Eviny AS

Vi deler departementets vurdering om at prisfastsettelsen må ivareta at markedsutviklingen endrer seg over tid, og at årlige justeringer skal ta utgangspunkt i prisbildet fremover. Det er imidlertid uklart hva som menes med at prisfastsettelsen samtidig skal ivareta formålet med ordningen «med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen». Eviny AS mener at prisjusteringen må baseres på fremtidsmarkedet (Nasdaq). Eventuell anvendelse av historiske priser, herunder et historisk snitt, må baseres på fastsatte og like tidsserier, og ikke ulikt valgte tidsserier.

Det er av stor betydning at prisen fastsettes etter transparente kriterier, og ikke påvirkes av politisk skjønn. Vi støtter at prisen fastsettes av departementet i forskrift. I høringsnotatet påpekes det at prisen vil være en del av budsjettprosessen og at den skal kunngjøres først når statsbudsjettet er vedtatt. Eviny vil understreke det vil være svært uheldig om prisen blir gjenstand for politisk diskusjon i forbindelse med forhandlinger om statsbudsjett.

Forbrukstak må ha som mål å ivareta hensikten med ordningen, men også gi insentiv til strømsparing på totalforbruket. Det vil i mindre grad bidra til flytting av forbruk. Vi antar at Departementets tall fra Elhub er nasjonale tall. Vi antar også at Norgespris først og fremst vil komme til anvendelse i Sør-Norge, hvor både temperaturer og boligtetthet er noe høyere enn Nord-Norge. Det er betydelig forskjell mellom BKKs tall for sin kundemasse og Elhubs tall:

Over 3000 kWh en eller flere måneder

Et forbrukstak på 3000 kWh vil etter vår mening ligge i det øverste sjiktet av hva en ordnings tak bør være. Nasjonalt vil kun hver femte husstand rammes av et tak, og taket vil for de fleste ha mindre betydning. Eviny mener at taket kunne vært satt lavere, men av alternativene som er skissert i høringsnotatet vil 3000 kWh bidra til en viss grad med å ivareta ordningens hensikt, og samtidig gi et insentiv til energieffektivisering og fleksibelt forbruk

Vi er enige i at forbrukstak for fritidsboliger bør settes lavere enn for husholdninger av hensyn til fordelingsvirkninger, men også for å insentivere energieffektivisering. Også her er det forskjell på tall fra Elhub og BKK:

Et forbrukstak på mellom 500 og 1000 kWh på fritidsboliger vil etter vår mening ivareta ordningens hensikt, og samtidig gi et insentiv til energieffektivisering.

Vi støtter at avtale om Norgespris inngås med nettselskapet, men mener at dette best håndteres i nettselskapenes kundesystemer slik at kunden slipper å forholde seg til flere aktører.

Vi mener at det fornuftig at forbrukstaket samordnes med Norgespris og mener at dette bør settes til det taket som besluttes, jf. vårt innspill på 4.1.4

Fjernvarme har stor samfunnsøkonomisk verdi og har vært bedriftsøkonomisk lønnsomt. Fjernvarme bidrar med redusert kraftbehov og betydelig reduksjon i belastningen på nettet.

Gitt energilovens bestemmelser om at prisen for fjernvarme ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i forsyningsområdet er det av stor betydning at det innføres ordninger som motvirker at fjernvarmekunder bytter til elektrisitet til oppvarming når Norgespris trer i kraft.

Avfallsforbrenningsavgift og strømstøtteordningen har negativ innvirkning på fjernvarmeselskapenes økonomi, og det er avgjørende at det kommer på plass en ordning hvor Staten dekke kostnadene for en statlig fastsatt fastpris til fjernvarmekundene, slik dette dekkes for strømkundene, uten at det går på bekostning av fjernvarmeselskapene. Vi støtter også endringen i energimerkeordningen som er annonsert som et viktig rammevilkår for å bidra til fjernvarmens konkurransekraft. Innføring av momsfritak for husholdningskunder på fjernvarme vil også være et viktig virkemiddel for å forsterke fjernvarmens konkurransekraft. Fjernvarmen gir mindre behov for kostbare investeringer i nett og gir lavere strømpriser til forbrukerne, og bidrar dermed også til regjeringens formål med redusert moms på nettleie.

Det er viktig at ordning med prismessig likebehandling innføres parallelt med Norgespris, samt at øvrige rammevilkår også adresseres. Vi vil gi eget svar på høringsnotatet om dette.

For de forhold som angår nettselskapenes rolle viser vi til BKKs høringssvar.

For ytterligere underlag og utdyping av Evinys innspill er vi tilgjengelig for spørsmål og avklaringer.