Høringssvar – endringer i reglene om søksmålsadgang i skatteforvaltningsloven
Det vises til departementets høringsbrev av 8. juni 2020, samt høringsnotat av samme dato.
Departementet foreslår i nevnte høringsnotat at det bare skal være søksmålsadgang over avgjørelser fra skattemyndighetene som det er klageadgang på.
Skattyter har i dag ikke klagerett over skattemyndighetenes beslutning om å unnlate å ta opp en sak dersom skattyters klage fremsettes mer enn et år etter det vedtak som påklages. I dag er det søksmålsadgang i slike saker, fordi tvisteloven åpner for søksmålsadgang dersom en har et «reelt behov».
Departementet foreslår å fjerne denne muligheten i tvisteloven, og uttømmende regulere søksmålsadgangen i skatteforvaltningsloven. Dette innebærer at det ikke lenger vil være søksmålsadgang i slike saker, fordi skattemyndighetenes beslutning om ikke å ta opp saken er en avgjørelse det ikke er klageadgang på.
Vårt utgangspunkt er at det er svært lite betryggende for rettssikkerheten at avgjørelsesmyndigheten i en andel av klagesakene fullt og helt er lagt til skattekontoret, uten mulighet for å anke saken til en uavhengig nemnd. I disse sakene er en i realiteten prisgitt den enkelte saksbehandlers vurdering, noe som er et dårlig utgangspunkt for god rettssikkerhet. Vi er derfor sterkt imot allerede det at det ikke er administrativ klageadgang i slike saker.
Nå ønsker altså departementet å fjerne også domstolkontrollen i slike saker. Dette er vi klart imot.
Vår erfaring er at adgangen til domstolbehandling i slike saker er en mulighet som sjelden blir benyttet, men som det i enkeltsaker kan være et klart behov for. Dommen i Borgarting lagmannsrett av 2. juli 2020 illustrerer dette godt: Lagmannsretten opphevet Skatteetatens beslutning om ikke å ta to avgiftsoppgjør opp til endring. Beslutningen var underlagt forvaltningens frie skjønn, men lagmannsretten kom likevel til at det var så tvilsomt om beslutningen bygget på korrekt forståelse av momentet «sakens opplysning» i skatteforvaltningsloven § 12-1 andre ledd at beslutningen måtte kjennes ugyldig. Hadde denne saken kommet opp etter departementets foreslåtte lovendring, ville det ikke blitt noen sak, og Skatteetatens feilaktige avgjørelse, som gjaldt omtrent 3,5 millioner kroner for skattyter, ville blitt stående.
Dommen illustrerer at Skatteetaten av og til bommer i sine avvisningsvedtak. Muligheten for domstolkontroll er da en helt nødvendig sikkerhetsventil. I et bredere perspektiv er domstolkontroll av forvaltningen helt grunnleggende for en god rettssikkerhet, og vi kan ikke se gode grunner til å fjerne søksmålsadgangen i nevnte saker, slik departementet foreslår. Kanskje bidrar også søksmålsadgangen til at forvaltningen i større grad etterstreber å utarbeide gode, velbegrunnede beslutninger i avvisningssakene, noe som burde være en selvfølge.
Karine Ugland Virik Rolf Lothe
administrerende direktør fagsjef
Det vises til departementets høringsbrev av 8. juni 2020, samt høringsnotat av samme dato.
Departementet foreslår i nevnte høringsnotat at det bare skal være søksmålsadgang over avgjørelser fra skattemyndighetene som det er klageadgang på.
Skattyter har i dag ikke klagerett over skattemyndighetenes beslutning om å unnlate å ta opp en sak dersom skattyters klage fremsettes mer enn et år etter det vedtak som påklages. I dag er det søksmålsadgang i slike saker, fordi tvisteloven åpner for søksmålsadgang dersom en har et «reelt behov».
Departementet foreslår å fjerne denne muligheten i tvisteloven, og uttømmende regulere søksmålsadgangen i skatteforvaltningsloven. Dette innebærer at det ikke lenger vil være søksmålsadgang i slike saker, fordi skattemyndighetenes beslutning om ikke å ta opp saken er en avgjørelse det ikke er klageadgang på.
Vårt utgangspunkt er at det er svært lite betryggende for rettssikkerheten at avgjørelsesmyndigheten i en andel av klagesakene fullt og helt er lagt til skattekontoret, uten mulighet for å anke saken til en uavhengig nemnd. I disse sakene er en i realiteten prisgitt den enkelte saksbehandlers vurdering, noe som er et dårlig utgangspunkt for god rettssikkerhet. Vi er derfor sterkt imot allerede det at det ikke er administrativ klageadgang i slike saker.
Nå ønsker altså departementet å fjerne også domstolkontrollen i slike saker. Dette er vi klart imot.
Vår erfaring er at adgangen til domstolbehandling i slike saker er en mulighet som sjelden blir benyttet, men som det i enkeltsaker kan være et klart behov for. Dommen i Borgarting lagmannsrett av 2. juli 2020 illustrerer dette godt: Lagmannsretten opphevet Skatteetatens beslutning om ikke å ta to avgiftsoppgjør opp til endring. Beslutningen var underlagt forvaltningens frie skjønn, men lagmannsretten kom likevel til at det var så tvilsomt om beslutningen bygget på korrekt forståelse av momentet «sakens opplysning» i skatteforvaltningsloven § 12-1 andre ledd at beslutningen måtte kjennes ugyldig. Hadde denne saken kommet opp etter departementets foreslåtte lovendring, ville det ikke blitt noen sak, og Skatteetatens feilaktige avgjørelse, som gjaldt omtrent 3,5 millioner kroner for skattyter, ville blitt stående.
Dommen illustrerer at Skatteetaten av og til bommer i sine avvisningsvedtak. Muligheten for domstolkontroll er da en helt nødvendig sikkerhetsventil. I et bredere perspektiv er domstolkontroll av forvaltningen helt grunnleggende for en god rettssikkerhet, og vi kan ikke se gode grunner til å fjerne søksmålsadgangen i nevnte saker, slik departementet foreslår. Kanskje bidrar også søksmålsadgangen til at forvaltningen i større grad etterstreber å utarbeide gode, velbegrunnede beslutninger i avvisningssakene, noe som burde være en selvfølge.
Karine Ugland Virik Rolf Lothe
administrerende direktør fagsjef
Med vennlig hilsen
Karine Ugland Virik
Rolf Lothe
Karine Ugland Virik
Rolf Lothe