HØRINGSUTTALELSE – ENDRINGER I VERGEMÅLSLOVEN OG VERGEMÅLSFORSKRIFTEN OM GODTGJØRING TIL VERGER MV.
Fylkesmannen i Agder avgir følgende høringsuttalelse, jf. Justis- og beredskapsdepartementets brev 12.06.2020 vedlagt høringsnotat, ref. 20/2965:
Høringsnotatet II.3. Innføring av en egen sats ved starten av oppdraget
Det vil, erfaringsmessig, i mange tilfeller være behov for en egen oppstartsats.
Å unnlate krav om timelister og gjennomgang av disse vil i utgangspunktet innebære en forenkling, og være arbeidsbesparende. Samtidig påpekes at en ved levering av timelister får oversikt over hva timene er brukt til, og dermed gis bedre mulighet for kontroll med arbeidet vergen utfører.
En av utfordringene med dette forslaget er at det lett kan bli et økt antall søknader om utvidet godtgjøring for oppstartfasen. Vi ser for oss at det kan danne seg en praksis hos enkelte verger om nærmest automatisk å søke om slik utvidet godtgjøring.
Det legges opp til at fylkesmannen ikke på eget initiativ kan ta stilling til egen oppstartsats i forbindelse med selve oppnevningen. Dette er problematisk, og vil medføre dobbeltarbeid i mange saker. Det bør derfor åpnes for at egen oppstartsats kan vurderes også uten at det foreligger søknad.
Det bør i noen tilfeller kunne innvilges oppstartsats ved bytte av verge. Dersom årsaken til bytte av verge eksempelvis er mangelfullt arbeid fra tidligere verges side, vil ny verge kunne få merarbeid i starten av oppdraget for å få oversikt i saken, og eventuelt for å rette opp i feil og mangler. En problemstilling her er at det kan oppfattes som et slags «straffegebyr» for vergehaver å måtte betale nye kr 4.000,- for å bytte verge, når byttet er en følge av at vergen har gjort en dårlig jobb.
Fylkesmannen i Agder finner det ikke hensiktsmessig å innføre to ulike oppstartsatser. For øvrig har vi ikke konkludert konkret med hensyn til de spørsmålene det særlig ønskes innspill til, siden det på dette området foreligger svært mange og uensartede typetilfeller.
Høringsnotatet II.4. Innføring av en ny høyere fast sats
Dersom det innføres en ny høyere fast sats, bør den etter Fylkesmannen i Agders syn også kunne innvilges der det bare er personlig eller økonomisk mandat, da disse oppdragene kan være like omfattende og arbeidskrevende som der mandatet gjelder begge områder.
En utfordring her er å se alle problemstillinger på forhånd. I mange tilfeller vil det være lettere å saksbehandle når oppdraget har vart en stund, og saksbehandler har erfart hvordan oppdraget har utviklet seg.
En finner det problematisk at innvilgelsen av høyere fast sats skal tidsbegrenses. En rekke oppdrag er krevende over svært lang tid, eller i realiteten under hele oppdragets varighet.
Krav om søknad for høyere sats vil kunne medføre forskjellsbehandling. Forslaget legger opp til stor grad av skjønn for saksbehandlerne, noe som naturlig vil føre til ulik behandling både internt i det enkelte embetet og også embetene i mellom. Vergene vil også forholde seg ulikt til dette – enkelte vil antakelig i utstrakt grad sende mer eller mindre «standardiserte» søknader om forhøyet sats.
Fylkesmannen i Agder vil fremme et alternativt forslag her: I stedet for en egen oppstartsats kan det innføres en ny fast sats for alle vergeoppdrag, uten søknad, gjeldende for ett år fra oppstart. En slik sats kan som utgangspunkt settes til kr det dobbelte av «driftssatsen», som automatisk skal benyttes etter ett år. Dersom en skal oppnå en reell effektivisering av godtgjøringsarbeidet, samtidig som en i tilstrekkelig grad hensyntar målet om rettslikhet, anser Fylkesmannen i Agder det nødvendig å foreta en så vidt omfattende standardisering.
Høringsnotatet II.5. Ny regel om timegodtgjøring
Fylkesmannen i Agder er enig i at det bør gis timebasert godtgjøring i midlertidige og svært enkle oppdrag. Vi anser det likevel ikke hensiktsmessig at fylkesmannen på forhånd skal anslå timeantallet. Saksbehandler har sjelden forutsetninger for å kunne vurdere dette med rimelig grad av sikkerhet i det enkelte tilfellet.
