Høring - forslag til forskrifter til ny arvelov mv.
Regjeringen har sendt på høring forslag om å innføre frist for hvor lenge en landbrukseiendom kan bli liggende som dødsbo. Forslaget er en oppfølging av Granavolden-erklæringen. Saken er også en oppfølging av Stortingets behandling av ny arv- og skiftelov i 2019. I forbindelse med behandlingen gikk Skogeierforbundet og Bondelaget inn for at det burde innføres en slik tidsfrist. Synspunktet fikk bred støtte i Stortinget.
Departementet ber om synspunkter på følgende forslag:
· om det bør fastsettes en regel i den nye loven om arv og dødsboskifte om at arvingene har plikt til å overføre landbrukseiendommen til ny eier innen en viss frist
· om den lovbestemte fristen bør være tre, fire eller fem år
· om en eventuell regel bør gjelde alle skiftesituasjoner (både offentlig og privat skifte), eller om det er tilstrekkelig at den gjelder ved dødsbo som skiftes privat
· om § 90 femte ledd skal utvides til flere eiendommer enn i dag som følge av at det innføres en eventuell lovbestemt frist for salg
· om at det fastsettes en regel om at kommunen skal varsle arvingene i boet om plikten
· om regelen i konsesjonsloven § 19 om tvangssalg og regelen i odelsloven § 29 om rett til å løse eiendommen på odel bør få anvendelse når arvingene ikke har overdratt eiendommen til ny eier innen fristen
Norges Skogeierforbund gir full støtte til å innføre en frist for hvor lenge landbrukseiendom kan være dødsbo. En frist vil legge til rette for å forvalte eiendommens ressurser på best mulig måte gjennom aktivt eierskap. Det vil også gjøre det enklere å gjennomføre fellestiltak der flere grunneiere er med.
Fristen bør være på 3 år. Det innebærer en samkjøring med de andre fristene i arv- og skiftelovgivningen. Ifølge høringsnotatet overfører hovedtyngden av arvinger i praksis eiendommen til ny eier i løpet av ett til tre år. Det bør være adgang til å be om forlengelse av fristen dersom særlige grunner foreligger.
Fristen bør gjelde for både offentlig og privat skifte. Norges Skogeierforbund mener det ikke er noen grunn til å unnta offentlige skifte. Offentlige skifter tar erfaringsmessig lang tid, fordi det kreves enighet mellom arvingene. Ulempene ved at en landbrukseiendom blir liggende som dødsbo er de samme, enten eiendommen skiftes privat eller offentlig.
Også større landbrukseiendommer uten produktive landbruksressurser bør omfattes av reglene. Dersom slike eiendommer blir liggende i dødsbo, kan det hindre andre eiendommer i å få gjennomført fellestiltak. Selv om det ikke er så mange eiendommer dette sannsynligvis vil gjelde, er det ikke tungtveiende grunner for å unnta disse.
Kommunen bør varsle arvingene om plikten til å skifte innen fristen . Det er viktig at arvingene blir kjent med plikten til å skifte innen fristen, og kommunen bør derfor ha varslingsplikt. Høringsnotatet beskriver at man enkelt kan utarbeide et standardvarsel som kan legges inn i eksisterende varslingsrutiner. Et varsel kan motivere arvingene til at de faktisk får skiftet innen utgangen av fristen.
Brudd på fristen bør få konsekvenser. En frist der det ikke følger med sanksjoner, er ikke mye verdt. Det bør være en mulighet for å forlenge fristen utover 3 år i særlige tilfeller. Samtidig bør det være mulig for landbruksmyndighetene å gjøre følge opp sakene og eventuelt kreve tvangssalg. En odelsberettiget bør kunne løse eiendommen på odel, uavhengig av om vedkommende er arving i dødsboet eller ikke. Regelen i konsesjonsloven § 19 om tvangssalg og regelen i odelsloven § 29 om rett til å løse eiendommen på odel bør altså få anvendelse når arvingene ikke har overdratt eiendommen til ny eier innen fristen.
