Virkes innspill kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:
Norske forbrukere har vært vant til vedvarende lave spotpriser på strøm. Etter flere perioder med volatile og tidvis høye strømpriser, har Virke forståelse for regjeringens ønske om å gi husholdningene forutsigbarhet. Forutsigbarhet er viktig både for forbrukere og næringsliv. Ønsket om å gi forbrukerne mer forutsigbarhet må ikke gå på bekostning av næringslivets behov for forutsigbarhet.
En pris er både et signal, en allokeringsmekanisme og et insentiv pakket i ett. En høy pris signaliserer knapphet, sørger for at aktører med relativt mindre behov reduserer sitt relative forbruk og gjør det samtidig lønnsomt å investere i mer kapasitet og/eller sparetiltak. Slik fungerer priser selv uten annen involvering. I strømmarkedet er prismekanismen derfor et viktig verktøy for å oppnå både rasjonell utnyttelse og utvikling av nettet [1] . De økte (og varierende) strømprisene skyldes (periodevis) knapphet på strøm i deler av Norge og hele Europa. Da må det produseres betydelig mer kapasitet og effekt enn vi har i dag, og det må satses stort på energieffektivisering. En effektiv prismekanisme vil i seg selv sørge for en slik utvikling. Hvis Regjeringen ønsker at utviklingen skal gå raskere, kan de legge til rette for og stimulere til det gjennom målrettede tiltak. Regjeringens forslag om Norgespris motvirker direkte den formodentlig ønskede utvikling. Forslaget bør derfor ikke innføres.
Dersom forslaget likevel innføres, må det som et minimum hensynta følgende:
En pris er både et signal, en allokeringsmekanisme og et insentiv pakket i ett. En høy pris signaliserer knapphet, sørger for at aktører med relativt mindre behov reduserer sitt relative forbruk og gjør det samtidig lønnsomt å investere i mer kapasitet og/eller sparetiltak. Slik fungerer priser selv uten annen involvering. I strømmarkedet er prismekanismen derfor et viktig verktøy for å oppnå både rasjonell utnyttelse og utvikling av nettet [1] . De økte (og varierende) strømprisene skyldes (periodevis) knapphet på strøm i deler av Norge og hele Europa. Da må det produseres betydelig mer kapasitet og effekt enn vi har i dag, og det må satses stort på energieffektivisering. En effektiv prismekanisme vil i seg selv sørge for en slik utvikling. Hvis Regjeringen ønsker at utviklingen skal gå raskere, kan de legge til rette for og stimulere til det gjennom målrettede tiltak. Regjeringens forslag om Norgespris motvirker direkte den formodentlig ønskede utvikling. Forslaget bør derfor ikke innføres.
Dersom forslaget likevel innføres, må det som et minimum hensynta følgende:
Norgespris tar ikke hensyn til bedriftene
Norge har vært vant med lave strømpriser i flere generasjoner, etter storstilt kraftutbygging på 1900-tallet. Det viser også strømforbruket per innbygger, som i alle år har ligget høyere enn våre naboland i Norden. Normalen i hele landet er spotprisavtaler, også i næringslivet: 93 prosent av tjenesteytende bedrifter er på spotprisavtaler.
I januar 2022 kartla Virke strømintensitet til handels- og tjenestevirksomheter. Analysen viser at deler av handels- og tjenestenæringen er særlig strømintensive: spillprodusenter og innholdsprodusenter til TV, treningssentre, hotell/overnatting, vaskeri/renseri, dagligvare og servicehandel.
I møte med økte strømkostnader, kunne private virksomheter som hovedregel tilpasse produksjon og prisnivå for å hensynta kostnadsøkningen. Unntaket fra denne hovedregelen finnes i næringer som har bundet produksjons- og prisnivå gjennom langsiktige avtaler med offentlig motpart. Det omfatter blant annet private og ideelle aktører innen helse, omsorg og utdanning, frivillige organisasjoner, museer og andre.
