BKK AS

Vi viser til Energidepartementets høring av forslag til ny lov om Norgespris og strømstøtte til husholdninger.

BKK er Vestlandets største nettselskap og forsyner over 270 000 nettkunder derav opp mot 230 000 husholdninger og drøyt 15 000 fritidsboliger som vil være aktuelle for Norgespris.

I høringsuttalen fra BKK kommenterer vi på de delene av forslaget som har konsekvenser for nettselskapets drift, utvikling og forvaltning av strømnettet, samt forslag knyttet til nettselskapenes rolle i administreringen av ordningen og hvilken kundeopplevelse dette gir. De delene av forslaget som vi ikke kommenterer, er områder der BKK støtter og/eller er nøytrale til forslagene.

Overordnet mener BKK at Norgespris-ordningen er mulig å innføre uten større negative konsekvenser for nettselskapenes drift, utvikling og forvaltning av strømnettet. Det er et potensial for noe økt forbruk og endret forbruksmønster i form av økt samtidig forbruk. Det vil derfor være viktig å legge til rette for å motivere nettkundene til å fordele strømforbruket utover døgnet og at det fortsatt vil være lønnsomt å iverksette strømsparende tiltak.

BKK er innstilt på å ta oppgaven med å administrere avregning og avtale om Norgespris med nettkundene slik det er skissert i høringsforslaget. Det vil medføre økte kostnader i form av bemanning og systemer. Det er viktig at systemer, prosesser og informasjon tilrettelegger for et enkelt og tydelig grensesnitt mellom nettkunde og nettselskap, og nettkundene bør slippe å forholde seg til andre aktører.

I høringsnotatet diskuteres det hvordan Norgespris vil påvirke strømkundenes forbruksmønster og hvordan dette kan påvirke strømnettet og kraftsystemet ellers.

Forslaget om å tilby en fast Norgespris til husholdninger og fritidsboliger kan påvirke nettkundenes forbruksmønster. Vi antar at variasjonen i dagens spotprismarked, bidrar til at kundene i dag skyver noe av forbruket til natt og helg, når kraftprisen normal er lave, slik at forbruket jevnes noe ut over døgnet og bidrar til at maksimalbelastningen i strømnettet dempes. Kunder som velger Norgespris får i praksis en strømpris som er den samme time for time gjennom hele året. Prissignalet om å flytte forbruk til tidspunkt der belastningen på kraftnettet er stort reduseres vesentlig. I BKKs område, forventes det at Norgespris i snitt blir lavere enn spotpris med strømstøtte, noe som vil redusere insentivet til strømsparing. BKK er usikre på hvor mye innføring av Norgespris vil påvirke forbruksmønsteret hos husholdnings- og fritidsboliger, og hvor mye belastning av strømnettet vil endres. På generelt grunnlag er det kapasitet i det meste av BKKs strømnett som i utgangspunktet kan håndtere mindre endringer. I enkelte områder kan endret forbruksmønster som følge av innføring av Norgespris påvirke slik at nettselskapene må forsere kapasitetsutvidelser. Spesielt gjelder dette enkelte deler av lavspenningsnettet, der blant annet elektrifisering av bilparken alt i dag utfordrer kapasiteten i strømnettet. Dette vil gi økte kostnader som vil ramme nettkundene.

BKK mener derfor at det er viktig at myndighetene tilrettelegger for tiltak som opprettholder/styrker insentiver til å flytte forbruk fra til tidspunkter der strømnettet er mest belastet til tidspunkter der kraftnettet er mindre belastet og tiltak som motiverer til strømsparing. Dette kan være:

Departementet foreslår at ordningen forvaltes av RME, og at RME forestår utbetaling til og krever innbetaling fra nettselskapene. Det forslås at RME fører løpende kontroll og tilsyn med ordningen. Departementet foreslår videre at nettselskapene administrerer ordningen. Dette innebærer at nettselskapene er avtalemotpart og er ansvarlig for å sikre at alle rettmessige kunder som ønsker det får mulighet til å inngå avtale om Norgespris. Nettselskapet står for avregning avsine nettkunder, og videre ut- og innbetalinger av prissikringsbeløp gjennom fakturering av kunden. I tillegg foreslår departementet at nettselskapene står for kundehåndtering ettersom de skal foreta inn- og utbetalinger og være avtalepart. Dette innebærer å veilede kunder om hvordan de kan inngå avtale om Norgespris og bistå ikke-digitale kunder som ønsker å inngå avtale om Norgespris.

I høringsnotatet fremmes det at departementets forståelse er at Elhub er den eneste aktøren som kan levere en samordnet løsning for avtaleinngåelse innen 1. oktober 2025. Departementet foreslår at RME gis myndighet til å bestemme hvilken løsning nettselskapene skal benytte når kunden skal signere avtale om Norgespris.

BKK er innstilt på at nettselskapene skal stå for kundehåndtering, med avregning av Norgespris og være avtalepart og bistå kunder med å inngå avtale. I tillegg kan nettselskapene med tydelige føringer fra myndighetene kvalitetssikre at kundene som inngår avtaler om Norgespris er rettmessig kvalifisert for ordningen. Vi ser det som nødvendig at det utarbeides et tydelig regelverk og at det benyttes en felles standardavtale om Norgespris utarbeidet av myndighetene. Nettselskapene må tilpasse bemanning og systemer, for å administrere ordningen med Norgespris, og det vil påløpe ekstra kostnader både ved innføring og i videre drift som nettkundene må dekke. Kostnadene vil blant annet være relatert til systemkostnader (egne kundesystemer og eventuelt Elhub), avregning, saksbehandling og kundeservice.

