Høringssvar - endringer i vergemålsloven for vergegodtgjøring m.m
Fylkesmannen i Møre og Romsdal er positive til at det forslås endringer i reglene for vergegodtgjøring. Særlig vil en veileder som redegjør for hva som ligger i vergens mandat og som skal godtgjøres, være av stor betydning og ett betydelig effektiviseringsverktøy.
Samtidig tar ikke høringsforslaget høyde for utfordringene i vergemålsforvaltningen, sett hen til formålet med ny vergemålslov. Det er forutsatt at vergen så langt som råd tar vergehaver med på råd og involvere denne i beslutningsprosessene. Ordningen fordrer ett vergekorps av faste verger, som gjør en omfattende jobb til faste årlige satser, som så langt ikke har vært justert i tråd med forvaltningens krav til utførelsen av vergearbeidet. Det har dermed utviklet seg en praksis for godtgjøring fra 2013 og frem til i dag, som ikke samsvarer med størrelsen på det faste satsene og hvem som dekker utgiftene til verge. Forslaget om differensierte faste satser ut fra oppdragets art og omfang, vil slik vi ser det ikke innebære en effektivisering, men medføre merarbeid.
For Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil forslaget om å bare benytte advokatverger ved ugyldige inngåtte avtaler, og innskrenke adgangen til timesgodtgjøring, medføre store utfordringer med å skaffe nok og kompetente verger. Fylket består av mange og små kommuner, og reiseavstandene er store. Vi har etter 7 års drift og forsøksvis kontinuerlig rekruttering av nye verger, ikke god nok dekning av kompetente godt fungerende verger. Dersom forslaget blir vedtatt vil konsekvensen slik vi ser det at færre få hjelp, og at rettsikkerheten for svake grupper svekkes.
Til punkt 3 i høringen.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal ser klart behovet for å etablere en fast oppstartsats i form av timesgodtgjøring. I starten av ett vergeoppdrag går det mye tid til å etablere kontakt, få oversikt over økonomi, få på plass registreringer i rette register, oversikt over gjeld, og lignende. Skal man få et tillitsforhold til den man skal være verge for, og kunne ivareta deres beste etter deres ønsker og behov, er det nødvendig å bruke tid i starten med etablering av kontakt.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal har laget en liste over oppgaver som vi anser som nødvendige at verge gjennomfører innen 1 en måned fra de mottar vedtak om opprettelse av vergemål. Oppgavene innebærer da å sette seg godt inn i saken og sakspapirene, ha kontakt med vergehaver og få innhentet samtykkeerklæring og informasjon om eiendeler og bank. Det må etter dette tas kontakt med diverse offentlig instanser for å registrere seg som verge, så minID-koder, gå igjennom skattemeldingen og kontakte banker og finansinstitusjoner for å sette seg inn i økonomien til vedkommende. I tillegg skal fylkesmannen ha tilbake skjema for økonomisk status, vergeerklæring og samtykke fra vergehaver. Alt etter vergemålets omfang må verge må se om det er etablert ansvarsgruppe, gå igjennom kommunale vedtak/tjenestetilbud, kontakte Nav for å informere om at man er verge, opprette vergekonto, omadressering av post, legge inn avtalegiroer der dette er aktuelt, kontakte pårørende, evt. kreditorer, institusjoner, primærkontakter og lignende.
Dette er tidkrevende men arbeidsbesparende på sikt og 10 timers arbeid vil være et minstekrav. Vi har erfaring med at faste verger søker oss om dekning av gjennomsnittlig 20 timers arbeid i en oppstartsfase på 2 mnd. For de tyngste sakene vil 10 timer fremstå som lite, men man kan med å signalisere at 10 timer er gjennomsnitt, kanskje få en mer forholdsmessig tidsbruk sett opp mot sakens faktiske kompleksitet.
Vi mener oppstartsats må gis automatisk til alle faste og alminnelige verger i vedtaket om oppnevning av verger. Det vil være svært tidkrevende om fylkesmannen skal måtte saksbehandle søknader om oppstartsats, når vi ser et slikt behov i nærmest samtlige saker. Det vurderes heller ikke som noen forenkling av dagens regler dersom det skal åpnes for flere ulike satser for oppstartsfase. Dersom det er spesielle saker som krever mer arbeid i oppstarten, må verge heller søke om timesats etter reglene for dette.
Alle som tar over ett vergeoppdrag må også gjøre en betydelig jobb ved overtakelsen. Vi mener derfor at det må åpnes for å gi oppstartsats til ny verge ved endring av verge også. Ofte er det en grunn til at fylkesmannen må gjennomføre et bytte verge, enten fordi verge ikke har levert regnskap, det er foretatt underslag eller vi mottar bekymringsmeldinger som gjør at vedkommende må fratas saken. I slike tilfeller er det mye arbeid med å overta en sak. Erfaringsmessig er det få saker der det er lite jobb å overta som ny verge. Mye kartlegging og registreringsarbeid må gjøres av ny verge og det tar tid å bli kjent med vergehaver og apparatet rundt.
