JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET
Høringsuttalelse - Forslag til endring av lov 15. januar 2019 om arv og dødsboskifte - landbrukseiendom som ligger i et dødsbo
Departementet ber om høringsinstansenes syn på: Behovet for en regel i den nye loven om arv og dødsboskifte om at arvingene har plikt til å overføre landbrukseiendom til ny eier innen en viss frist : SVAR: En landbrukseiendom som blir liggende lenge i dødsbo, kan skape ulike utfordringer som er uheldige. Sarpsborg kommune mener derfor at det er behov for en slik regel. Om den lovbestemte fristen bør være på tre, fire eller fem år : SVAR: Sarpsborg kommune mener at den lovbestemte fristen bør være på fem år. Dette fordi arvingene i størst mulig grad bør få mulighet til å ordne opp selv, noe som også vil medføre mindre arbeid for landbruksmyndighetene. Hvilke skiftesituasjoner en eventuell regel bør gjelde : SVAR: Sarpsborg kommune mener at en eventuell regel bør gjelde alle skiftesituasjoner, både private og offentlige, jf. vedlegg 1 Utkast til lovtekst – Alternativ 1. Dette fordi både privat og offentlig skifte kan ta lang tid, og det er behov for en regel i begge tilfellene for sikre at landbrukseiendom overdras til ny eier. Hvilke landbrukseiendommer bør omfattes av en eventuell frist for salg : SVAR: Meldeplikten etter lov om arv og dødsboskifte § 90 femte ledd gjelder eiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog. Hensynet til tjenlig drift av omkringliggende eiendommer kan tilsi at også landbrukseiendommer over 1000 dekar som er beskrevet i punkt 4.5 i høringsnotatet bør omfattes av en regel om frist for salg. En slik utvidelse er ikke relevant for Sarpsborg kommune da kommunen ikke har uproduktive arealer i denne størrelsen. Dette kan imidlertid ha betydning for kommuner med store vidder og fjellområder med tilliggende rettigheter. Det bør også tas hensyn til at en slik utvidelse vil føre til økt arbeidsmengde både for rettsapparatet og kommunene. At det fastsettes en regel om at kommunen skal varsle arvingene i boet om plikten : SVAR: Sarpsborg kommune er enige i at arvingene i boet på et eller annet tidspunkt bør motta en orientering om den lovbestemte plikten til å overføre eiendommen til ny eier. Det er også forståelig at det er praktisk å legge denne oppgaven til landbruksmyndighetene i kommunen. På grunn av økt arbeidsmengde er det imidlertid ønskelig at denne oppgaven legges til en annen instans enn kommunen. Sarpsborg kommune mener dessuten at denne oppgaven hører mer naturlig hjemme i tingretten, slik at de burde ha ansvaret for å varsle arvingene, og ikke kommunen. Om regelen om tvangssalg og regelen om rett til å løse eiendommen på odel bør få anvendelse når arvingene ikke har overdratt eiendommen til ny eier innen fristen : SVAR: Dersom den lovbestemte fristen skal ha effekt, må også mislighold av fristen følges opp. Konsesjonsloven § 19 gir hjemmel for å tvangsselge konsesjonspliktig landbrukseiendom dersom det foreligger et vesentlig mislighold. Sarpsborg kommune mener at regelen i konsesjonsloven § 19 også bør få anvendelse når arvingene ikke har overdratt eiendommen til ny eier innen fristen. Odelsberettiget bør også ha rett til å løse eiendommen på odel, jf. reglene om odelsløsning i odelsloven § 28 (§ 29 er opphevet). Øvrige kommentarer til høringsnotatet og utsendelsen av dette:
Forslaget som er lagt fram i høringsnotatet pålegger kommunen nye oppgaver som kan være svært tidkrevende, spesielt ved begjæring om tvangssalg. Dette vil kreve både mer ressurser og kompetanse. Sarpsborg kommune har derfor ikke anledning til å påta seg disse oppgavene uten at nødvendige ressurser følger med. Dessuten mener Sarpsborg kommune at de nye oppgavene hører mer naturlig hjemme i tingretten, slik at de burde få overført disse oppgavene, og ikke kommunen. Det er et gjentagende problem at departementene sender ut høringsnotat/-forslag i sommermånedene. Det er da ikke mulig å gjennomføre en politisk behandling av høringsnotatene. I dette tilfellet har derfor ordfører gitt beskjed om at høringsuttalelsen må gis administrativt. I tillegg er det ferietid, noe som gjør det utfordrende å få til en samordnet og godt gjennomarbeidet høringsuttalelse. Det kan virke som om høringsnotatene bevisst sendes ut i sommermånedene, for å få færrest mulig innspill fra høringsinstansene. Vi ber om at det må bli en endring på dette i framtiden.