Dersom man innfører en Norgesprisordning, er det viktig at denne ikke går på bekostning av næringslivet. Når man fjerner pris som et styringssignal for store deler av markedet, vil man utsette resten av markedet for større del av risikoen som ligger i spotmarkedet. For strømintensive næringer uten fastprisavtaler, vil dette være svært uheldig. Antagelser om hvordan strømforbruket vil være under Norgespris vil videre kunne påvirke prisingen av nye fastprisavtaler for alle som står utenfor. Det er derfor ikke åpenbart at man kan unngå de negative effektene av Norgespris ved å inngå fastprisavtaler.
Et robust strømnett med tilstrekkelig overføringskapasitet er en forutsetning for å oppnå viktige målsetninger om god forsyningssikkerhet, lønnsom næringsutvikling og omstilling av økonomien gjennom elektrifisering og økt bruk av fornybare energikilder.
Riksrevisjonen har påpekt at mye av nettet i Norge nærmer seg sin tekniske levealder og må derfor skiftes ut eller oppgraderes. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at det i store deler av landet ikke er nok kapasitet i strømnettet og at Energidepartementet ikke har gjort nødvendige endringer i virkemidler eller tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet. Manglende nettkapasitet hindrer næringsutvikling, bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet og har bidratt til nasjonale prisforskjeller [2] .
Riksrevisjonen skriver også at departementet bør vurdere endringer i dagens prismekanismer og kriterier for tilknytning til nettet for å sikre en samfunnsøkonomisk lønnsom nettutvikling. En Norgespris, slik den er skissert, er neppe den endringen Riksrevisjonen etterlyser.
I januar 2022 kartla Virke strømintensitet til handels- og tjenestevirksomheter. Analysen viser at deler av handels- og tjenestenæringen er særlig strømintensive: spillprodusenter og innholdsprodusenter til TV, treningssentre, hotell/overnatting, vaskeri/renseri, dagligvare og servicehandel.
I møte med økte strømkostnader, kunne private virksomheter som hovedregel tilpasse produksjon og prisnivå for å hensynta kostnadsøkningen. Unntaket fra denne hovedregelen finnes i næringer som har bundet produksjons- og prisnivå gjennom langsiktige avtaler med offentlig motpart. Det omfatter blant annet private og ideelle aktører innen helse, omsorg og utdanning, frivillige organisasjoner, museer og andre.
Dersom man innfører en Norgesprisordning, er det viktig at denne ikke går på bekostning av næringslivet. Når man fjerner pris som et styringssignal for store deler av markedet, vil man utsette resten av markedet for større del av risikoen som ligger i spotmarkedet. For strømintensive næringer uten fastprisavtaler, vil dette være svært uheldig. Antagelser om hvordan strømforbruket vil være under Norgespris vil videre kunne påvirke prisingen av nye fastprisavtaler for alle som står utenfor. Det er derfor ikke åpenbart at man kan unngå de negative effektene av Norgespris ved å inngå fastprisavtaler.
Et robust strømnett med tilstrekkelig overføringskapasitet er en forutsetning for å oppnå viktige målsetninger om god forsyningssikkerhet, lønnsom næringsutvikling og omstilling av økonomien gjennom elektrifisering og økt bruk av fornybare energikilder.
Riksrevisjonen har påpekt at mye av nettet i Norge nærmer seg sin tekniske levealder og må derfor skiftes ut eller oppgraderes. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at det i store deler av landet ikke er nok kapasitet i strømnettet og at Energidepartementet ikke har gjort nødvendige endringer i virkemidler eller tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet. Manglende nettkapasitet hindrer næringsutvikling, bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet og har bidratt til nasjonale prisforskjeller [2] .
Riksrevisjonen skriver også at departementet bør vurdere endringer i dagens prismekanismer og kriterier for tilknytning til nettet for å sikre en samfunnsøkonomisk lønnsom nettutvikling. En Norgespris, slik den er skissert, er neppe den endringen Riksrevisjonen etterlyser.