Til punkt 4 i høringen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal er positiv til en forhøyet fast sats, og dette kan fungere som et alternativ til timegodtgjøring for fast verger etter en oppstartsfase. Vi ser imidlertid at det ikke er et tilstrekkelig godtgjøringsalternativ der det er advokatverger. Advokater vil ikke ta på seg oppdrag der arbeidsbelastningen i saken er omfattende, og hovedutfordringen er vergehavers personlige utfordringer og høye aktivitetsnivå.
Høyere fast sats må etter vår vurdering gjelde der man kan synliggjøre at oppdraget er vesentlig mer arbeidskrevende enn et helt ordinært oppdrag. Skal man søke om høyere sats, mener vi at dette må baseres på innsending av timeliste. Fylkesmannen i Møre og Romsdal opplever at det ofte er manglende bevissthet rundt skriving av timelister, og at faste verger her trenger kontinuerlig veiledning og opplæring i dette.
Etter vår mening må verge kunne søke i ettertid når man ser at man gjennom året/over en periode har oversteget/nærmet deg dobling av ordinær fast sats. Vergen må da kunne legge frem timeliste og redegjøre for arbeidet. Etter vår vurdering vil en sats på kr. 20.000,- være tilstrekkelig i ganske mange oppdrag. Når vergehaver i mange saker skal dekke dette selv, er vi enig i argumentet om at ikke satsen må ligge for høyt. Fylkesmannen anser at det i mange saker vil være et tilnærmet varig behov for forhøyet sats fordi oppdraget vil være av en slik art at det alltid vil være mer arbeid enn det som kan forventes i “ordinære” vergemål. Det tenkes særlig her på aktive vergehavere som stadig stifter gjeld og som det er vanskelig for vergene og veilede. Dersom fylkesmannen alltid skal vurdere om oppdraget skal gjennomføres eter fast sats på 10.000 kr eller 20.000 kr, i forkant av utført arbeid, vil dette utgjøre svært vanskelige og tidkrevende vurderingen, som på ingen måte vil effektivisere arbeidet med vergegodtgjøring.
Utfordringen vi ser i mange saker er at vergene går utover sine mandater og i mange tilfeller yter mer bistand til vergehaver enn loven åpner for, til tross for opplæring, veiledning og tidligere kutting i søknader om timesgodtgjøring. Årsakene til dette er sammensatte og vergene utfører i god tro, oppgaver som skulle ha vært ivaretatt av hjelpeapparatet og/eller pårørende. Fylkesmannen i Møre og Romsdal ser frem til at det endelig kommer en veileder fra Statens sivilrettsforvaltning som vi håper gir tydelige grenser for hva som ligger innenfor en verges ansvarsområde. En slik veileder vil være til nytte i opplæringsøyemed og for arbeidet med godtgjøringssøknadene.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal mener at vergemålsforskriften § 19 må endres. Grensene for offentlig dekninger er pr. i dag svært lave og det gjøres unntak fra hovedregelen i svært mange saker, da vergehaverne mangler betalingsevne. Mange av vergehaverne har pådratt seg gjeld og de har leveomkostninger på lik linje med andre i tilknytning til bolig, strøm, forsikringer o.l.. Ved økningen av den faste satsen vil utgiftene til verge føre til at flere søker offentlig dekning. Ordningen med verge er frivillig og det er svært viktig at ikke utgiftene til å ha verge medfører at personen som nyttiggjør seg av ordningen ikke har råd til dette. I de tilfeller vergehaver har advokatverge av ulike årsaker vil utgiftene til verge være betydelige og medfører at vergehavere med stort hjelpebehov, ikke får hjelp i tråd med intensjonene i vergemålsordningen. Erfaringsmessig er det i all hovedsak eldre på institusjon og etablerte PU vergehavere som pr i dag har mulighet til å dekke utgifter til faste verger. Dersom hovedregelen om at vergehaver selv skal dekke utgiftene ved det å ha verge må grensen økes betydelig.
Vi mener også at når det gjelder verger med f.eks. bare økonomisk mandat, og som nå godtgjøres med kr. 7 500 i årlig godtgjøring, må kunne søke om høyere sats om de kan dokumenterer at det er vesentlig mer arbeidsbelastende. I en del saker er det svært krevende å styre økonomi, og i mange slike saker mottar vi i dag søknader om dekning av godtgjøring per time. Vi mener at også her må en søknad legges frem med vedlagt timeliste som viser arbeidet som er gjort i perioden.
Til punkt 5 i høringen . For enkle og midlertidige vedtak er Fylkesmannen i Møre og Romsdal enig i at det praktisk med timegodtgjøring. Ved å fastsette et timeantall i vedtaket om oppnevning av midlertidig verge, vil man synliggjøre den arbeidsmengde man antar er nødvendig å legge ned i oppdraget, for å kunne fullføre dette.
Det at timesgodtgjøring imidlertid kun skal utgjøre en sikkerhetsventil og bare brukes på de mest krevende oppdragene vil by på store utfordringer for vergemålsforvaltningen i Møre og Romsdal. Svært mange oppdrag knyttet til rus og psykiatri er i praksis særlig krevende. Fylkesmannen er redd for at dersom verger ikke vil få mulighet til å få timegodtgjøring, vil personer med sterkt behov for bistand ikke få verge, da få av de faste vergene vil ta et slike oppdrag. Fylkesmannen i Møre og Romsdal sliter i dag med rekruttering av dyktige verger for de mest krevende sakene, og dette vil bli enda vanskeligere dersom forslaget i høringen blir vedtatt. I realiteten vil det kunne bli så alvorlig at personer med sterkt behov for verge ikke får det, fordi fylkesmannen ikke klarer å skaffe verge.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal antar at vi i dag har rundt 30% av oppdragene som blir godtgjort pr timer. Noen av disse kan kanskje endres til en høyere sats på 20 000 kr, men dette vil ikke gjelde hovedandelen.
