Dato: 01.09.2020 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Mesterbrevnemnda - Byggkvalitetutvalgets rapport «Forsvarlig byggkvalitet. Kompetanse, kontroll og seriøsitet» Bakgrunn for høringsuttalelsen Mesterbrevnemnda er et trepartssamarbeid oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet, og styrer mesterbrevordningen i Norge. Nemnda har ansvaret for mesterkvalifikasjonen. Dette høringssvaret er drøftet i Mesterbrevnemnda, hvor partenes representanter fra NHO og LO til sammen har besluttende myndighet. Mesterbrevordningen er et nærings- og kompetansepolitisk virkemiddel. De fleste av dagens nær 14 000 aktive mestere har mesterbrev i et byggfag, og ordningen har stor betydning og potensial til å bidra målrettet for å sikre kvalitet og seriøsitet i byggenæringen. Mesterbrevnemnda ønsker med dette høringssvaret å tydeliggjøre mesterbrevets betydning som kvalifikasjon, knyttet til noen av spørsmålene som behandles i Byggkvalitetutvalgets rapport. Våre kommentarer gjelder i hovedsak temaene kompetanse og arbeidslivskriminalitet. Mesterbrevnemnda samarbeider nært med partene i arbeidslivet for å sikre at mesterkvalifikasjonen til enhver tid er oppdatert i hvert enkelt mesterfag. Det er forskjeller mellom mesterfagene når det gjelder kvalifikasjonskrav for ansvarlige foretak og hvilke erfaringer de ulike fagene og partene har med dagens ordning med sentral godkjenning. Nemnda ønsker derfor ikke selv å uttale seg i spørsmålet om avvikling av dagens ansvarsrettssystem, men vil lese høringsuttalelsene fra mesterfagenes parter med interesse. Mesterkvalifikasjonen bidrar til å sikre at bransje- og myndighetskrav for seriøs og sikker etablering og drift av virksomheter innfris i tråd med den norske modellen, hvor organisert arbeidsliv og høy kompetanse er viktige konkurransefortrinn. Mesterbrevnemnda ønsker å samarbeide med bygningsmyndighetene og partene i det enkelte mesterfag om hvordan mesterbrevordningen best kan bidra i det videre arbeidet med byggkvalitet. Mesterbrevloven er landsomfattende, og er en frivillig ordning. Siden 1987 er det tildelt 46 500 mesterbrev i over 90 fag. Mesterkvalifikasjonen gir dokumentert lederkompetanse innrettet mot faglig utførelse, og mange mestere har nøkkelposisjoner i byggenæringen. Mesterbrevnemnda oppfordrer derfor myndighetene til å ta dagens vel fungerende mesterbrevordning mer målrettet i bruk i nærings- og kompetansepolitikken, og i arbeidet med å motvirke arbeidslivskriminalitet. Kvalifikasjonen mesterbrev Mesterbrevet er en formell, høyere yrkesfaglig lederkvalifikasjon hjemlet i mesterbrevloven under Nærings- og fiskeridepartementet. Mesterbrevnemnda fastsetter kvalifikasjonskravene til mesterbrevet og sikrer at mesterkompetansen til enhver tid møter samfunnets og næringenes krav. 85 % av dagens nær 14 000 aktive mestere har mesterbrev i ett av de 14 byggfagene som er mesterfag. En mester har oppnådd den høyeste kompetansen på læringsstigen lærling – svenn – mester. Mesteren har en lederkompetanse som er nært knyttet til utøvelse av faget, og kvalifikasjonen gir kompetanse på høyt nivå både som fagekspert og leder. Mesterkvalifikasjonen består av selvstendig praksis i faget etter fag-/svennebrev i et mesterfag, og mesterutdanning eller tilsvarende utdanning. Kravet til praksis er nedfelt i egen forskrift. Mesterkvalifikasjonen gir ikke studiepoeng fordi den opparbeides både gjennom læring i arbeidslivet som ansatt eller som selvstendig næringsdrivende, og gjennom utdanning. En eventuell studiepoengsetting vil derfor kun gjelde deler av kvalifikasjonen og ikke gi uttrykk for hele mesterkompetansen. Mesterbrevnemnda ser det derfor som svært viktig at mesterkvalifikasjonen får en henvisning til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Kvalifikasjonsrammeverkene er på europeisk basis utviklet nettopp for å dokumentere og klargjøre ulike typer kvalifikasjoners innretning og nivå. Nemnda mener at mesterbrevet som både faglig og administrativ lederkvalifikasjon hører hjemme på nivå 6 i rammeverket, i Norge som i land vi kan sammenlikne oss med. En slik innplassering vil gjøre kvalifikasjonen bedre forstått både i utdanning og i arbeidsliv, og vil kunne bidra til bedre balanse i den samlede kompetansebeholdningen i arbeidslivet. Mesterbrevnemnda