Autismeforeningen i Norge (AiN) støtter mange av departementets forslag til endringer i loven og forskriften. Men som mange andre interesseorganisasjoner har vi et ønske om at norske lover og forskrifter i større grad skal samkjøres med CRPD, konvensjonen for rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne.
Fylkesmennenes håndtering av vergemål har vært under kraftig kritikk fra bl.a. Riksrevisjonen. Vi håper at departementet påser at fylkesmennene utviser en mye større grad av samkjøring, slik at alle fylker har lik praksis. Det bør også utvikles verktøy som vergene kan bruke som må være obligatoriske.
Etablering av systemer for beslutningsstøtte er også en nødvendighet. Her kan man se til andre land som har kommet mye lengre i utviklingen av slike systemer.
1 Autismeforeningen i Norge (AiN) støtter forslaget fra departementet om å endre timesatser for verger. Derimot mener vi at vergen fortsatt må påse at vergehaver har fullt innsyn i sin egen økonomi.
Departementet skriver at vergemål er frivillig. Dessverre har vi sett flere stygge eksempler på at verger har gått langt utover sitt mandat og innført begrensninger og tvang som vergehaver har motsatt seg. Alt for mange personer med vedtatt vergemål er misfornøyd med vergen sin, uten at det fører til skifte av verge.
Hvordan kan man i større grad påse at vergemålet faktisk er frivillig? Når vergehaver klager blir de sjelden lyttet til. Når kommunen klager på verge blir det raskt endring.
Autismeforeningen mener det må opprettes en uavhengig instans som behandler klager på vergemål.
Hvordan kan beslutningsstøtte og mikrostyrer i større grad tas i bruk?
Å gjøre beslutningstøtte til en realitet fordrer:
Tid og ressurser til å bygge relasjon tillit og gjensidig forståelse.
Opplæring i metodikk og holdninger.
Disse to punktene ville gjort lovendringen mer i tråd med CRPD.
Hvordan kan det skapes en holdningsendring hos vergene hvor vergehavers ønsker og behov i større grad blir ivaretatt?
AiN støtter forslaget om utarbeidelse av en veileder hvor verges oppgaver og mandat tydeliggjøres.
AiN foreslår at også det utarbeides et e-læringsprogram som gjøres obligatorisk for alle verger. Et slikt e-læringsprogram bør inneholde verges plikter og mandat, gjeldende lover etc. Det bør også inneholde kurs om forskjellige funksjonsnedsettelser slik at vergen har minimum grunnleggende kompetanse om de utfordringer og behov vergehaver har.
2 I veilederen som utarbeides bør det følge med et kartleggingsskjema som verge må fylle ut i oppstartsfasen. Dette bør også være obligatorisk.
Interesseorganisasjonene bør være representert når veilederen og eventuelle opplæringsprogram skal utvikles, da særlig Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), Landsforeningen for utviklingshemmede og pårørende (LUPE) og AiN fordi vi nok representerer brorparten av vergehavere med de mest sammensatte behovene. Dette kan sjekkes opp mot eventuelle tall som Fylkesmennene har.
3 AiN støtter forslaget om en oppstartsats. Dagens system med stykkpris gir incentiv til å gjøre minst mulig og enklest mulig jobb. Dette truer personen med vedtatt vergemåls rettssikkerhet.
3.2 Fylkesmannen bør føre tilsyn med at nødvendige opplysninger overføres ved skifte av verge, og at ny verge gjennomfører obligatorisk opplæring.
4 Det bør innføres kriterier for innføring av ny høyere sats. Her vil departementet kunne nyttiggjøre seg den kunnskapen som fylkesmennene og interesseorganisasjonene sitter på. Disse kriteriene må bygge på omfanget av behov som vergehaver har. Et kriteriebasert system vil forebygge store ulikheter.
4.2 AiN vil understreke viktigheten av å unngå ulik praksis fra fylke til fylke. Det oppleves problematisk i dag. Saker som fordrer høyere sats er saker hvor vergehaver har mange og sammensatte behov. Det gjelder også i saker hvor det foreligger en konflikt mellom vergehaver, familien og tjenesteapparatet. Det samme gjelder saker der det kommunale tjenesteapparatet tilsidesetter relevant lovverk, vergehavers rettssikkerhet og rettigheter.