Videre vil det være en stor endring av dagens praksis, dersom det nå åpnes for å få timegodtgjøring i tillegg til fast sats. Slik ordningen praktiseres i dag i samsvar med klageavgjørelse fra SRF, gis det enten timesgodtgjøring for alt arbeid i en periode eller bare fast sats.
Dersom forslag til endringer rundt praktisering av timegodtgjøring i særlig krevende oppdrag blir vedtatt, vil det utløse mer arbeid for fylkesmannen med å vurdere sakene. Vi anslår at det da vil være behov for en ekstra stilling knyttet til arbeidet med vergegodtgjøring. I praksis vil behovet for timegodtgjøring gjelde mange saker, og vi antar at det fremdeles vil være rundt 20% av oppdragene som vi til enhver tid må vurdere opp mot timesgodtgjøring. Dette vil derfor være tidkrevende. Dette er oppdrag som i dag først og fremst gjelder personer med lave kognitive evner og som er grenseløse i sin kontakt med vergen. Det er snakk om henvendelser til alle døgnets tider. Personer som er aktive og som kommer opp i problemer med politi/konflikter/gjeld/netthandel/privatgjeld/har lav boevne/o.l. Vergene blir utbrent, truet og oppspist av henvendelser fra vergehaver, pårørende og hjelpeapparat som føler seg maktesløs i arbeidet med å bistå vedkommende. I dag finnes det ikke et fullgodt alternativ til vergens bistand. Det er en vid definisjon på hva som må kunne kalles «særlig krevende oppdrag», da dette i praksis knytter seg til diagnoser, hvor aktiv personen er, hvor mange pårørende som finnes. Vi anser det som nærmest umulig å lage en sekkepost, på hva som er «særlig krevende oppdrag».
Fylkesmannen er ellers enig i at man i timegodtgjøringssaker bør følge opp og føre tilsyn. Dette gjøres også i dag av oss, for å se til at det ikke gjøres arbeid som klart må anses å være utenfor verges mandat og at arbeidet er forholdsmessig opp mot vergehavers behov.
Til punkt 6 i høringen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har i dag et omfattende behov for å bruke advokater som verge, og det vil vi fremtiden også ha et behov for. Særlig i byen har de tidligere kommunale overformynderiene oppnevnt mange advokatverger der det ikke har vært eller kan brukes nærstående. Til tross for at det jobbes kontinuerlig for å endre fra advokatverge til faste verger der det er mulig, har eksempelvis ett advokatkontor i vårt fylke ca. 70 oppdrag. De aller fleste knytt til vergehaver med rus og psykiatri og flere er fratatt rettslig handleevne. Realiteten er at vi bruker advokater fordi oppdraget er krevende sett hen til vergehavers diagnose og aktivitetsnivå, og svært få tilfeller fordi oppdraget krever juridisk bistand. Advokatvergene godtgjøres etter offentlig salærsats for deler av vergearbeidet og med en timesats på kr 400,- for ordinært administrativt vergearbeid. I saker der en advokat er oppnevnt som verge, er vi tydelige på at dersom det oppstår en rettslig tvist, skal en da benytte rettshjelpsordningen, eller måtte hyre inn annen advokat (og ikke seg selv). I de sakene som fylkesmannen i dag i benytter seg av advokater, er det i hovedsak for å kunne ha en profesjonell person som kan takle stor pågang, kompliserte kombinasjoner av problemer, har en kontortid og har et system for å håndtere utfordrende og truende vergehavere. Verger som er advokater har et kontorfellesskap og dersom det kommer noen på døren, har man en sikkerhet i dette. I mange tilfeller har vi forsøkt en ordinær fast verge først, men de sier fra seg oppdraget pga. belastningen, trusler og arbeidsmengde.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal har en utfordring med å rekruttere godt fungerende faste verger. Fylket har mange og små kommuner og store avstander. Det er utfordrende og krevende til enhver tid å ha en tilstrekkelig tilgang på gode verge i hele fylket, og særlig personer som tåler å stå i krevende oppdrag. De føler at de kommer til kort tidlig, og den belastningen dette innebærer er ikke verdt den godtgjøringen som lovverket legger opp til. Faste verger har ikke en relasjon til vergehavere og man kan ikke forvente at disse personene påtar seg slike oppdrag som er så krevende og som føles så belastende for en privatperson.
Tilbakemeldinger fra advokater i fylket som i dag blir mye benyttet er helt entydige, om at de ikke kan påta seg vergeoppdrag i fremtiden dersom forslaget blir vedtatt slik høringen legger opp til. Dette vil bli en svært alvorlig situasjon for oss og det blir et svært krevende arbeidet med å kunne skaffe verger. Realiteter vil sikkert være at vi må avslutte vergemål for personer med stort bistandsbehov fordi det ikke finnes verger i fylket som ønsker å påta seg vergemålet.