Norges Skogeierforbund
Regjeringen har sendt på høring forslag om å innføre frist for hvor lenge en landbrukseiendom kan bli liggende som dødsbo. Forslaget er en oppfølging av Granavolden-erklæringen. Saken er også en oppfølging av Stortingets behandling av ny arv- og skiftelov i 2019. I forbindelse med behandlingen gikk Skogeierforbundet og Bondelaget inn for at det burde innføres en slik tidsfrist. Synspunktet fikk bred støtte i Stortinget.
Departementet ber om synspunkter på følgende forslag:
· om det bør fastsettes en regel i den nye loven om arv og dødsboskifte om at arvingene har plikt til å overføre landbrukseiendommen til ny eier innen en viss frist
· om den lovbestemte fristen bør være tre, fire eller fem år
· om en eventuell regel bør gjelde alle skiftesituasjoner (både offentlig og privat skifte), eller om det er tilstrekkelig at den gjelder ved dødsbo som skiftes privat
· om § 90 femte ledd skal utvides til flere eiendommer enn i dag som følge av at det innføres en eventuell lovbestemt frist for salg
· om at det fastsettes en regel om at kommunen skal varsle arvingene i boet om plikten
· om regelen i konsesjonsloven § 19 om tvangssalg og regelen i odelsloven § 29 om rett til å løse eiendommen på odel bør få anvendelse når arvingene ikke har overdratt eiendommen til ny eier innen fristen
Norges Skogeierforbund gir full støtte til å innføre en frist for hvor lenge landbrukseiendom kan være dødsbo. En frist vil legge til rette for å forvalte eiendommens ressurser på best mulig måte gjennom aktivt eierskap. Det vil også gjøre det enklere å gjennomføre fellestiltak der flere grunneiere er med.
Fristen bør være på 3 år. Det innebærer en samkjøring med de andre fristene i arv- og skiftelovgivningen. Ifølge høringsnotatet overfører hovedtyngden av arvinger i praksis eiendommen til ny eier i løpet av ett til tre år. Det bør være adgang til å be om forlengelse av fristen dersom særlige grunner foreligger.
Fristen bør gjelde for både offentlig og privat skifte. Norges Skogeierforbund mener det ikke er noen grunn til å unnta offentlige skifte. Offentlige skifter tar erfaringsmessig lang tid, fordi det kreves enighet mellom arvingene. Ulempene ved at en landbrukseiendom blir liggende som dødsbo er de samme, enten eiendommen skiftes privat eller offentlig.
Også større landbrukseiendommer uten produktive landbruksressurser bør omfattes av reglene. Dersom slike eiendommer blir liggende i dødsbo, kan det hindre andre eiendommer i å få gjennomført fellestiltak. Selv om det ikke er så mange eiendommer dette sannsynligvis vil gjelde, er det ikke tungtveiende grunner for å unnta disse.
Kommunen bør varsle arvingene om plikten til å skifte innen fristen . Det er viktig at arvingene blir kjent med plikten til å skifte innen fristen, og kommunen bør derfor ha varslingsplikt. Høringsnotatet beskriver at man enkelt kan utarbeide et standardvarsel som kan legges inn i eksisterende varslingsrutiner. Et varsel kan motivere arvingene til at de faktisk får skiftet innen utgangen av fristen.
Brudd på fristen bør få konsekvenser. En frist der det ikke følger med sanksjoner, er ikke mye verdt. Det bør være en mulighet for å forlenge fristen utover 3 år i særlige tilfeller. Samtidig bør det være mulig for landbruksmyndighetene å gjøre følge opp sakene og eventuelt kreve tvangssalg. En odelsberettiget bør kunne løse eiendommen på odel, uavhengig av om vedkommende er arving i dødsboet eller ikke. Regelen i konsesjonsloven § 19 om tvangssalg og regelen i odelsloven § 29 om rett til å løse eiendommen på odel bør altså få anvendelse når arvingene ikke har overdratt eiendommen til ny eier innen fristen.
Norges Skogeierforbund