Fylkesmannen i Agder mener det bør kreves timeliste i slike saker, for å kunne ha en viss kontroll med utført arbeid. Dette er ikke bare i fylkesmannens interesse, men også for vergehaver som i utgangspunktet skal betale for vergens arbeid.
Krav om timeliste har også en side mot det tilsyn som eventuelt skal foretas overfor vergen. Hvorvidt vergen har utført det mandatet forutsetter er vanskelig å vurdere uten å ha timeliste å gå ut fra.
Med hensyn til timegodtgjøring i de særlig krevende oppdragene bemerkes at disse oppdragene vil bli gitt til erfarne faste verger, hvor det sjelden vil foreligge behov for særskilt tilsyn i forkant av det enkelte oppdrag.
I disse sakene antas det å ville oppstå en vanskelig avgrensning mot saker hvor det søkes om forhøyet sats, og særlig i krevende oppdrag hvor det tidligere har vært benyttet advokatverge. I denne sammenheng vil en «kvote» på et visst antall saker i det enkelte embete selvsagt gjøre det enklere å begrunne avslag på søknader om timegodtgjøring. Høringsnotatets anslag på 10 saker og 50 timer synes imidlertid svært lavt. Det er vanskelig å angi mer konkret hvilke typer saker dette vil gjelde, ut over de typiske saker hvor en hittil har ansett det nødvendig å benytte advokatverge med særlig kompetanse og evne til kommunikasjon og koordinering i svært krevende konfliktforhold.
Høringsnotatet II.6. Retten til godtgjøring med salærsats
Fylkesmannen i Agder mener det bør være åpning for å bruke advokatverger på salærsats, men begrenset til det helt nødvendige. Vi har til enhver tid et svært begrenset antall saker hvor det er vanskelig å se for seg at vergehaver vil unngå alvorlig rettstap dersom advokatvergen må fratas oppdraget. Retten til fri rettshjelp på begrensede områder kompenserer ikke for dette.
I etablerte vergemål hvor en fast verge eller alminnelig verge gjør en så mangelfull eller feilaktig innsats at vergehaver utsettes for fare for rettstap, bør det være anledning til å kunne sette inn en advokatverge for å rydde opp.
Det bør også kunne oppnevnes advokat som setteverge i særlig kompliserte saker, men da med spesifikt og tidsbegrenset mandat. Terskelen for å bruke advokat som setteverge må uansett være høy.
Dersom fylkesmannen skal oppnevne faste verger i de aller mest krevende sakene, vil det føre til et betydelig større behov for veiledning fra fylkesmannens ansatte. Mange av de faste vergene vil dessuten oppleve et større press fra vergehavere og pårørende, i enkelte tilfeller også en vanskelig grensesetting overfor utagerende og særlig krevende vergehavere. Det må antas å forekomme oppdrag av en slik vanskelighetsgrad og karakter at det vil være vanskelig å få en fast verge til å påta seg oppdraget.
Fylkesmannen i Agder er bekymret for betydelig kompetansemangel hos de faste vergene, sett opp mot særlig krevende oppdrag. Det vil også være en utfordring knyttet til hyppigere bytte av verge i saker hvor en fast verge velger å frasi seg oppdraget, noe som vil kunne medføre økte utgifter og andre ulemper for vergehavere.
Her finner Fylkesmannen i Agder behov for å understreke behovet for at det settes krav til at vergehavere med et visst antall oppdrag dokumenterer å ha tegnet tilfredsstillende ansvarsforsikring. Etter vårt syn vil det være en ikke ubetydelig fare for at verger kan komme i erstatningsrettslig ansvar på grunn av uaktsomhet i utførelsen av krevende oppdrag. Manglende ansvarsforsikring vil kunne sette så vel vergehaver som verge i en svært vanskelig situasjon. Dette har også en omdømmemessig side mot fylkesmannen og Staten. Fylkesmannen i Agder mener den sentrale vergemålsmyndigheten bør ta initiativ overfor forsikringsbransjen for å legge til rette for tilbud om tilfredsstillende ansvarsforsikring for faste verger. Etter vår erfaring er dette ikke på plass per i dag, noe som i seg selv er et argument for å benytte advokatverge i spesielle saker.