I en tilbakemelding fra en advokatverge i Møre og Romsdal blir situasjonen oppsummere på denne måten:
“Om disse forslagene blir vedtatt, må jeg si fra meg mine vergeoppdrag.
Først og fremst fordi:
- det er ikke nødvendigvis sakene som sådan som er tidkrevende, men vergehaver. Og jeg er, som de fleste andre yrkesgrupper i privat sektor, avhengig av å få betalt for det arbeidet jeg utfører og den tiden jeg bruker på oppdragene, jeg har rett og slett ikke råd til å jobbe gratis for Staten i større utstrekning enn jeg allerede gjør.
- Allerede slik situasjonen er, yter jeg kreditt til Staten, ofte på over to måneder, fra jeg fakturerer en sak til vedtak foreligger og honoraret er på konto
- Allerede slik situasjonen er, mister jeg deler av min momskompensasjonsrett, fordi vergeoppdragene er utenfor mva-området og overstiger 5 % av omsetningen min. I tillegg til tapt momsfradrag, fordyrer dette både regnskap- og revisjonskostander for mitt firma
- Allerede er situasjonen slik at vergehaver/staten bruker mine tjenester til en langt lavere timesats enn markedsprisen i ordinære oppdrag
- Om det i tillegg skal bli slik at jeg faktisk ikke får betalt for det arbeidet jeg gjør og den tiden jeg bruker, må jeg blant annet slutte å ta telefonen når vergehaverne ringer, og jeg må slutte å yte den personlige servicen jeg i dag, etter beste evne, forsøker å gi til vergehaverne. Dette har jeg ikke samvittighet til, vergeoppdragene er basert på et tillitsforhold mellom verge og vergehaver. (PS: Hvis jeg ikke svarer på telefon, ringer ofte vergehaver til Fylkesmannen i stedet.)
- Jeg bemerker også at med advokatverge, nyter vergeklientene godt av advokaters lovpålagte ansvarsforsikring (som også er en kostand for advokaten). Jeg kjenner til en sak gjennom media, hvor verge skal ha forsømt seg mot vergehaver og hvoretter verge deretter avgikk med døden. Vergehaver fikk ikke kompensert sitt økonomiske tap verken fra Fylkesmannen/Staten eller fra vergens dødsbo. Om dette hadde vært en advokatverge, ville advokatens ansvarsforsikring i alle fall dekket det økonomiske tapet til vergehaver.
Jeg kan ikke forstå at det vil være igjen noen advokatverger i fylkesmennenes portefølje for vergeoppdrag dersom disse lovendringene blir vedtatt. Men dersom det blir igjen noen, vil jeg tro at en nødvendig konsekvens er at kvaliteten på det arbeidet som utføres blir vesentlig forringet. Når man samtidig ser at ordningen for fri rettshjelp har blitt tilnærmet illusorisk pga. de strenge inntektsgrensene ifm. de økonomiske vilkårene, går forslaget, for de svake grupper i samfunnet, på rettssikkerheten løs, etter min mening.”
Fylkesmannen har forståelse for advokatens betraktninger. Slik vergemålsloven er utformet med de grupper som omfattes av ordningen, må det faste vergekorpset inklusiv advokatvergene godtgjøres tilstrekkelig. Skal ordningen fungere i tråd med lovens formål må vergene profesjonaliseres og godtgjøres deretter.
Innspill til forhold som ikke tas opp i høringen når det gjelder vergegodtgjøring
Siden store deler av denne høringen omfatter vergegodtgjøringsordningen som sådan, tillater Fylkesmannen i Møre og Romsdal seg også kortfattet å påpeke, to forhold ved ordningen som ikke ivaretar vergehavers interesser og rettsikkerhet.
1. Vergehaver som har oppnevnt verge etter kap. 9 i helse- og omsorgsloven i tilknytning til bruk av tvang, er pålagt å dekke godtgjøringen selv, da hovedregelen i vergemålsloven § 30 også kommer til anvendelse i disse sakene. Dette fremstår for pårørende som klart urimelig og for flere verger og Fylkesmannen fremstår dette som ett mandat det offentlige selv burde dekket utgiftene ved.
2. Mindreårige vergehavere som av ulike årsaker, men oftest habilitet, står uten fungerende verge, skal også etter hovedregelen dekke disse utgiftene selv. I de aller fleste sakene fremstår dette som klart urimelig og lite gjennomførbart da det ikke er opprettet en vergekonto for formålet.
I forbindelse med revideringen av vergemålslovens godtgjøringsregler og retningslinjer er det etter våre vurderinger nødvendig at en her ser på godtgjøringsbestemmelsen hovedregel på nytt.
Til punkt 9 i høringen.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal er positiv til endringer i ordlyden i § 29. Vi vil kunne bruke ressursutnyttelse som en god begrunnelse for å bytte ut advokater som verge med faste verger. Har vært en utfordring med å få endret der vergehaver ønsker vedkommende og advokaten ønsker å beholde oppdraget. I noen tilfeller gjelder det advokater som oppfatter vergeordningen som lettjente penger. I slike saker byttes disse ut forløpende, men mer effektivt med å kunne argumentere med at det er for å sikre en velfungerende ordning med god ressursutnyttelse.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal er positive til at det forslås endringer i reglene for vergegodtgjøring. Særlig vil en veileder som redegjør for hva som ligger i vergens mandat og som skal godtgjøres, være av stor betydning og ett betydelig effektiviseringsverktøy.