Norgespris tar bort insentiver for energisparing
Høye strømpriser gjør investeringer i energieffektivisering og fornybar produksjon mer attraktive og aktuelle. Myndighetene har en sentral rolle i å fremme tiltak for energieffektivisering av næringsbygg og forsyningssikkerhet. Næringsbygg står for hele 14 prosent av energiforbruket i Norge, og sparepotensialet er stort. På oppdrag fra ENOVA har SINTEF beregnet sparepotensialet fra næringsbygg til hele 16 TWh, tilsvarende årlig energiforbruk for en million norske husholdninger [3]
Deler av potensialet blir utløst naturlig gjennom energieffektivisering i nybygg og rehabilitering frem mot 2050. Det gjenstående potensialet på 12,5 TWh kan utløses ved å gjennomføre ulike energieffektiviseringstiltak.
Etterspørsel etter løsninger og teknologi for energieffektivisering, lokal kraftproduksjon og forbrukerfleksibilitet i husholdninger vil rette seg mot byggebransjen. Tidspunktet for innføring av Norgespris er derfor svært uheldig, ettersom byggebransjen allerede er under press på grunn av lave igangsettingstall. Bransjens situasjon var ventet å bedre seg med lettelser i pengepolitikken, men en skiftende geopolitisk situasjon har så langt løftet rentebanen. En Norgespris som slår beina under det som i dag er kostnadseffektive tiltak og løsninger for energiomstillingen, vil sette næringen under ytterligere press.
På den andre siden har vi virksomheter i vår medlemsmasse som har sett energiprisrisikoen foran seg og allerede har tatt nødvendige investeringer i energieffektivisering og omstilling. For dem, og for alle som nå vurderer ENØK-investeringer, vil en kunstig lav strømpris redusere verdien av disse investeringene.
Av hensyn til energieffektivisering, bør Norgespris ikke innføres. Dersom det likevel skal innføres, bør en eventuell Norgesprisordning innrettes med et lavt forbrukstak.
Deler av potensialet blir utløst naturlig gjennom energieffektivisering i nybygg og rehabilitering frem mot 2050. Det gjenstående potensialet på 12,5 TWh kan utløses ved å gjennomføre ulike energieffektiviseringstiltak.
Etterspørsel etter løsninger og teknologi for energieffektivisering, lokal kraftproduksjon og forbrukerfleksibilitet i husholdninger vil rette seg mot byggebransjen. Tidspunktet for innføring av Norgespris er derfor svært uheldig, ettersom byggebransjen allerede er under press på grunn av lave igangsettingstall. Bransjens situasjon var ventet å bedre seg med lettelser i pengepolitikken, men en skiftende geopolitisk situasjon har så langt løftet rentebanen. En Norgespris som slår beina under det som i dag er kostnadseffektive tiltak og løsninger for energiomstillingen, vil sette næringen under ytterligere press.
På den andre siden har vi virksomheter i vår medlemsmasse som har sett energiprisrisikoen foran seg og allerede har tatt nødvendige investeringer i energieffektivisering og omstilling. For dem, og for alle som nå vurderer ENØK-investeringer, vil en kunstig lav strømpris redusere verdien av disse investeringene.
Av hensyn til energieffektivisering, bør Norgespris ikke innføres. Dersom det likevel skal innføres, bør en eventuell Norgesprisordning innrettes med et lavt forbrukstak.
Husholdninger må ivaretas på likt vis
Ved en eventuell innføring av Norgespris, må det tas hensyn til at husholdninger i flerboligbygg og organiserte energifelleskap, med komplisert strømmåler-struktur og energibruk bør få like rettigheter som øvrige husholdninger. Dette gjelder for eksempel borettslag, sameier og studentskipnader.
Det er flere grunner til at energibruk i flerboligbygg kan være komplisert. Det kan for eksempel skyldes at energibruken i flerboligbygg kan være en kombinasjon av strøm, fjernvarme og lokal produksjon, fordelt på både individuelt og felles forbruk.
