I nnspill – revidering av strategi mot arbeidslivskriminalitet
Vi viser til brev av 16. juni 2020, og takker for muligheten til å komme med innspill til regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Trepartssamarbeidet er viktig
Arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for arbeidstakere, virksomheter og samfunnet som helhet. For å redusere omfanget av arbeidslivskriminalitet er det nødvendig med vedvarende innsats. Innsatsen må involvere alle som er opptatt av et trygt og godt arbeidsliv med gode og sunne konkurransevilkår.
Arbeidsgiverforeningen Spekter stiller seg derfor bak Arbeids- og sosialdepartementets fremheving av at trepartssamarbeidet er avgjørende for å bekjempe arbeidslivskriminalitet på en effektiv måte. Spekter tar initiativ til, og deltar på en rekke ulike arenaer i arbeidet for et serøst arbeidsliv. Vi vil fortsatt prioritere dette arbeidet høyt, i tett samarbeid med våre medlemsvirkomheter.
Behov for mer virksomhetsnære tiltak
Spekters medlemmer er opptatt av at vi skal ha et seriøst og skikkelig arbeidsliv med like konkurransevilkår. Våre medlemmer har samfunnsansvar høyt på dagsorden og arbeider systematisk og forebyggende for å forhindre arbeidslivskriminalitet, blant annet gjennom etablering av gode internkontrollssystemer, risikovurderinger ved innkjøp og tett kontraktsoppfølging av underleverandører.
Mange av virksomhetene har bygget opp staber med høy kompetanse og kunnskap for å overholde lover og regler på området for å forhindre å bli utsatt for arbeidslivskriminalitet. En god del av våre medlemmer er i tillegg underlagt lov om offentlige anskaffelser. I vårt arbeid med denne tilbakemeldingen til departementet har vi fått verdifull informasjon og innspill fra medlemmene våre. Samtlige peker på at tiltakene må bli mer virksomhetsnære og ta utgangspunkt i de utfordringene virksomhetene møter.
I det etterfølgende omtaler vi områder vi mener det er nødvendig å fokusere nærmere på i en ny strategi.
En sentral A-krimenhet
Flere av Spekters virksomheter erfarer at tidsaspektet og sikring av bevis når mistanker om ulovligheter avdekkes er helt sentralt. En sentral A-krimenhet som har kompetanse på feltet, og som kan rykke ut med myndighet til å ta beslag, vil etter vår vurdering kunne bidra til at færre saker blir henlagt. Spekter mener videre det er grunn til å se nærmere på hvorfor saker blir henlagt. Dersom henleggelser finner sted bakgrunn i manglende kapasitet eller kompetanse hos politiet, er dette forhold det må tas tak i.
Bedre veiledning og råd
Samlingen av kontrolletatene i regionale A-krimsenter og etablering av næringslivskontakter i politiet har gitt resultater, men det er fortsatt en vei å gå. Spekter etterlyser bedre veiledning og råd fra kontrolletatene når virksomhetene henvender seg om konkrete saker. I kontraktsoppfølgingen av underleverandører er påse-plikten sentral, men det er ikke meningen at virksomhetene skal være profesjonelle etterforskere med den myndighet og kompetanse som politiet har.
Når det avdekkes at arbeidstakere utsettes for utpressing og trusler, etterlyses det et enda tettere samarbeid med politiet enn i dag. Virksomheter har behov for, og forventer, råd og veiledning når de avdekker avvik. Det gjelder også i saker der saken ikke forfølges strafferettslig.
Skatteetaten tilrettelegger for nyttige samarbeidsavtaler med virksomheter om deling av informasjon, men flere av virksomhetene etterlyser tilsvarende avtaler med andre kontolletater.
Innsatsen må rettes mot de useriøse
Innsats og ressursbruk må fortsatt rettes mot de useriøse aktørene. Det er her det gir best og mest effekt. Det gir liten mening å innføre omfattende og kostnadskrevende tiltak overfor bedriftene, hvis disse i praksis bare følges opp av de seriøse arbeidsgiverne. Tvert imot vil slike tiltak kunne ha en motsatt effekt, ved at useriøse bedrifter vinner frem på bekostning av de seriøse.
På samme måte må ressursbruk knyttet til tilsyn og kontroll rettes mot bransjer der utfordringene knyttet til arbeidslivskriminalitet og useriøsitet er størst.
Tettere samarbeid mellom kontrolletatene
Enda tettere samarbeid mellom kontrolletatene er nødvendig for å oppnå gode resultater. Best resultat i arbeidet mot kriminalitet mot næringslivet får man når kontrolletatene, sentralt og lokalt, gjør felles prioriteringer og samhandler om å nå felles mål. Samarbeidet må videreutvikles, og informasjon deles så langt det er mulig innenfor rammen av rettssikkerhetshensyn. Et mål fremover må være at de 7 regionale sentrene samarbeider enda tettere om felles mål og prioriteringer.
Bransjeprogrammene er fortsatt relevante
Spekter deltar i tre av bransjeprogrammene mot arbeidslivskriminalitet (renhold, bil og transport). Det foregår for tiden en evaluering av bransjeprogrammene, men Spekter erfarer at trepartssamarbeidet gjennom bransjeprogrammene, har gjort en stor innsats som er med på å bedre forholdene i de bransjene man er engasjert i. Etter Spekters oppfatning er det viktig at Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet fortsatt prioriterer dette arbeidet.