Samtidig tar ikke høringsforslaget høyde for utfordringene i vergemålsforvaltningen, sett hen til formålet med ny vergemålslov. Det er forutsatt at vergen så langt som råd tar vergehaver med på råd og involvere denne i beslutningsprosessene. Ordningen fordrer ett vergekorps av faste verger, som gjør en omfattende jobb til faste årlige satser, som så langt ikke har vært justert i tråd med forvaltningens krav til utførelsen av vergearbeidet. Det har dermed utviklet seg en praksis for godtgjøring fra 2013 og frem til i dag, som ikke samsvarer med størrelsen på det faste satsene og hvem som dekker utgiftene til verge. Forslaget om differensierte faste satser ut fra oppdragets art og omfang, vil slik vi ser det ikke innebære en effektivisering, men medføre merarbeid.
For Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil forslaget om å bare benytte advokatverger ved ugyldige inngåtte avtaler, og innskrenke adgangen til timesgodtgjøring, medføre store utfordringer med å skaffe nok og kompetente verger. Fylket består av mange og små kommuner, og reiseavstandene er store. Vi har etter 7 års drift og forsøksvis kontinuerlig rekruttering av nye verger, ikke god nok dekning av kompetente godt fungerende verger. Dersom forslaget blir vedtatt vil konsekvensen slik vi ser det at færre få hjelp, og at rettsikkerheten for svake grupper svekkes.
Til punkt 3 i høringen.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal ser klart behovet for å etablere en fast oppstartsats i form av timesgodtgjøring. I starten av ett vergeoppdrag går det mye tid til å etablere kontakt, få oversikt over økonomi, få på plass registreringer i rette register, oversikt over gjeld, og lignende. Skal man få et tillitsforhold til den man skal være verge for, og kunne ivareta deres beste etter deres ønsker og behov, er det nødvendig å bruke tid i starten med etablering av kontakt.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal har laget en liste over oppgaver som vi anser som nødvendige at verge gjennomfører innen 1 en måned fra de mottar vedtak om opprettelse av vergemål. Oppgavene innebærer da å sette seg godt inn i saken og sakspapirene, ha kontakt med vergehaver og få innhentet samtykkeerklæring og informasjon om eiendeler og bank. Det må etter dette tas kontakt med diverse offentlig instanser for å registrere seg som verge, så minID-koder, gå igjennom skattemeldingen og kontakte banker og finansinstitusjoner for å sette seg inn i økonomien til vedkommende. I tillegg skal fylkesmannen ha tilbake skjema for økonomisk status, vergeerklæring og samtykke fra vergehaver. Alt etter vergemålets omfang må verge må se om det er etablert ansvarsgruppe, gå igjennom kommunale vedtak/tjenestetilbud, kontakte Nav for å informere om at man er verge, opprette vergekonto, omadressering av post, legge inn avtalegiroer der dette er aktuelt, kontakte pårørende, evt. kreditorer, institusjoner, primærkontakter og lignende.
Dette er tidkrevende men arbeidsbesparende på sikt og 10 timers arbeid vil være et minstekrav. Vi har erfaring med at faste verger søker oss om dekning av gjennomsnittlig 20 timers arbeid i en oppstartsfase på 2 mnd. For de tyngste sakene vil 10 timer fremstå som lite, men man kan med å signalisere at 10 timer er gjennomsnitt, kanskje få en mer forholdsmessig tidsbruk sett opp mot sakens faktiske kompleksitet.
Vi mener oppstartsats må gis automatisk til alle faste og alminnelige verger i vedtaket om oppnevning av verger. Det vil være svært tidkrevende om fylkesmannen skal måtte saksbehandle søknader om oppstartsats, når vi ser et slikt behov i nærmest samtlige saker. Det vurderes heller ikke som noen forenkling av dagens regler dersom det skal åpnes for flere ulike satser for oppstartsfase. Dersom det er spesielle saker som krever mer arbeid i oppstarten, må verge heller søke om timesats etter reglene for dette.
Alle som tar over ett vergeoppdrag må også gjøre en betydelig jobb ved overtakelsen. Vi mener derfor at det må åpnes for å gi oppstartsats til ny verge ved endring av verge også. Ofte er det en grunn til at fylkesmannen må gjennomføre et bytte verge, enten fordi verge ikke har levert regnskap, det er foretatt underslag eller vi mottar bekymringsmeldinger som gjør at vedkommende må fratas saken. I slike tilfeller er det mye arbeid med å overta en sak. Erfaringsmessig er det få saker der det er lite jobb å overta som ny verge. Mye kartlegging og registreringsarbeid må gjøres av ny verge og det tar tid å bli kjent med vergehaver og apparatet rundt.
Til punkt 4 i høringen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal er positiv til en forhøyet fast sats, og dette kan fungere som et alternativ til timegodtgjøring for fast verger etter en oppstartsfase. Vi ser imidlertid at det ikke er et tilstrekkelig godtgjøringsalternativ der det er advokatverger. Advokater vil ikke ta på seg oppdrag der arbeidsbelastningen i saken er omfattende, og hovedutfordringen er vergehavers personlige utfordringer og høye aktivitetsnivå.
