfor også om at RME, som med den etablerte strømstøtten, tar et stort ansvar for grundig og god veiledning som vi som nettselskap – og kundene - kan støtte oss på.
*Rådgi i valg av avtale.
Arva stiller seg i prinsippet positiv til ordninger som bidrar til å trygge folks hverdag, gjennom en mer forutsigbar strømhverdag. Kan ordningene også bidra til å styrke omdømmet til strømpolitikken synes vi også det er positivt.
Arva har sitt konsesjonsområde i N04. I seg selv skulle en tro vi ville bli lite berørt av Norgespris, da strømprisene i N04 har vært lave og til tider svært lave. Utfordringen er at kunder i vårt konsesjonsområde ofte identifiserer seg som strømkunder generelt og reagerer i takt med overskrifter i nasjonale medier. Av den grunn er vi i Arva også svært opptatt av Norgespris som støtteordning.
Arva er innstilt på å stå for kundehåndtering, avregning, oppgjør og saksbehandling. Kort sagt, det som ordningen fører med seg. Arva imøteser i den forbindelse tydelige føringer og felles avtaleverk.
Nettselskapene har brukt år på å tålmodig flytte dialog og kommunikasjon over til kraftomsettere. Det er derfor liten tvil om at Norgespris vil medføre et økt press (av en ny type*) på nettselskapenes kundesentre. Arva ber derfor om at den innførte ordningen gjøres på en så brukervennlig og lett tilgjengelig måte som mulig, innenfor kjente grensesnitt og etablerte avtaler som standardvilkårene (avtaledokumentet for Norgespris kommer selvsagt i tillegg).
Et punkt vi mener er underkommunisert er kundenes forventning til rådgivning. De fleste kundene vil forvente at nettselskapet skal kunne gi kvalifiserte råd. Og sikkert også holde nettselskap faglig ansvarlig for sine råd, dersom de mener det er berettiget. Arva ber derfor også om at RME, som med den etablerte strømstøtten, tar et stort ansvar for grundig og god veiledning som vi som nettselskap – og kundene - kan støtte oss på.
*Rådgi i valg av avtale.
Innspill 1 Avtaleinngåelsen
Arva mener det blir unødvendig kompliserende for kundene våre dersom de skal henvises til en – for dem – ukjent tredjepart; Elhub.
Arva støtter at det utarbeides et nasjonalt avtaleverk. Men vi mener dette kan ivaretas uavhengig av Elhub. For eksempel via skjema og vilkår på Min side. Løpende saksbehandling vil sørge for at avtalen registreres på kunde og ordinære prosesser i Elhub vil ivareta denne informasjonen videre.
Nettselskapene har allerede bygget opp en solid kompetanse på temaet støtteordning og i tillegg har kundene (og myndighetene og RME) uttrykt stor tillit og fornøydhet med måten nettselskapene i dag løser strømstøtteordningen. Hvorfor vi da skal henvise kundene via Elhub er et lite mysterie. Etter Arvas syn er dette et unødvendig mellomledd, kun egnet til å forvirre kunden.
Elhub er i tillegg, i allefall per t, ikke laget for å håndtere kundedialog. De har sågar hvert tydelig til Arva på at de ikke ønsker at vi henviser kunder til Elhub. Kostnaden ved utviklingen hos Elhub er også høyst ukjent mens nettselskapene uansett må ta sine systemkostnader – og vi har allerede løsninger for å håndtere avtaleinngåelse, informasjon og kundehåndtering.
Nettselskapene må også bistå ikke-digitale kunder. Det er ikke beskrevet men det antas da at RME mener nettselskapet skal logge seg på Elhub på kundens vegne. Disse kundene vil være i mindretall men igjen mener vi denne oppgaven skjøttes bedre direkte i eget kundeinformasjonssystem.
Nettselskapene skal i tillegg være rettslig avtalepart for kunden. Også det taler for at avtaleinngåelsen bør ligge hos nettselskapene.
Til sist mener vi at behovet for en «lik» portal kanskje er overdrevet. De fleste kunder flytter innenfor sine konsesjonsområder og er vant med å forholde seg til sine nettselskaps brukerflater.
Arva støtter at det utarbeides et nasjonalt avtaleverk. Men vi mener dette kan ivaretas uavhengig av Elhub. For eksempel via skjema og vilkår på Min side. Løpende saksbehandling vil sørge for at avtalen registreres på kunde og ordinære prosesser i Elhub vil ivareta denne informasjonen videre.
