torgeir.sch@gmail.com

Ansvaret er nå dobbelt, gjennom det offentlige i plan- og bygningsloven og privatrettslig gjennom kontrakter og entrepriseretten (kontrakt). Plandelen av plan- og bygningsloven sikker politisk påvirkningsmulighet, mens bygningsdelen kun er en kontroll av at forutsetninger som gjelder for tiltaket faktisk følges. Bygningsdelen er en ja-lov som alltid vil gi tillatelse dersom en gjør ett stort arbeid med dokumentasjon som antyder at tiltaket utføres iht. aktuelle regler for byggestedet. Bygningsdelen av plan- og bygningsloven bør derfor avvikles i den grad entrepriserett, plan-delen og en god kartportal kan oppnå tilsvarende kvalitet. En god offentlig kartportal vil kunne gi all nødvendig informasjon om byggestedet, så byggesakskontoret ikke trenger å gjøre noen kontroll av at tiltaket følger reglene.

Jeg vil her nevne min personlige oppfatning at noen i bransjen forstår rollen sin godt, mens mange ikke forstår at bygningsmyndighetene utfører en sidemannskontroll som er en service til tiltakshaver for å sannsynliggjøre at tiltaket er iht. regelverket. Resultatet blir noen ganger en konkurranse om å få lov(tiltakshaver), mot å gi avslag(byggesakskontoret) i stedet for at en sammen løser en utbyggingsoppgave.

Jeg vil også nevne den falske trygghet i kommunal ferdigattest, som ikke går god for annet enn at saken er lukket på det grunnlaget tiltakshaver har oppgitt. En privat aktør som saksbehandler, ville nok risikert mer ved feil saksbehandling (innenfor garantitiden vel og merke).

Jeg vil også nevne at mange tiltak er så oversiktlige at det ikke kan herske tvil om at tiltaket er lovlig. Disse tiltakene blir nå pålagt en dokumentkostnad gjennom bygningsdelen som er helt unødvendig. Jeg vil også samtidig nevne at naboer i liten grad har mulighet til å påvirke tiltaket, for om tiltaket er iht. reglene, skal det gis tillatelse.

Bygningsmyndighetene kan avslå ett tiltak basert på estetikk, men pga. manglende kompetanse, benyttes sjelden denne muligheten.

Siden den kontrollen som kommunen utøver gjennom byggesaksbehandling i stor grad ikke er verdsatt, og fordi mange ikke forstår rollen sin med ansvarlig sidemannskontroll, tenker jeg at ordningen kan være frivillig. Med en frivillig kontroll overfor regelverket, vil tiltakshaver kunne velge tilbydere med kompetanse og effektivitet. Og arbeidet med byggesaksbehandling vil bli mer verdsatt, da det blir en kontroll mot ulovlighetsoppføring før bygging.

Med avvikling av kommunal håndtering av kartportal og kommunal behandling av bygningsdelen vil kommunen kunne frigjøre betydelige midler samtidig som kompetanse og kvalitet øker innen de gjenværende funksjonene.

Det med personlige kompetansekrav i tiltaket er å foretrekke, men det er også knyttet en del utfordringer til å få registrert uformell kompetanse inn i en slik database samt utfordring i å få registrert bredden av den kompetansen den enkelte har, som kan strekke seg over flere ansvarsområder.

Ansvaret bør i stedet derfor ligge i den privatrettslige entrepriseavtalen, som igjen genererer behovet for å ha tilstrekkelig kompetanse i gjennomføringen.

Det er næringen som har interesse av en slik ordning, og det er næringen som eventuelt bør drifte en slik ordning, og den bør være frivillig, og en personlig registrering kan være ett salgsargument. En kan tenke seg at en registrerer en personlig CV som eventuelt kan gis en kontroll. En kan også tenke seg personer kan gis karakter eller omtale basert på fornøydhet hos kunder.

For å kunne avvikle bygningsdelen av pbl. vil det være svært viktig med oppfølging av eventuelle ulovligheter og strafferammer som gjør det lite fristende med lovlighetsbrudd.

Kontrollansvaret overføres til forsikringsnæringen og bekostes av forsikringsnæringen (ikke tiltakshaver eller kommunene). Da vil omfanget av kontroll stå i forhold til gevinst og reelle behov. Forsikringsnæringen vil måtte tilegne seg kompetanse.

Tanken er at det skal være lønnsomt for tiltakshaver å bestille byggeforsikring, for konsekvensen av ulovlighetsoppføring og manglende kvalitet vil være dyrere. Ett pålegg vil gjøre at det vil være vanskelig å skille på små ubetydelige saker som ikke trenger forsikring og større som trenger det, så metoden med pålegg er ikke ønskelig.

Kommunen vil ikke ha kompetanse som er tilstrekkelig, og det er heller ikke ønskelig at kommunen skal blande seg inn kvalitet på privat eiendom. Og så lenge fellesskapets interesse ikke lider er det ingen grunn til at felleskapet skal betale noe for private.

Husforsikringers innhold må reguleres gjennom lovverk slik at en kan være trygg på at alle betydelige skader dekkes. Ingen rom for ansvarsfraskrivelse i forsikringsnæringen.

Byggskaderegister administreres av forsikringsbransjen og kartverket slik at skaden blir registrert på rett tiltak og er tilgjengelig for eier/eiendomsmegler/kjøper veg salg av bolig.

Disse offentlige portalene må bli penere og mer oversiktlig. Slik som Altinn og fellestjenester bygg opererer nå ser nettsider og brev ut som tilfeldigheter fra en database, og det er vanskelig for den enkelte å ha kontroll. Vi er ute etter personlig kontroll over sin eiendom, ikke statlig og byråkratisk mørklegging som fratar den enkelte kontroll over sitt ansvarsområde.

Jeg ser at det er mange fine forslag og intensjoner som nå fremmes. den digitale utvikling og kulturelle endringer gir mulighet for å løse oppgaver på andre måter. Digitalisering gir også mulighet til svært effektive ordninger for det offentlige, som kan generere mye merarbeid for den private.

Jeg vil anta at mange av høringssvarene vil være fokusert på kvalitet innen sitt fag, og til en viss grad bruke det som vikarierende argumentasjon for å forsvare sitt næringsgrunnlag. Og til det tenker jeg at kvalitet i seg selv ikke er tilstrekkelig argument uten at en samtidig kan se en total lønnsomhet økologisk og samfunnsøkonomisk. Regelverk uten ett netto positivt bidrag bør unngås.

Jeg håper at min tilbakemelding er interessant for å oppnå mer funksjonelt lovverk. Jeg jobber til daglig som ansvarlig søker og har i tillegg en god del erfaring fra byggeplass og litt eierskap. Og jeg tenker at jeg kjenner næringen og lovverket tilstrekkelig til at jeg bør uttale meg nå som jeg har mulighet til å gi innspill.