vedtar læreplaner for hvert mesterfag og utvikler og holder disse oppdatert i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Partenes juridiske vedtakskompetanse gjennom representasjonen i nemnda sikrer på denne måten kvalifikasjonens kvalitet og relevans. Læreplanene for mesterutdanningen i byggfagene inneholder mål om kompetanse innen byggeregler, tekniske forskrifter, standarder, prosjektering og kalkulasjon, i tillegg til bedriftsledelse. Som leder i en håndverksbedrift har mesteren et særlig ansvar for opplæring og kompetanseutvikling for lærlinger og svenner i eget fag. Samlet bidrar dette vesentlig til kvalitet og seriøsitet i byggenæringen. Kompetansekrav til utførelse I kapittel 14 om arbeidslivskriminalitet viser utvalget til at mange aktører i byggenæringen har påpekt at det er nødvendig med ordninger som synliggjør kompetanse. Samtidig sies det i rapporten at det er begrenset handlingsrom til å stille kompetansekrav innenfor utførelsesfagene. Vi finner en vurdering av kvalifikasjonskrav i kompetansekapittelet under punkt 11.2, men vi savner en grundigere utredning og begrunnelse når det gjelder betydningen av og muligheter for å stille kompetansekrav til utførelse. Mesterbrevet er en formalkompetanse i dagens ansvarsrettsystem, og det er lang tradisjon for og omfattende erfaringer med dette kompetansekravet ikke minst når det gjelder utførelse i mange fag. Mesterbrevet er fullt ut dokumentert som kvalifikasjon, og nemnda holder mesterregisteret ( www.mesterregisteret.no ) ajour til enhver tid for å dokumentere den enkeltes mesterbrev, men også for å sikre mestertittelens lovbeskyttelse med hjemmel i mesterbrevloven. Innen noen mesterfag i byggenæringen, blant annet i de største mesterfagene tømrerfaget og rørleggerfaget, er mesterkompetansen en viktig forutsetning for godkjenninger etter plan- og bygningsloven, og mesterbrevet derfor av stor viktighet for bedriftene. I andre mesterfag, som malerfaget, mener fagets parter selv at det er viktig av hensyn til kvalitet og seriøsitet at det stilles større krav til dokumentert kompetanse gjennom mesterbrev på flere godkjenningsområder enn i dag. Partenes sentrale rolle i Mesterbrevnemnda vil sikre at kompetansekravene til et mesterbrev både når det gjelder dagens og eventuelt nye krav til kompetanse for ulike mesterfag holdes oppdatert for å møte myndighetenes krav. Mesterbrevordningen som et virkemiddel for å sikre en kompetent og seriøs bygge- og anleggsnæring Mesterbrevnemnda mener at mesterbrevordningen har potensial til å kunne brukes i større omfang og mer målrettet for å realisere næringspolitiske og kompetansepolitiske målsettinger. Mesterbrevordningens fremste formål er å sikre kvalitet og seriøsitet i håndverksfagene, noe Mesterbrevnemnda gjør primært ved å forvalte mesterkvalifikasjonen og sikre muligheten til å utdanne seg til mester i alle mesterfag. Mesterbrevloven hjemler også nemndas arbeid med å motvirke ulovlig bruk av mestertittelen og mestermerket. Mesterbrevloven gir nemnda hjemmel til å innlemme flere fag i mesterbrevordningen. Her er potensialet større enn det som er realisert til nå i samarbeid med fagenes parter. Innen byggfagene er det mange godt etablerte mesterfag, men særlig i lærefag innen anleggsnæringen bør det være av interesse for partene i arbeidslivet å vurdere nytte av og behov for å innføre mesterbrevordning, og bruke denne målrettet i arbeidet for å sikre kompetanse og seriøsitet. Mesterregisteret er et offentlig personregister som viser aktive mestere i alle typer virksomheter, hvilket fag disse har mesterbrev i, og eventuelt om mesterbrevet etter gjeldende regler er tilknyttet en bedrift som dermed lovlig kan markedsføre seg som mesterbedrift. Mesterregisterets data som til enhver tid dokumenterer hvem som har gyldig mesterbrev kan med fordel brukes mer aktivt i det nasjonale samarbeidet om å i større grad dele og gjenbruke offentlige data for å fremme et seriøst arbeidsliv og sikre riktig kompetanse i tiltakene. For flere av tiltakene som foreslås i rapporten vil mesterregisteret være en relevant og kvalitetsikret kilde til data, samtidig som det i seg selv er et virkemiddel som kan utvikles videre som kompetanseregister. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