Nettselskapene har allerede bygget opp en solid kompetanse på temaet støtteordning og i tillegg har kundene (og myndighetene og RME) uttrykt stor tillit og fornøydhet med måten nettselskapene i dag løser strømstøtteordningen. Hvorfor vi da skal henvise kundene via Elhub er et lite mysterie. Etter Arvas syn er dette et unødvendig mellomledd, kun egnet til å forvirre kunden.
Elhub er i tillegg, i allefall per t, ikke laget for å håndtere kundedialog. De har sågar hvert tydelig til Arva på at de ikke ønsker at vi henviser kunder til Elhub. Kostnaden ved utviklingen hos Elhub er også høyst ukjent mens nettselskapene uansett må ta sine systemkostnader – og vi har allerede løsninger for å håndtere avtaleinngåelse, informasjon og kundehåndtering.
Nettselskapene må også bistå ikke-digitale kunder. Det er ikke beskrevet men det antas da at RME mener nettselskapet skal logge seg på Elhub på kundens vegne. Disse kundene vil være i mindretall men igjen mener vi denne oppgaven skjøttes bedre direkte i eget kundeinformasjonssystem.
Nettselskapene skal i tillegg være rettslig avtalepart for kunden. Også det taler for at avtaleinngåelsen bør ligge hos nettselskapene.
Til sist mener vi at behovet for en «lik» portal kanskje er overdrevet. De fleste kunder flytter innenfor sine konsesjonsområder og er vant med å forholde seg til sine nettselskaps brukerflater.
Innspill 2 Oppstartstid og bindingstid
Arva mener at perioden en kunde kan avtale Norgespris kan settes mer romslig enn hva som er foreslått. For eksempel bør en kunde som ønsker Norgespris for 2027 kunne levere sin «avtalesøknad» fra 1.desember 2026 til 31. januar 2027. Angrerett gjelder, slik at det vil være mulig for kunden å avbestille Norgespris. Om det skulle vise seg at kunden ikke ønsker prisen som er satt i statsbudsjettet.
Prissetting i kundeinformasjonssystemet er en enkel affære straks produktet/tariffelementet er etablert. Det samme gjelder tidsstyring på ny pris eventuelt nye vilkår. Å legge alt dette til de kun to første ukene i januar synes litt unødvendig. Fakturering av januar skjer likevel ikke før D+5 i februar.
Avtaleinngåelse trenger heller ikke ha tilbakevirkende kraft. En avtale kan gjelde fra dags dato for avtaleinngåelse.
Innspill om bindingstid
Arva er enig med departementet i at det er vanlig med bindingstid for fastprisavtaler. Nå er imidlertid ikke Norgespris en fastprisavtale men derimot en støtteordning. Dersom kunden ønsker å ikke benytte seg av en støtteordning, så mener Arva at det er rett kunden bør ha. Det vil være mer rimelig å legge inn oppsigelsestid.
Innspill om avtalen skal knyttes til person eller målepunkt
Arva er av den formening at avtalen må følge kunden. På den måten harmonerer denne avtalen med våre standardvilkår og vår generelle kundeoppfølging. Dette er noe kundene vil forstå, i motsetning til om avtalen følger målepunktet som en heftelse. Det siste vil potensielt også bety flere misfornøyde kundetelefoner og merarbeid i kundefront.
Høringsnotatet gir ingen svar på hvordan nettselskapet skal løse et kundebytte rent avtaleteknisk og hvem som har ansvaret for at Norgespris gjøres kjent på målepunktet ved et eventuelt kundebytte. Det anbefales at dette også beskrives med nasjonale føringer, lovhenvisninger mv., slik at vi unngår ulik praksis blant nettselskapene.
Argumentet med at for eksempel ektefeller kan «swappe» avtaler kan relativt enkelt forhindres. Ved å kontrollere kundebytter innenfor samme husstand. En variant av dette har nettselskapene allerede rutiner på i forbindelse med innfordring og stenging. Og jussen er nedfelt i både standard vilkår og lovverk.
Prissetting i kundeinformasjonssystemet er en enkel affære straks produktet/tariffelementet er etablert. Det samme gjelder tidsstyring på ny pris eventuelt nye vilkår. Å legge alt dette til de kun to første ukene i januar synes litt unødvendig. Fakturering av januar skjer likevel ikke før D+5 i februar.
Avtaleinngåelse trenger heller ikke ha tilbakevirkende kraft. En avtale kan gjelde fra dags dato for avtaleinngåelse.