Fylkesmannen i Agder mener, med henvisning til ovennevnte, at det bør åpnes for at advokatverge på salærsats kan benyttes i andre saker enn det som omfattes av avtaleloven kap. 3. Når det gjelder påstand om ugyldighet og mulighet for å nå fram bør fylkesmannen foreta en konkret vurdering av hva som kan oppnås ved oppnevningen. Dersom fylkesmannen finner det klart at et krav ikke vil nå fram, eksempelvis som følge av foreldelse, bør oppnevning ikke skje.
Høringsnotatet II.7. Endringer som følge av innføring av automatisert kontroll
Etter Fylkesmannen i Agders syn er det uheldig at vergene ikke lenger kontrolleres på at de har gått igjennom transaksjonene og gitt kommentarer til ikke selvforklarende utgiftsposter. Et minimum bør være at vergene må bekrefte at de har kontrollert vergehavers økonomi, selv om det ikke gir særlig reell sikkerhet for at dette er tilfredsstillende ivaretatt.
Fylkesmannen ser det positive i at automatisering kan gi effektivitetsmessig gevinst, men er bekymret for at vergene mister et viktig incitament til å gå tilstrekkelig grundig inn i de økonomiske forholdene. Dette vil være uheldig for vergehaver, for vergen selv og gi fylkesmannen et dårligere utgangspunkt for kontroll og veiledning.
Høringsnotatet II.8.1. Endring av ordlyden «under vergemål» til «personen det er vedtatt vergemål for»
Fylkesmannen i Agder støtter forslaget om endring av ordlyden fra «under vergemål» til «personen det er vedtatt vergemål for.»
Høringsnotatet III.9. Endring i vml. § 29
Forslaget vedr. vergemålsloven § 29 andre ledd første punktum:
Fylkesmannen i Agder ser hensikten med å understreke at det er vergehavers vilje, ønsker og preferanser som skal være i forgrunnen ved fylkesmannens vurderinger av om en verge skal fratas sitt oppdrag. På den annen side vil det at «til det beste»-hjemmelen tas ut, innebære en høyere terskel for å kunne bytte ut dårlig fungerende pårørendeverger. Ved å måtte gå veien om «dersom hensynet til den det er vedtatt vergemål for, gjør dette nødvendig», gjør en det vanskeligere å unngå uheldig sosial kontroll i situasjoner hvor pårørende overstyrer vergehavers reelle vilje. Vår erfaring er at dette dessverre ikke er helt uvanlig. Innvendingen mot å fjerne «til det beste»-hjemmelen er følgelig at forslaget rent faktisk vil kunne virke mot sin hensikt, og i større grad svekke enn styrke vergehavers selvbestemmelse, jf. CRPD art. 12.
Forslaget om nytt annet punktum i vergemålsloven § 29 annet ledd:
Fylkesmannen i Agder vil hevde at dersom fylkesmannen velger å omdisponere vergekorpset med den følge at vergehaver, uten egen medvirkning, får ny verge, så må Staten dekke eventuelle merutgifter til oppstartsats for ny verge. For øvrig har vi ingen motforestillinger mot å innføre hjemmel for at fylkesmannen kan frata en ikke-pårørende verge oppdraget i den hensikt å omdisponere vergekorpset.
Høringsnotatet IV. Økonomiske og administrative konsekvenser
Høringsnotatets anslag på at Staten dekker godtgjøringen i 40-50 % av sakene med oppstartsats kan synes noe forsiktig. Dette ikke minst fordi de særlig krevende sakene erfaringsmessig ofte er slike hvor fylkesmannen må dekke godtgjøringen.
Som nevnt ovenfor er det fordeler knyttet til en tildelt «kvote» for særlig krevende saker på timegodtgjøring per embete. Fylkesmannen i Agder anslår at «kvoten» i vårt embete bør være på minimum 30 saker. Gjennomsnittlig timeforbruk per sak antas å ville ligge nærmere 100 enn 50 timer.
Økonomiske og administrative kostnader for øvrig:
Mange ukjente faktorer og et uoversiktlig empirisk grunnlag gjør det etter Fylkesmannen i Agders syn vanskelig å vurdere høringsnotatets tall og utregninger nærmere.
Alle faste satser bør knyttes til en reguleringsmekanisme – eksempelvis konsumprisindeksen eller folketrygdens grunnbeløp. Svært mange verger er, naturlig nok, opptatt av at deres økonomiske vilkår må følge utviklingen i samfunnet for øvrig.