Høyere fast sats må etter vår vurdering gjelde der man kan synliggjøre at oppdraget er vesentlig mer arbeidskrevende enn et helt ordinært oppdrag. Skal man søke om høyere sats, mener vi at dette må baseres på innsending av timeliste. Fylkesmannen i Møre og Romsdal opplever at det ofte er manglende bevissthet rundt skriving av timelister, og at faste verger her trenger kontinuerlig veiledning og opplæring i dette.
Etter vår mening må verge kunne søke i ettertid når man ser at man gjennom året/over en periode har oversteget/nærmet deg dobling av ordinær fast sats. Vergen må da kunne legge frem timeliste og redegjøre for arbeidet. Etter vår vurdering vil en sats på kr. 20.000,- være tilstrekkelig i ganske mange oppdrag. Når vergehaver i mange saker skal dekke dette selv, er vi enig i argumentet om at ikke satsen må ligge for høyt. Fylkesmannen anser at det i mange saker vil være et tilnærmet varig behov for forhøyet sats fordi oppdraget vil være av en slik art at det alltid vil være mer arbeid enn det som kan forventes i “ordinære” vergemål. Det tenkes særlig her på aktive vergehavere som stadig stifter gjeld og som det er vanskelig for vergene og veilede. Dersom fylkesmannen alltid skal vurdere om oppdraget skal gjennomføres eter fast sats på 10.000 kr eller 20.000 kr, i forkant av utført arbeid, vil dette utgjøre svært vanskelige og tidkrevende vurderingen, som på ingen måte vil effektivisere arbeidet med vergegodtgjøring.
Utfordringen vi ser i mange saker er at vergene går utover sine mandater og i mange tilfeller yter mer bistand til vergehaver enn loven åpner for, til tross for opplæring, veiledning og tidligere kutting i søknader om timesgodtgjøring. Årsakene til dette er sammensatte og vergene utfører i god tro, oppgaver som skulle ha vært ivaretatt av hjelpeapparatet og/eller pårørende. Fylkesmannen i Møre og Romsdal ser frem til at det endelig kommer en veileder fra Statens sivilrettsforvaltning som vi håper gir tydelige grenser for hva som ligger innenfor en verges ansvarsområde. En slik veileder vil være til nytte i opplæringsøyemed og for arbeidet med godtgjøringssøknadene.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal mener at vergemålsforskriften § 19 må endres. Grensene for offentlig dekninger er pr. i dag svært lave og det gjøres unntak fra hovedregelen i svært mange saker, da vergehaverne mangler betalingsevne. Mange av vergehaverne har pådratt seg gjeld og de har leveomkostninger på lik linje med andre i tilknytning til bolig, strøm, forsikringer o.l.. Ved økningen av den faste satsen vil utgiftene til verge føre til at flere søker offentlig dekning. Ordningen med verge er frivillig og det er svært viktig at ikke utgiftene til å ha verge medfører at personen som nyttiggjør seg av ordningen ikke har råd til dette. I de tilfeller vergehaver har advokatverge av ulike årsaker vil utgiftene til verge være betydelige og medfører at vergehavere med stort hjelpebehov, ikke får hjelp i tråd med intensjonene i vergemålsordningen. Erfaringsmessig er det i all hovedsak eldre på institusjon og etablerte PU vergehavere som pr i dag har mulighet til å dekke utgifter til faste verger. Dersom hovedregelen om at vergehaver selv skal dekke utgiftene ved det å ha verge må grensen økes betydelig.
Vi mener også at når det gjelder verger med f.eks. bare økonomisk mandat, og som nå godtgjøres med kr. 7 500 i årlig godtgjøring, må kunne søke om høyere sats om de kan dokumenterer at det er vesentlig mer arbeidsbelastende. I en del saker er det svært krevende å styre økonomi, og i mange slike saker mottar vi i dag søknader om dekning av godtgjøring per time. Vi mener at også her må en søknad legges frem med vedlagt timeliste som viser arbeidet som er gjort i perioden.
Til punkt 5 i høringen . For enkle og midlertidige vedtak er Fylkesmannen i Møre og Romsdal enig i at det praktisk med timegodtgjøring. Ved å fastsette et timeantall i vedtaket om oppnevning av midlertidig verge, vil man synliggjøre den arbeidsmengde man antar er nødvendig å legge ned i oppdraget, for å kunne fullføre dette.
Det at timesgodtgjøring imidlertid kun skal utgjøre en sikkerhetsventil og bare brukes på de mest krevende oppdragene vil by på store utfordringer for vergemålsforvaltningen i Møre og Romsdal. Svært mange oppdrag knyttet til rus og psykiatri er i praksis særlig krevende. Fylkesmannen er redd for at dersom verger ikke vil få mulighet til å få timegodtgjøring, vil personer med sterkt behov for bistand ikke få verge, da få av de faste vergene vil ta et slike oppdrag. Fylkesmannen i Møre og Romsdal sliter i dag med rekruttering av dyktige verger for de mest krevende sakene, og dette vil bli enda vanskeligere dersom forslaget i høringen blir vedtatt. I realiteten vil det kunne bli så alvorlig at personer med sterkt behov for verge ikke får det, fordi fylkesmannen ikke klarer å skaffe verge.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal antar at vi i dag har rundt 30% av oppdragene som blir godtgjort pr timer. Noen av disse kan kanskje endres til en høyere sats på 20 000 kr, men dette vil ikke gjelde hovedandelen.