5 AiN støtter forslaget om timegodtgjørelse for midlertidige og svært enkle oppdrag.
6 AiN anbefaler at antallet såkalt «profesjonelle» verger må ned. Dessuten bør det settes et tak i lovverket/forskriften for hvor mange personer man kan være verge for. AiN mener at man ikke kan ha mer enn 20 personer man er verge for.
Ved bruk av obligatorisk opplæring av verger vil verger settes i stand til å identifisere når vergehaver har behov for juridisk hjelp.
7 Som nevnt tidligere må vergehaver sikres fullt innsyn i egen økonomisk situasjon. AiN støtter alle forslagene til og med 7.4.6.
8 AiN setter pris på at departementet foreslår å endre begrepsbruken fra «under vergemål» til «vedtatt vergemål for» slik at det harmonisere mer med CRPD. AiN støtter alle forslagene tom. 8.5.
9 Endringer i vergemålsloven: AiN støtter departementets endringsforslag. Hvis det vurderes å fjerne en verge som er pårørende vil vi understreke viktigheten av at det utvises stor forsiktighet og at man foretar en grundig, tverrfaglig vurdering før en beslutning tas. I slike saker må det foreligge klare brudd på verges mandat. Igjen vil vi understreke at det bør utvikles felles kriterier som brukes av alle fylkesmenn i slike saker.
10-12 Her har AiN ingen kommentarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
AiN finner det vanskelig å kommentere grundig på tall og utregninger siden de er såvidt vage. At fylkesmennene bruker så mye som 20 % av sine personalressurser er overraskende. Med et enklere system og bedre obligatorisk opplæring av verger vil man kanskje kunne redusere fylkesmennenes ressursbruk. En kan f. eks. tenke seg en digital løsning med bruk av en app, hvor vergene fortløpende registrerte sin ressursbruk, og at dette gikk digitalt til fylkesmennene.
Med mindre fokus på vergemål vil fylkesmennene kunne bruke mer tid på stedvise tilsyn.
AiN takker for muligheten til å gi innspill til disse endringene.
Autismeforeningen i Norge
Fylkesmennenes håndtering av vergemål har vært under kraftig kritikk fra bl.a. Riksrevisjonen. Vi håper at departementet påser at fylkesmennene utviser en mye større grad av samkjøring, slik at alle fylker har lik praksis. Det bør også utvikles verktøy som vergene kan bruke som må være obligatoriske.
Etablering av systemer for beslutningsstøtte er også en nødvendighet. Her kan man se til andre land som har kommet mye lengre i utviklingen av slike systemer.
1 Autismeforeningen i Norge (AiN) støtter forslaget fra departementet om å endre timesatser for verger. Derimot mener vi at vergen fortsatt må påse at vergehaver har fullt innsyn i sin egen økonomi.
Departementet skriver at vergemål er frivillig. Dessverre har vi sett flere stygge eksempler på at verger har gått langt utover sitt mandat og innført begrensninger og tvang som vergehaver har motsatt seg. Alt for mange personer med vedtatt vergemål er misfornøyd med vergen sin, uten at det fører til skifte av verge.
Hvordan kan man i større grad påse at vergemålet faktisk er frivillig? Når vergehaver klager blir de sjelden lyttet til. Når kommunen klager på verge blir det raskt endring.
Autismeforeningen mener det må opprettes en uavhengig instans som behandler klager på vergemål.
Hvordan kan beslutningsstøtte og mikrostyrer i større grad tas i bruk?
Å gjøre beslutningstøtte til en realitet fordrer:
Tid og ressurser til å bygge relasjon tillit og gjensidig forståelse.
Opplæring i metodikk og holdninger.
Disse to punktene ville gjort lovendringen mer i tråd med CRPD.
Hvordan kan det skapes en holdningsendring hos vergene hvor vergehavers ønsker og behov i større grad blir ivaretatt?
AiN støtter forslaget om utarbeidelse av en veileder hvor verges oppgaver og mandat tydeliggjøres.