Fylkesmannen i Agder avgir følgende høringsuttalelse, jf. Justis- og beredskapsdepartementets brev 12.06.2020 vedlagt høringsnotat, ref. 20/2965:
Høringsnotatet II.3. Innføring av en egen sats ved starten av oppdraget
Det vil, erfaringsmessig, i mange tilfeller være behov for en egen oppstartsats.
Å unnlate krav om timelister og gjennomgang av disse vil i utgangspunktet innebære en forenkling, og være arbeidsbesparende. Samtidig påpekes at en ved levering av timelister får oversikt over hva timene er brukt til, og dermed gis bedre mulighet for kontroll med arbeidet vergen utfører.
En av utfordringene med dette forslaget er at det lett kan bli et økt antall søknader om utvidet godtgjøring for oppstartfasen. Vi ser for oss at det kan danne seg en praksis hos enkelte verger om nærmest automatisk å søke om slik utvidet godtgjøring.
Det legges opp til at fylkesmannen ikke på eget initiativ kan ta stilling til egen oppstartsats i forbindelse med selve oppnevningen. Dette er problematisk, og vil medføre dobbeltarbeid i mange saker. Det bør derfor åpnes for at egen oppstartsats kan vurderes også uten at det foreligger søknad.
Det bør i noen tilfeller kunne innvilges oppstartsats ved bytte av verge. Dersom årsaken til bytte av verge eksempelvis er mangelfullt arbeid fra tidligere verges side, vil ny verge kunne få merarbeid i starten av oppdraget for å få oversikt i saken, og eventuelt for å rette opp i feil og mangler. En problemstilling her er at det kan oppfattes som et slags «straffegebyr» for vergehaver å måtte betale nye kr 4.000,- for å bytte verge, når byttet er en følge av at vergen har gjort en dårlig jobb.
Fylkesmannen i Agder finner det ikke hensiktsmessig å innføre to ulike oppstartsatser. For øvrig har vi ikke konkludert konkret med hensyn til de spørsmålene det særlig ønskes innspill til, siden det på dette området foreligger svært mange og uensartede typetilfeller.
Høringsnotatet II.4. Innføring av en ny høyere fast sats
Dersom det innføres en ny høyere fast sats, bør den etter Fylkesmannen i Agders syn også kunne innvilges der det bare er personlig eller økonomisk mandat, da disse oppdragene kan være like omfattende og arbeidskrevende som der mandatet gjelder begge områder.
En utfordring her er å se alle problemstillinger på forhånd. I mange tilfeller vil det være lettere å saksbehandle når oppdraget har vart en stund, og saksbehandler har erfart hvordan oppdraget har utviklet seg.
En finner det problematisk at innvilgelsen av høyere fast sats skal tidsbegrenses. En rekke oppdrag er krevende over svært lang tid, eller i realiteten under hele oppdragets varighet.
Krav om søknad for høyere sats vil kunne medføre forskjellsbehandling. Forslaget legger opp til stor grad av skjønn for saksbehandlerne, noe som naturlig vil føre til ulik behandling både internt i det enkelte embetet og også embetene i mellom. Vergene vil også forholde seg ulikt til dette – enkelte vil antakelig i utstrakt grad sende mer eller mindre «standardiserte» søknader om forhøyet sats.
Fylkesmannen i Agder vil fremme et alternativt forslag her: I stedet for en egen oppstartsats kan det innføres en ny fast sats for alle vergeoppdrag, uten søknad, gjeldende for ett år fra oppstart. En slik sats kan som utgangspunkt settes til kr det dobbelte av «driftssatsen», som automatisk skal benyttes etter ett år. Dersom en skal oppnå en reell effektivisering av godtgjøringsarbeidet, samtidig som en i tilstrekkelig grad hensyntar målet om rettslikhet, anser Fylkesmannen i Agder det nødvendig å foreta en så vidt omfattende standardisering.
Høringsnotatet II.5. Ny regel om timegodtgjøring
Fylkesmannen i Agder er enig i at det bør gis timebasert godtgjøring i midlertidige og svært enkle oppdrag. Vi anser det likevel ikke hensiktsmessig at fylkesmannen på forhånd skal anslå timeantallet. Saksbehandler har sjelden forutsetninger for å kunne vurdere dette med rimelig grad av sikkerhet i det enkelte tilfellet.