Jon Myrli Virksomhetsleder byggesak, landbruk og kart Dette brevet er signert elektronisk
Høringsuttalelse - Forslag til endring av lov 15. januar 2019 om arv og dødsboskifte - landbrukseiendom som ligger i et dødsbo
Departementet ber om høringsinstansenes syn på: Behovet for en regel i den nye loven om arv og dødsboskifte om at arvingene har plikt til å overføre landbrukseiendom til ny eier innen en viss frist : SVAR: En landbrukseiendom som blir liggende lenge i dødsbo, kan skape ulike utfordringer som er uheldige. Sarpsborg kommune mener derfor at det er behov for en slik regel. Om den lovbestemte fristen bør være på tre, fire eller fem år : SVAR: Sarpsborg kommune mener at den lovbestemte fristen bør være på fem år. Dette fordi arvingene i størst mulig grad bør få mulighet til å ordne opp selv, noe som også vil medføre mindre arbeid for landbruksmyndighetene. Hvilke skiftesituasjoner en eventuell regel bør gjelde : SVAR: Sarpsborg kommune mener at en eventuell regel bør gjelde alle skiftesituasjoner, både private og offentlige, jf. vedlegg 1 Utkast til lovtekst – Alternativ 1. Dette fordi både privat og offentlig skifte kan ta lang tid, og det er behov for en regel i begge tilfellene for sikre at landbrukseiendom overdras til ny eier. Hvilke landbrukseiendommer bør omfattes av en eventuell frist for salg : SVAR: Meldeplikten etter lov om arv og dødsboskifte § 90 femte ledd gjelder eiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog. Hensynet til tjenlig drift av omkringliggende eiendommer kan tilsi at også landbrukseiendommer over 1000 dekar som er beskrevet i punkt 4.5 i høringsnotatet bør omfattes av en regel om frist for salg. En slik utvidelse er ikke relevant for Sarpsborg kommune da kommunen ikke har uproduktive arealer i denne størrelsen. Dette kan imidlertid ha betydning for kommuner med store vidder og fjellområder med tilliggende rettigheter. Det bør også tas hensyn til at en slik utvidelse vil føre til økt arbeidsmengde både for rettsapparatet og kommunene. At det fastsettes en regel om at kommunen skal varsle arvingene i boet om plikten : SVAR: Sarpsborg kommune er enige i at arvingene i boet på et eller annet tidspunkt bør motta en orientering om den lovbestemte plikten til å overføre eiendommen til ny eier. Det er også forståelig at det er praktisk å legge denne oppgaven til landbruksmyndighetene i kommunen. På grunn av økt arbeidsmengde er det imidlertid ønskelig at denne oppgaven legges til en annen instans enn kommunen. Sarpsborg kommune mener dessuten at denne oppgaven hører mer naturlig hjemme i tingretten, slik at de burde ha ansvaret for å varsle arvingene, og ikke kommunen. Om regelen om tvangssalg og regelen om rett til å løse eiendommen på odel bør få anvendelse når arvingene ikke har overdratt eiendommen til ny eier innen fristen : SVAR: Dersom den lovbestemte fristen skal ha effekt, må også mislighold av fristen følges opp. Konsesjonsloven § 19 gir hjemmel for å tvangsselge konsesjonspliktig landbrukseiendom dersom det foreligger et vesentlig mislighold. Sarpsborg kommune mener at regelen i konsesjonsloven § 19 også bør få anvendelse når arvingene ikke har overdratt eiendommen til ny eier innen fristen. Odelsberettiget bør også ha rett til å løse eiendommen på odel, jf. reglene om odelsløsning i odelsloven § 28 (§ 29 er opphevet). Øvrige kommentarer til høringsnotatet og utsendelsen av dette:
Forslaget som er lagt fram i høringsnotatet pålegger kommunen nye oppgaver som kan være svært tidkrevende, spesielt ved begjæring om tvangssalg. Dette vil kreve både mer ressurser og kompetanse. Sarpsborg kommune har derfor ikke anledning til å påta seg disse oppgavene uten at nødvendige ressurser følger med. Dessuten mener Sarpsborg kommune at de nye oppgavene hører mer naturlig hjemme i tingretten, slik at de burde få overført disse oppgavene, og ikke kommunen. Det er et gjentagende problem at departementene sender ut høringsnotat/-forslag i sommermånedene. Det er da ikke mulig å gjennomføre en politisk behandling av høringsnotatene. I dette tilfellet har derfor ordfører gitt beskjed om at høringsuttalelsen må gis administrativt. I tillegg er det ferietid, noe som gjør det utfordrende å få til en samordnet og godt gjennomarbeidet høringsuttalelse. Det kan virke som om høringsnotatene bevisst sendes ut i sommermånedene, for å få færrest mulig innspill fra høringsinstansene. Vi ber om at det må bli en endring på dette i framtiden.
Jon Myrli Virksomhetsleder byggesak, landbruk og kart Dette brevet er signert elektronisk