AiN foreslår at også det utarbeides et e-læringsprogram som gjøres obligatorisk for alle verger. Et slikt e-læringsprogram bør inneholde verges plikter og mandat, gjeldende lover etc. Det bør også inneholde kurs om forskjellige funksjonsnedsettelser slik at vergen har minimum grunnleggende kompetanse om de utfordringer og behov vergehaver har.
2 I veilederen som utarbeides bør det følge med et kartleggingsskjema som verge må fylle ut i oppstartsfasen. Dette bør også være obligatorisk.
Interesseorganisasjonene bør være representert når veilederen og eventuelle opplæringsprogram skal utvikles, da særlig Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), Landsforeningen for utviklingshemmede og pårørende (LUPE) og AiN fordi vi nok representerer brorparten av vergehavere med de mest sammensatte behovene. Dette kan sjekkes opp mot eventuelle tall som Fylkesmennene har.
3 AiN støtter forslaget om en oppstartsats. Dagens system med stykkpris gir incentiv til å gjøre minst mulig og enklest mulig jobb. Dette truer personen med vedtatt vergemåls rettssikkerhet.
3.2 Fylkesmannen bør føre tilsyn med at nødvendige opplysninger overføres ved skifte av verge, og at ny verge gjennomfører obligatorisk opplæring.
4 Det bør innføres kriterier for innføring av ny høyere sats. Her vil departementet kunne nyttiggjøre seg den kunnskapen som fylkesmennene og interesseorganisasjonene sitter på. Disse kriteriene må bygge på omfanget av behov som vergehaver har. Et kriteriebasert system vil forebygge store ulikheter.
4.2 AiN vil understreke viktigheten av å unngå ulik praksis fra fylke til fylke. Det oppleves problematisk i dag. Saker som fordrer høyere sats er saker hvor vergehaver har mange og sammensatte behov. Det gjelder også i saker hvor det foreligger en konflikt mellom vergehaver, familien og tjenesteapparatet. Det samme gjelder saker der det kommunale tjenesteapparatet tilsidesetter relevant lovverk, vergehavers rettssikkerhet og rettigheter.
5 AiN støtter forslaget om timegodtgjørelse for midlertidige og svært enkle oppdrag.
6 AiN anbefaler at antallet såkalt «profesjonelle» verger må ned. Dessuten bør det settes et tak i lovverket/forskriften for hvor mange personer man kan være verge for. AiN mener at man ikke kan ha mer enn 20 personer man er verge for.
Ved bruk av obligatorisk opplæring av verger vil verger settes i stand til å identifisere når vergehaver har behov for juridisk hjelp.
7 Som nevnt tidligere må vergehaver sikres fullt innsyn i egen økonomisk situasjon. AiN støtter alle forslagene til og med 7.4.6.
8 AiN setter pris på at departementet foreslår å endre begrepsbruken fra «under vergemål» til «vedtatt vergemål for» slik at det harmonisere mer med CRPD. AiN støtter alle forslagene tom. 8.5.
9 Endringer i vergemålsloven: AiN støtter departementets endringsforslag. Hvis det vurderes å fjerne en verge som er pårørende vil vi understreke viktigheten av at det utvises stor forsiktighet og at man foretar en grundig, tverrfaglig vurdering før en beslutning tas. I slike saker må det foreligge klare brudd på verges mandat. Igjen vil vi understreke at det bør utvikles felles kriterier som brukes av alle fylkesmenn i slike saker.
10-12 Her har AiN ingen kommentarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
AiN finner det vanskelig å kommentere grundig på tall og utregninger siden de er såvidt vage. At fylkesmennene bruker så mye som 20 % av sine personalressurser er overraskende. Med et enklere system og bedre obligatorisk opplæring av verger vil man kanskje kunne redusere fylkesmennenes ressursbruk. En kan f. eks. tenke seg en digital løsning med bruk av en app, hvor vergene fortløpende registrerte sin ressursbruk, og at dette gikk digitalt til fylkesmennene.
Med mindre fokus på vergemål vil fylkesmennene kunne bruke mer tid på stedvise tilsyn.
AiN takker for muligheten til å gi innspill til disse endringene.
Autismeforeningen i Norge