Noen slike husholdninger har falt utenom ordningen med strømstøtte, eller det har vært opp til det enkelte nettselskap å vurdere om husholdningene har rett på støtte. Dette har blitt likere over tid, men det er fortsatt forskjeller i hvordan nettselskapene vurderer per boenhet eller måleenhet når man beregner tak.
Det er flere grunner til at energibruk i flerboligbygg kan være komplisert. Det kan for eksempel skyldes at energibruken i flerboligbygg kan være en kombinasjon av strøm, fjernvarme og lokal produksjon, fordelt på både individuelt og felles forbruk.
Noen slike husholdninger har falt utenom ordningen med strømstøtte, eller det har vært opp til det enkelte nettselskap å vurdere om husholdningene har rett på støtte. Dette har blitt likere over tid, men det er fortsatt forskjeller i hvordan nettselskapene vurderer per boenhet eller måleenhet når man beregner tak.
Forslaget er dårlig utredet
Vi vil også vise til Regelrådets uttalelse [4] om forslaget til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdningene. Regelrådet har gitt forslaget «rødt lys» og viser til at det burde vært vurdert om forslaget kan føre til høyere og mer variable strømpriser og høyere pristopper, som kan påvirke norsk næringsliv. I tillegg til generell vurdering av påvirkningen på næringslivet, peker Regelrådet på at det burde sett spesielt på hvordan forslaget vil påvirke små og mellomstore virksomheter. Regelrådet peker også på at det burde vært vurdert grundigere hvordan forslaget kan påvirke etterspørselen for bedrifter som leverer produkter og tjenester innen energieffektivisering.
Thema analyse har også gjennomført en analyse på vegne av NHO Elektro, Norsk Varmepumpeforening, Elektroforeningen, Zero og Naturvernforbundet. Denne viser til at kostnadene ved regjeringens forslag til Norgespris vil være vesentlig høyere enn det som er skissert i høringsnotatet fra departementet. Dette viser også at det er behov for en grundigere analyse av konsekvensene av å innføre Norgespris. En slik analyse bør også se nærmere på hvilke konsekvenser dagens strømstøtteordning har hatt for energieffektiviseringen.
Thema analyse har også gjennomført en analyse på vegne av NHO Elektro, Norsk Varmepumpeforening, Elektroforeningen, Zero og Naturvernforbundet. Denne viser til at kostnadene ved regjeringens forslag til Norgespris vil være vesentlig høyere enn det som er skissert i høringsnotatet fra departementet. Dette viser også at det er behov for en grundigere analyse av konsekvensene av å innføre Norgespris. En slik analyse bør også se nærmere på hvilke konsekvenser dagens strømstøtteordning har hatt for energieffektiviseringen.
Hovedorganisasjonen Virke
[1] Utredning av prissignaler for effektiv utnyttelse og utvikling av strømnettet: https://www.regjeringen.no/contentassets/9dabbb7fb58e4bb297f4388696570460/no/sved/utredning.pdf
[2] 3:7 (2024–2025) Kapasiteten i strømnettet. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2024-2025/kapasiteten-i-stromnettet/
[3] Potensial og barrierestudie: Energitjenester i næringsbygg. Sintef, 2021. Tilgjengelig fra: https://www.sintef.no/siste-nytt/2021/har-kartlagt-potensial-og-barrierer-for-energieffektivisering-i-norske-naringsbygg/
[4] Regelrådets uttalelse om forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger: https://regelradet.no/2025/04/07/forslag-til-ny-lov-om-norgespris-og-stromstonad-til-husholdninger/
[2] 3:7 (2024–2025) Kapasiteten i strømnettet. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2024-2025/kapasiteten-i-stromnettet/
[3] Potensial og barrierestudie: Energitjenester i næringsbygg. Sintef, 2021. Tilgjengelig fra: https://www.sintef.no/siste-nytt/2021/har-kartlagt-potensial-og-barrierer-for-energieffektivisering-i-norske-naringsbygg/
[4] Regelrådets uttalelse om forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger: https://regelradet.no/2025/04/07/forslag-til-ny-lov-om-norgespris-og-stromstonad-til-husholdninger/