Innspill om bindingstid
Arva er enig med departementet i at det er vanlig med bindingstid for fastprisavtaler. Nå er imidlertid ikke Norgespris en fastprisavtale men derimot en støtteordning. Dersom kunden ønsker å ikke benytte seg av en støtteordning, så mener Arva at det er rett kunden bør ha. Det vil være mer rimelig å legge inn oppsigelsestid.
Innspill om avtalen skal knyttes til person eller målepunkt
Arva er av den formening at avtalen må følge kunden. På den måten harmonerer denne avtalen med våre standardvilkår og vår generelle kundeoppfølging. Dette er noe kundene vil forstå, i motsetning til om avtalen følger målepunktet som en heftelse. Det siste vil potensielt også bety flere misfornøyde kundetelefoner og merarbeid i kundefront.
Høringsnotatet gir ingen svar på hvordan nettselskapet skal løse et kundebytte rent avtaleteknisk og hvem som har ansvaret for at Norgespris gjøres kjent på målepunktet ved et eventuelt kundebytte. Det anbefales at dette også beskrives med nasjonale føringer, lovhenvisninger mv., slik at vi unngår ulik praksis blant nettselskapene.
Argumentet med at for eksempel ektefeller kan «swappe» avtaler kan relativt enkelt forhindres. Ved å kontrollere kundebytter innenfor samme husstand. En variant av dette har nettselskapene allerede rutiner på i forbindelse med innfordring og stenging. Og jussen er nedfelt i både standard vilkår og lovverk.
Innspill 3 Forbrukstak
Husholdninger: Arva støtter at forbrukstaket settes likt for begge støtteordninger. Ulike forbrukstak vil gjøre det mer komplisert å velge løsning – og å kommunisere ordningen ut til kundene.
Fritidsboliger: Norge er i særstilling et «hytteland» (med om lag 450 000 hytter) men samtidig viser undersøkelser at disse hyttene står tomme 300 dager i året. Arva er på ingen måte mot Norgespris på fritidsboliger men overlater det til myndighetene å finne rett nivå.
Fritidsboliger: Norge er i særstilling et «hytteland» (med om lag 450 000 hytter) men samtidig viser undersøkelser at disse hyttene står tomme 300 dager i året. Arva er på ingen måte mot Norgespris på fritidsboliger men overlater det til myndighetene å finne rett nivå.
Generelle innspill
I høringsnotatet tallfestes både RME og Elhubs økte kostnader ved ordningen. Samtidig reduseres nettselskapenes økte kostnader til noe som enkelt kan løses over nettleien. Nettselskapene vil imidlertid bære både Elhubs, om enn indirekte, og sine egne økte kostnader. I tillegg kommer økt risiko da vi ikke har stengerett på mislighold av prissikring.
I lys av det mener vi at støtteordningen må løses, for både nettselskapene og kundene, på en så brukervennlig og intuitiv måte som mulig. For å ikke øke selskapenes kostnader unødvendig og ytterligere rokke ved tilliten til kraftbransjen.
Under punkt 7.2 står det at det er en risiko for at nettselskapenes systemer ikke vil være klare innen 1.oktober 2025. Vi mener dette også i høy grad gjelder dersom Elhub skal være portal for avtaleinngåelse.
Alle nettselskap vil få økt pågang fra kundene, ikke for en kort stund, men fortløpende. Dette kjenner vi igjen fra den etablerte strømstøtten. Innføringen av en ny støtteordning samtidig som den gamle beholdes vil gjøre det hele mer ressurskrevende, det er det liten tvil om. Arva håper på tydelige føringer og enkle løsninger samtidig som vi skal forberede oss på en ny, utvidet rolle som rådgiver.
Seksjonsleder Kundeservice
I lys av det mener vi at støtteordningen må løses, for både nettselskapene og kundene, på en så brukervennlig og intuitiv måte som mulig. For å ikke øke selskapenes kostnader unødvendig og ytterligere rokke ved tilliten til kraftbransjen.
Under punkt 7.2 står det at det er en risiko for at nettselskapenes systemer ikke vil være klare innen 1.oktober 2025. Vi mener dette også i høy grad gjelder dersom Elhub skal være portal for avtaleinngåelse.
Alle nettselskap vil få økt pågang fra kundene, ikke for en kort stund, men fortløpende. Dette kjenner vi igjen fra den etablerte strømstøtten. Innføringen av en ny støtteordning samtidig som den gamle beholdes vil gjøre det hele mer ressurskrevende, det er det liten tvil om. Arva håper på tydelige føringer og enkle løsninger samtidig som vi skal forberede oss på en ny, utvidet rolle som rådgiver.
Seksjonsleder Kundeservice