Videre vil det være en stor endring av dagens praksis, dersom det nå åpnes for å få timegodtgjøring i tillegg til fast sats. Slik ordningen praktiseres i dag i samsvar med klageavgjørelse fra SRF, gis det enten timesgodtgjøring for alt arbeid i en periode eller bare fast sats.
Dersom forslag til endringer rundt praktisering av timegodtgjøring i særlig krevende oppdrag blir vedtatt, vil det utløse mer arbeid for fylkesmannen med å vurdere sakene. Vi anslår at det da vil være behov for en ekstra stilling knyttet til arbeidet med vergegodtgjøring. I praksis vil behovet for timegodtgjøring gjelde mange saker, og vi antar at det fremdeles vil være rundt 20% av oppdragene som vi til enhver tid må vurdere opp mot timesgodtgjøring. Dette vil derfor være tidkrevende. Dette er oppdrag som i dag først og fremst gjelder personer med lave kognitive evner og som er grenseløse i sin kontakt med vergen. Det er snakk om henvendelser til alle døgnets tider. Personer som er aktive og som kommer opp i problemer med politi/konflikter/gjeld/netthandel/privatgjeld/har lav boevne/o.l. Vergene blir utbrent, truet og oppspist av henvendelser fra vergehaver, pårørende og hjelpeapparat som føler seg maktesløs i arbeidet med å bistå vedkommende. I dag finnes det ikke et fullgodt alternativ til vergens bistand. Det er en vid definisjon på hva som må kunne kalles «særlig krevende oppdrag», da dette i praksis knytter seg til diagnoser, hvor aktiv personen er, hvor mange pårørende som finnes. Vi anser det som nærmest umulig å lage en sekkepost, på hva som er «særlig krevende oppdrag».
Fylkesmannen er ellers enig i at man i timegodtgjøringssaker bør følge opp og føre tilsyn. Dette gjøres også i dag av oss, for å se til at det ikke gjøres arbeid som klart må anses å være utenfor verges mandat og at arbeidet er forholdsmessig opp mot vergehavers behov.
Til punkt 6 i høringen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har i dag et omfattende behov for å bruke advokater som verge, og det vil vi fremtiden også ha et behov for. Særlig i byen har de tidligere kommunale overformynderiene oppnevnt mange advokatverger der det ikke har vært eller kan brukes nærstående. Til tross for at det jobbes kontinuerlig for å endre fra advokatverge til faste verger der det er mulig, har eksempelvis ett advokatkontor i vårt fylke ca. 70 oppdrag. De aller fleste knytt til vergehaver med rus og psykiatri og flere er fratatt rettslig handleevne. Realiteten er at vi bruker advokater fordi oppdraget er krevende sett hen til vergehavers diagnose og aktivitetsnivå, og svært få tilfeller fordi oppdraget krever juridisk bistand. Advokatvergene godtgjøres etter offentlig salærsats for deler av vergearbeidet og med en timesats på kr 400,- for ordinært administrativt vergearbeid. I saker der en advokat er oppnevnt som verge, er vi tydelige på at dersom det oppstår en rettslig tvist, skal en da benytte rettshjelpsordningen, eller måtte hyre inn annen advokat (og ikke seg selv). I de sakene som fylkesmannen i dag i benytter seg av advokater, er det i hovedsak for å kunne ha en profesjonell person som kan takle stor pågang, kompliserte kombinasjoner av problemer, har en kontortid og har et system for å håndtere utfordrende og truende vergehavere. Verger som er advokater har et kontorfellesskap og dersom det kommer noen på døren, har man en sikkerhet i dette. I mange tilfeller har vi forsøkt en ordinær fast verge først, men de sier fra seg oppdraget pga. belastningen, trusler og arbeidsmengde.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal har en utfordring med å rekruttere godt fungerende faste verger. Fylket har mange og små kommuner og store avstander. Det er utfordrende og krevende til enhver tid å ha en tilstrekkelig tilgang på gode verge i hele fylket, og særlig personer som tåler å stå i krevende oppdrag. De føler at de kommer til kort tidlig, og den belastningen dette innebærer er ikke verdt den godtgjøringen som lovverket legger opp til. Faste verger har ikke en relasjon til vergehavere og man kan ikke forvente at disse personene påtar seg slike oppdrag som er så krevende og som føles så belastende for en privatperson.
Tilbakemeldinger fra advokater i fylket som i dag blir mye benyttet er helt entydige, om at de ikke kan påta seg vergeoppdrag i fremtiden dersom forslaget blir vedtatt slik høringen legger opp til. Dette vil bli en svært alvorlig situasjon for oss og det blir et svært krevende arbeidet med å kunne skaffe verger. Realiteter vil sikkert være at vi må avslutte vergemål for personer med stort bistandsbehov fordi det ikke finnes verger i fylket som ønsker å påta seg vergemålet.