Fylkesmannen i Agder mener det bør kreves timeliste i slike saker, for å kunne ha en viss kontroll med utført arbeid. Dette er ikke bare i fylkesmannens interesse, men også for vergehaver som i utgangspunktet skal betale for vergens arbeid.
Krav om timeliste har også en side mot det tilsyn som eventuelt skal foretas overfor vergen. Hvorvidt vergen har utført det mandatet forutsetter er vanskelig å vurdere uten å ha timeliste å gå ut fra.
Med hensyn til timegodtgjøring i de særlig krevende oppdragene bemerkes at disse oppdragene vil bli gitt til erfarne faste verger, hvor det sjelden vil foreligge behov for særskilt tilsyn i forkant av det enkelte oppdrag.
I disse sakene antas det å ville oppstå en vanskelig avgrensning mot saker hvor det søkes om forhøyet sats, og særlig i krevende oppdrag hvor det tidligere har vært benyttet advokatverge. I denne sammenheng vil en «kvote» på et visst antall saker i det enkelte embete selvsagt gjøre det enklere å begrunne avslag på søknader om timegodtgjøring. Høringsnotatets anslag på 10 saker og 50 timer synes imidlertid svært lavt. Det er vanskelig å angi mer konkret hvilke typer saker dette vil gjelde, ut over de typiske saker hvor en hittil har ansett det nødvendig å benytte advokatverge med særlig kompetanse og evne til kommunikasjon og koordinering i svært krevende konfliktforhold.
Høringsnotatet II.6. Retten til godtgjøring med salærsats
Fylkesmannen i Agder mener det bør være åpning for å bruke advokatverger på salærsats, men begrenset til det helt nødvendige. Vi har til enhver tid et svært begrenset antall saker hvor det er vanskelig å se for seg at vergehaver vil unngå alvorlig rettstap dersom advokatvergen må fratas oppdraget. Retten til fri rettshjelp på begrensede områder kompenserer ikke for dette.
I etablerte vergemål hvor en fast verge eller alminnelig verge gjør en så mangelfull eller feilaktig innsats at vergehaver utsettes for fare for rettstap, bør det være anledning til å kunne sette inn en advokatverge for å rydde opp.
Det bør også kunne oppnevnes advokat som setteverge i særlig kompliserte saker, men da med spesifikt og tidsbegrenset mandat. Terskelen for å bruke advokat som setteverge må uansett være høy.
Dersom fylkesmannen skal oppnevne faste verger i de aller mest krevende sakene, vil det føre til et betydelig større behov for veiledning fra fylkesmannens ansatte. Mange av de faste vergene vil dessuten oppleve et større press fra vergehavere og pårørende, i enkelte tilfeller også en vanskelig grensesetting overfor utagerende og særlig krevende vergehavere. Det må antas å forekomme oppdrag av en slik vanskelighetsgrad og karakter at det vil være vanskelig å få en fast verge til å påta seg oppdraget.
Fylkesmannen i Agder er bekymret for betydelig kompetansemangel hos de faste vergene, sett opp mot særlig krevende oppdrag. Det vil også være en utfordring knyttet til hyppigere bytte av verge i saker hvor en fast verge velger å frasi seg oppdraget, noe som vil kunne medføre økte utgifter og andre ulemper for vergehavere.
Her finner Fylkesmannen i Agder behov for å understreke behovet for at det settes krav til at vergehavere med et visst antall oppdrag dokumenterer å ha tegnet tilfredsstillende ansvarsforsikring. Etter vårt syn vil det være en ikke ubetydelig fare for at verger kan komme i erstatningsrettslig ansvar på grunn av uaktsomhet i utførelsen av krevende oppdrag. Manglende ansvarsforsikring vil kunne sette så vel vergehaver som verge i en svært vanskelig situasjon. Dette har også en omdømmemessig side mot fylkesmannen og Staten. Fylkesmannen i Agder mener den sentrale vergemålsmyndigheten bør ta initiativ overfor forsikringsbransjen for å legge til rette for tilbud om tilfredsstillende ansvarsforsikring for faste verger. Etter vår erfaring er dette ikke på plass per i dag, noe som i seg selv er et argument for å benytte advokatverge i spesielle saker.