Vi er svært skeptiske til at Elhub skal utvikle en felles løsning for avtaleinngåelse da det usikkerhet knyttet til realismen i gjennomføring innen fristen 1.oktober, samt at det blir mer komplekst for kundene. Det er viktig at strømkundene ikke må forholde seg til enda en aktør i forbindelse med avtaler knyttet til bruk av strøm. BKK mener at det er mye bedre at nettselskapene, som skal være avtalepart for Norgespris, i samarbeid med sine leverandører av kundesystem utarbeider en løsning for å inngå og forvalte avtaler om Norgespris. Informasjon om hvem som har inngått avtaler om Norgespris kan utveksles til Elhub med etablerte løsninger.

Dersom Elhub skal være involvert i prosess for å inngå avtale om Norgespris, ser vi en rekke problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med etablering og oppfølging av avtalene. Et eksempel er vurderinger og eventuell oppfølging av hvorvidt kunde er kvalifisert til ordningen eller ikke, noe som blant annet er aktuelt for boligselskap med felles måling og avregning, husholdninger og fritidsboliger tilknyttet gårds- og grendeverk, oppfølging av ikke-digitale kunder, m.m. Vi stiller også spørsmål om det er vurdert hvem som er de juridiske partene i avtalene, hvordan angrerett skal håndteres, m.m. Mange detaljer øker kompleksiteten ved løsninger som involverer flere aktører.

BKK mener at det er stor risiko for økte kostnader dersom det er en ekstra aktør (Elhub) som må utvikle ny funksjonalitet, med nye informasjonsutvekslinger som må defineres og tilpasses inn mot de ulike kundesystemene. Dette gir også betydelig risiko for forsinkelser, sett opp mot alternativet at nettselskapenes leverandører av kundesystemer gjenbruker funksjonalitet som allerede finnes i kundesystemene. Dersom avtalene inngås i nettselskapenes systemer, vil systemleverandørene ha full kontroll på avtaleetableringen, og avregningen, og vår leverandør har uttalt at de da garanterer for å ha løsning klar til 1.oktober.

Dersom kraftleverandøren skal ha informasjon om det er inngått avtale om Norgespris, kan dette eventuelt enkelt legges til som tilleggsinformasjon på en eksisterende BRS, og utviklingsomfang blir vesentlig mindre hos alle parter (netteier, Elhub, systemleverandør).

BKK anbefaler derfor at nettselskapene, sammen med deres leverandører av kundesystem, er de som får oppgaven med å etablere løsninger for å inngå og forvalte avtaler om Norgespris. Nettselskapene og RME bør i fellesskap utarbeide kommunikasjon om ordningen som kan publiseres på RME sine sider, og som deretter kan linkes til fra nettselskapenes hjemmesider. RME bør også utvikle en Nasjonal standard for en beregningsmodell som kan rådføre kunder når det gjelder valget om å inngå avtale om Norgespris. Nettselskapene skal ikke rådføre kundene om beslutning knyttet til å inngå avtale eller ikke inngå avtale om Norgespris, men kan tilrettelegge datagrunnlag for beslutningsvurdering.

Regjeringen ber om høringsinnspill til om månedsgrensen per målepunkt for husholdningskunder bør settes til 3000, 4000 eller 5000 kWh (og tilsvarende 500, 1000 eller 1500 kWh per måned for fritidsboliger).

BKK støtter volumbegrensning i Norgespris-ordningen. En slik begrensning gir de husholdningene og fritidsboligene med høyt strømforbruk insentiver til energieffektivisering, noe som er positivt for belastningen av strømnettet. Det bør settes samme volumbegrensning for Norgespris som for Strømstøtteordningen. Dette vil være enklere å kommunisere til kunden og det sikre en mer konsistent insentivstruktur på tvers av ordningene, og forhindre skjevheter mellom de som velger Norgespris og de som blir værende i dagens støtteordning.

I forslaget om avtale om Norgespris foreslås det noen betingelser og varighet for ordningen:

BKK støtter departementets tilnærming med å gjøre det enkelt å administrere ordningen og forebygge uønskede tilpasninger fra kundene. Selv om forslagene over gir noe begrenset fleksibilitet for nettkundene, ser vi at forslagene gir enklere administrering og oppfølging.

BKK mener at det er viktig at regelverket for Norgespris og Strømstøtteordningen er mest mulig harmonisert. Dette gjør det enklere for kundene å forstå og sammenligne ordningene, og gjøre det enklere for nettselskapene å håndheve regelverket overfor kundene. Områder det er viktig å være samkjørt på er:

Avslutningsvis vil BKK understreke viktigheten av tydelige avklaringer knyttet til regelverk og ansvarsfordeling snarest mulig, slik at nettselskapene og andre aktører kan gjøre nødvendige tilpasninger for å nå fristen 1. oktober 2025. Dersom Elhub skal lage løsningen for inngåelse av avtale om Norgespris, må dokumentasjon og forventet leveringstidspunkt foreligge umiddelbart for å gjøre det mulig for nettselskapene sine systemleverandører å tilpasse og teste løsningene, slik at alle integrasjoner fungerer innen fristen. Nettselskapene trenger også tid til å gjøre tilpasninger i sine kundesystemer og kundeflater.