I en tilbakemelding fra en advokatverge i Møre og Romsdal blir situasjonen oppsummere på denne måten:
“Om disse forslagene blir vedtatt, må jeg si fra meg mine vergeoppdrag.
Først og fremst fordi:
- det er ikke nødvendigvis sakene som sådan som er tidkrevende, men vergehaver. Og jeg er, som de fleste andre yrkesgrupper i privat sektor, avhengig av å få betalt for det arbeidet jeg utfører og den tiden jeg bruker på oppdragene, jeg har rett og slett ikke råd til å jobbe gratis for Staten i større utstrekning enn jeg allerede gjør.
- Allerede slik situasjonen er, yter jeg kreditt til Staten, ofte på over to måneder, fra jeg fakturerer en sak til vedtak foreligger og honoraret er på konto
- Allerede slik situasjonen er, mister jeg deler av min momskompensasjonsrett, fordi vergeoppdragene er utenfor mva-området og overstiger 5 % av omsetningen min. I tillegg til tapt momsfradrag, fordyrer dette både regnskap- og revisjonskostander for mitt firma
- Allerede er situasjonen slik at vergehaver/staten bruker mine tjenester til en langt lavere timesats enn markedsprisen i ordinære oppdrag
- Om det i tillegg skal bli slik at jeg faktisk ikke får betalt for det arbeidet jeg gjør og den tiden jeg bruker, må jeg blant annet slutte å ta telefonen når vergehaverne ringer, og jeg må slutte å yte den personlige servicen jeg i dag, etter beste evne, forsøker å gi til vergehaverne. Dette har jeg ikke samvittighet til, vergeoppdragene er basert på et tillitsforhold mellom verge og vergehaver. (PS: Hvis jeg ikke svarer på telefon, ringer ofte vergehaver til Fylkesmannen i stedet.)
- Jeg bemerker også at med advokatverge, nyter vergeklientene godt av advokaters lovpålagte ansvarsforsikring (som også er en kostand for advokaten). Jeg kjenner til en sak gjennom media, hvor verge skal ha forsømt seg mot vergehaver og hvoretter verge deretter avgikk med døden. Vergehaver fikk ikke kompensert sitt økonomiske tap verken fra Fylkesmannen/Staten eller fra vergens dødsbo. Om dette hadde vært en advokatverge, ville advokatens ansvarsforsikring i alle fall dekket det økonomiske tapet til vergehaver.
Jeg kan ikke forstå at det vil være igjen noen advokatverger i fylkesmennenes portefølje for vergeoppdrag dersom disse lovendringene blir vedtatt. Men dersom det blir igjen noen, vil jeg tro at en nødvendig konsekvens er at kvaliteten på det arbeidet som utføres blir vesentlig forringet. Når man samtidig ser at ordningen for fri rettshjelp har blitt tilnærmet illusorisk pga. de strenge inntektsgrensene ifm. de økonomiske vilkårene, går forslaget, for de svake grupper i samfunnet, på rettssikkerheten løs, etter min mening.”
Fylkesmannen har forståelse for advokatens betraktninger. Slik vergemålsloven er utformet med de grupper som omfattes av ordningen, må det faste vergekorpset inklusiv advokatvergene godtgjøres tilstrekkelig. Skal ordningen fungere i tråd med lovens formål må vergene profesjonaliseres og godtgjøres deretter.
Innspill til forhold som ikke tas opp i høringen når det gjelder vergegodtgjøring
Siden store deler av denne høringen omfatter vergegodtgjøringsordningen som sådan, tillater Fylkesmannen i Møre og Romsdal seg også kortfattet å påpeke, to forhold ved ordningen som ikke ivaretar vergehavers interesser og rettsikkerhet.
1. Vergehaver som har oppnevnt verge etter kap. 9 i helse- og omsorgsloven i tilknytning til bruk av tvang, er pålagt å dekke godtgjøringen selv, da hovedregelen i vergemålsloven § 30 også kommer til anvendelse i disse sakene. Dette fremstår for pårørende som klart urimelig og for flere verger og Fylkesmannen fremstår dette som ett mandat det offentlige selv burde dekket utgiftene ved.
2. Mindreårige vergehavere som av ulike årsaker, men oftest habilitet, står uten fungerende verge, skal også etter hovedregelen dekke disse utgiftene selv. I de aller fleste sakene fremstår dette som klart urimelig og lite gjennomførbart da det ikke er opprettet en vergekonto for formålet.
I forbindelse med revideringen av vergemålslovens godtgjøringsregler og retningslinjer er det etter våre vurderinger nødvendig at en her ser på godtgjøringsbestemmelsen hovedregel på nytt.
Til punkt 9 i høringen.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal er positiv til endringer i ordlyden i § 29. Vi vil kunne bruke ressursutnyttelse som en god begrunnelse for å bytte ut advokater som verge med faste verger. Har vært en utfordring med å få endret der vergehaver ønsker vedkommende og advokaten ønsker å beholde oppdraget. I noen tilfeller gjelder det advokater som oppfatter vergeordningen som lettjente penger. I slike saker byttes disse ut forløpende, men mer effektivt med å kunne argumentere med at det er for å sikre en velfungerende ordning med god ressursutnyttelse.