Fylkesmannen i Agder mener, med henvisning til ovennevnte, at det bør åpnes for at advokatverge på salærsats kan benyttes i andre saker enn det som omfattes av avtaleloven kap. 3. Når det gjelder påstand om ugyldighet og mulighet for å nå fram bør fylkesmannen foreta en konkret vurdering av hva som kan oppnås ved oppnevningen. Dersom fylkesmannen finner det klart at et krav ikke vil nå fram, eksempelvis som følge av foreldelse, bør oppnevning ikke skje.
Høringsnotatet II.7. Endringer som følge av innføring av automatisert kontroll
Etter Fylkesmannen i Agders syn er det uheldig at vergene ikke lenger kontrolleres på at de har gått igjennom transaksjonene og gitt kommentarer til ikke selvforklarende utgiftsposter. Et minimum bør være at vergene må bekrefte at de har kontrollert vergehavers økonomi, selv om det ikke gir særlig reell sikkerhet for at dette er tilfredsstillende ivaretatt.
Fylkesmannen ser det positive i at automatisering kan gi effektivitetsmessig gevinst, men er bekymret for at vergene mister et viktig incitament til å gå tilstrekkelig grundig inn i de økonomiske forholdene. Dette vil være uheldig for vergehaver, for vergen selv og gi fylkesmannen et dårligere utgangspunkt for kontroll og veiledning.
Høringsnotatet II.8.1. Endring av ordlyden «under vergemål» til «personen det er vedtatt vergemål for»
Fylkesmannen i Agder støtter forslaget om endring av ordlyden fra «under vergemål» til «personen det er vedtatt vergemål for.»
Høringsnotatet III.9. Endring i vml. § 29
Forslaget vedr. vergemålsloven § 29 andre ledd første punktum:
Fylkesmannen i Agder ser hensikten med å understreke at det er vergehavers vilje, ønsker og preferanser som skal være i forgrunnen ved fylkesmannens vurderinger av om en verge skal fratas sitt oppdrag. På den annen side vil det at «til det beste»-hjemmelen tas ut, innebære en høyere terskel for å kunne bytte ut dårlig fungerende pårørendeverger. Ved å måtte gå veien om «dersom hensynet til den det er vedtatt vergemål for, gjør dette nødvendig», gjør en det vanskeligere å unngå uheldig sosial kontroll i situasjoner hvor pårørende overstyrer vergehavers reelle vilje. Vår erfaring er at dette dessverre ikke er helt uvanlig. Innvendingen mot å fjerne «til det beste»-hjemmelen er følgelig at forslaget rent faktisk vil kunne virke mot sin hensikt, og i større grad svekke enn styrke vergehavers selvbestemmelse, jf. CRPD art. 12.
Forslaget om nytt annet punktum i vergemålsloven § 29 annet ledd:
Fylkesmannen i Agder vil hevde at dersom fylkesmannen velger å omdisponere vergekorpset med den følge at vergehaver, uten egen medvirkning, får ny verge, så må Staten dekke eventuelle merutgifter til oppstartsats for ny verge. For øvrig har vi ingen motforestillinger mot å innføre hjemmel for at fylkesmannen kan frata en ikke-pårørende verge oppdraget i den hensikt å omdisponere vergekorpset.
Høringsnotatet IV. Økonomiske og administrative konsekvenser
Høringsnotatets anslag på at Staten dekker godtgjøringen i 40-50 % av sakene med oppstartsats kan synes noe forsiktig. Dette ikke minst fordi de særlig krevende sakene erfaringsmessig ofte er slike hvor fylkesmannen må dekke godtgjøringen.
Som nevnt ovenfor er det fordeler knyttet til en tildelt «kvote» for særlig krevende saker på timegodtgjøring per embete. Fylkesmannen i Agder anslår at «kvoten» i vårt embete bør være på minimum 30 saker. Gjennomsnittlig timeforbruk per sak antas å ville ligge nærmere 100 enn 50 timer.
Økonomiske og administrative kostnader for øvrig:
Mange ukjente faktorer og et uoversiktlig empirisk grunnlag gjør det etter Fylkesmannen i Agders syn vanskelig å vurdere høringsnotatets tall og utregninger nærmere.
Alle faste satser bør knyttes til en reguleringsmekanisme – eksempelvis konsumprisindeksen eller folketrygdens grunnbeløp. Svært mange verger er, naturlig nok, opptatt av at deres økonomiske vilkår må følge utviklingen i samfunnet for øvrig.