🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - Forsvarlig byggkvalitet - rapport fra Byggkvalitetutvalget - forslag om...

Sarpsborg

Departement: Familiedepartementet
Dato: 01.09.2020 Svartype: Med merknad Sarpsborg kommune har vært nødt til å prioritere strengt den siste tiden, og har derfor ikke gjort noen fullstendig gjennomgang av rapporten. Vi har imidlertid noen bemerkninger til enkelte deler av høringen. Rapporten anbefaler at kommunene fremdeles skal ha en rolle i tilsyn med og ulovlighetsoppfølgingen av saker etter plan- og bygningsloven. På side 91 er det foreslått å endre gebyrreglementet slik at overtrederen betaler for kommunens arbeider med oppfølgingen. Dette forslaget slutter vi oss til med bakgrunn i det følgende. Gebyrbestemmelsen i gjeldende plan- og bygningslov § 33-1 tar utgangspunkt i selvkostprinsippet, noe som i grove trekk innebærer at gebyret ikke skal overstige kostnadene med å behandle den enkelte byggesøknaden. Dette er nærmere presisert i et meget omfangsrikt rettskildemateriale, men i utgangspunktet er det altså søknadsbehandlingen og det kommunalt fastsatte gebyrreglementet som danner inntektskilden for samtlige roller kommunen har som bygningsmyndighet etter plan- og bygningsloven. Det er derfor uklart om kommunen i det hele tatt har anledning til å finansiere ulovlighetsoppfølgingen med gebyrinntekter fra generell søknadsbehandling etter gjeldende regler. I sak med departementets referanse 15/1054 uttales det fra departementets side at ulovlighetsoppfølgingen kan finansieres overhead, noe som etter vår oppfatning innebærer at kostnaden med ulovlighetsoppfølging fordeles forholdsmessig på alle gebyrgenererende oppgaver. I gebyrsaker hvor kommunen er nødt til å dokumentere selvkost i saken, skrelles imidlertid denne delen av gebyrbeløpet vekk i klagebehandlingen fordi disse arbeidene ikke relaterer seg til behandling av den enkelte søknaden. Dette er jo også riktig, selvkostbestemmelsen tatt på ordet. I tillegg kan det oppfattes som urimelig dersom andres overtredelser skal betales av dem som søker om tillatelse til tiltak. Dersom selvkostprinsippet skal gjelde fullt ut, kan ikke kommunen gebyrlegge behandlingen av byggesøknaden med et høyere beløp enn kostnaden kommunen har med å behandle den konkrete søknaden, samt et antall andre indirekte kostnader som er nærmere definert i retningslinje H-3/14. I forarbeidene NOU 2005:12 kapittel 27.4.6.2 og Ot.prp. nr. 45 kapittel 27.17 heter det at ulovlighetsoppfølgingen bør kunne finansieres med inntekter fra overtredelsesgebyrer. Dette mener vi strengt tatt ikke harmonerer særlig godt med overtredelsesgebyrets virkning som en straffereaksjon, og at det skal fastsettes i tråd med overtredelsens alvorlige karakter og grad av skyld. Inntektene fra overtredelsesgebyrene varierer også sterkt, slik at det for kommunen vanskelig lar seg gjøre å planlegge langsiktig oppfølging av ulovligheter. Temaet er også diskutert i FOU- rapport med tittelen Hva er årsakene til forskjeller i kommunale plan- og byggesaksgebyrer utarbeidet av Fredrik Holth og Nicolay Winge og vi slutter oss til de spørsmålene som er stilt der. Det er for øvrig i forarbeidene vist til at det kan være relevant å ilegge ulovlighetsoppfølgingen et eget gebyr basert på en vurdering av hvor mye merarbeid ulovlighetene medfører for kommunen. Dette har også departementet tatt stilling til i sak med departementets saksnummer 15/1054. Kommunene kan ikke ilegge gebyr for selve ulovlighetsoppfølgingen, men slik vi forstår det kan det ekstra arbeidet kommunen blir påført for å behandle den etterkommende søknaden gebyrlegges. Et slikt gebyr kan være et incentiv om å ikke søke om ettergodkjenning av tiltaket i det hele tatt. Kommunene er prisgitt inntekter for å kunne utøve rollen som tilsynsmyndighet, og dette synliggjøres i alt for liten grad i någjeldende regelverk. For at kommunens rolle i tilsyns- og ulovlighetsoppfølgingen i det hele tatt skal være effektiv, må gebyrbestemmelsen etter vår oppfatning endres. Det er betydelige utfordringer med å sikre en forsvarlig og effektiv oppfølging av ulovligheter med gebyrreglementet slik det er utformet i dag. Oppsummert slutter vi oss til rapportens anbefaling om å endre gebyrreglementet. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"