Etter først å ha rettet innsatsen mot turbil- og godstransportmarkedet, har bransjeprogram transport nå også inkludert varebilmarkedet i sitt arbeid, siden dette er en bransje som er lite regulert. En form for løyve, slik som for godstransportører, kan bidra til å bedre forholdene i bransjen, og luke ut useriøse aktører.
Spekter mener videre at det på flere områder kan være hensiktsmessig å etablere registerordninger og automatisert informasjon (eksempelvis på godstransport), som gjør det enkelt for oppdragsgiver/arbeidsgiver å kontrollere om leverandøren er seriøs.
Det må likevel ikke bli slik at oppdragsgiver skal overta eller dublere myndighetenes kontroll- eller tilsynsrolle. Nyetableringen av eBevis ved offentlige anskaffelser vil være et godt verktøy for de som er underlagt dette regelverket. Dette kan forbedres ytterligere, personvernhensyn ivaretatt, ved å inkludere informasjon fra flere kontrolletater, som politi, Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og andre.
Kartlegge etterlevelse av dagens regler før nye innføres
Videre er det viktig å kartlegge hvordan dagens lover og regler etterleves, før man eventuelt supplerer med nye. Jo flere regler som etableres, jo mer uoversiktlig blir det for arbeidsgivere, oppdragsgivere og leverandører. Ofte skjer lovbrudd fordi reglene er ukjent. Bedre veiledning og informasjon om det som allerede finnes, er derfor viktig.
Allmenngjøring av tariffavtaler
Spekter er kritiske til allmenngjøring av tariffavtaler som et generelt tiltak fordi det griper inn i partenes ansvar for lønnsdannelsen. Vi ser at allmenngjøring av en minstelønnssats i særskilte tilfeller likevel kan være et effektivt virkemiddel i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Virkemiddelet må derfor vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle, og begrenses til lønnsmessige forhold. De siste allmenngjøringsvedtakene viser også at det er krevende å trekke grenser mellom hva som er uanstendige lønns- og arbeidsvilkår, og hva som er proteksjonisme eller kamp for å verne tariffavtalene. Allmenngjøringsvedtak i disse gråsonene kan lede til uønsket konkurransevridning, og bør unngås. Spekter har vært pådriver for at ordningen må gjennomgås, og bidrar aktivt i evalueringen regjeringen nå har iverksatt.
Om det ikke var krevende fra før å bekjempe kriminelle aktører som stadig blir mer tilpasningsdyktige og kreative i sine metoder, har den pågående koronasituasjonen gjort samfunnet ekstra sårbart ovenfor de som vil misbruke og utnytte støtteordninger som myndighetene har iverksatt. Etter Spekters vurdering vil det på kort sikt derfor også være nødvendig med tiltak som tar sikte på å hindre slik misbruk.
Spekter vil avslutningsvis peke på at et tett partssamarbeid - sentralt og lokalt - fortsatt vil være en verdifull buffer mot useriøse og kriminelle aktører. Det samme gjelder et godt organisert arbeidsliv, både på arbeidsgiver – og arbeidstakersiden.
Vi viser til brev av 16. juni 2020, og takker for muligheten til å komme med innspill til regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Trepartssamarbeidet er viktig
Arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for arbeidstakere, virksomheter og samfunnet som helhet. For å redusere omfanget av arbeidslivskriminalitet er det nødvendig med vedvarende innsats. Innsatsen må involvere alle som er opptatt av et trygt og godt arbeidsliv med gode og sunne konkurransevilkår.
Arbeidsgiverforeningen Spekter stiller seg derfor bak Arbeids- og sosialdepartementets fremheving av at trepartssamarbeidet er avgjørende for å bekjempe arbeidslivskriminalitet på en effektiv måte. Spekter tar initiativ til, og deltar på en rekke ulike arenaer i arbeidet for et serøst arbeidsliv. Vi vil fortsatt prioritere dette arbeidet høyt, i tett samarbeid med våre medlemsvirkomheter.
Behov for mer virksomhetsnære tiltak
Spekters medlemmer er opptatt av at vi skal ha et seriøst og skikkelig arbeidsliv med like konkurransevilkår. Våre medlemmer har samfunnsansvar høyt på dagsorden og arbeider systematisk og forebyggende for å forhindre arbeidslivskriminalitet, blant annet gjennom etablering av gode internkontrollssystemer, risikovurderinger ved innkjøp og tett kontraktsoppfølging av underleverandører.
Mange av virksomhetene har bygget opp staber med høy kompetanse og kunnskap for å overholde lover og regler på området for å forhindre å bli utsatt for arbeidslivskriminalitet. En god del av våre medlemmer er i tillegg underlagt lov om offentlige anskaffelser. I vårt arbeid med denne tilbakemeldingen til departementet har vi fått verdifull informasjon og innspill fra medlemmene våre. Samtlige peker på at tiltakene må bli mer virksomhetsnære og ta utgangspunkt i de utfordringene virksomhetene møter.
I det etterfølgende omtaler vi områder vi mener det er nødvendig å fokusere nærmere på i en ny strategi.
En sentral A-krimenhet
Flere av Spekters virksomheter erfarer at tidsaspektet og sikring av bevis når mistanker om ulovligheter avdekkes er helt sentralt. En sentral A-krimenhet som har kompetanse på feltet, og som kan rykke ut med myndighet til å ta beslag, vil etter vår vurdering kunne bidra til at færre saker blir henlagt. Spekter mener videre det er grunn til å se nærmere på hvorfor saker blir henlagt. Dersom henleggelser finner sted bakgrunn i manglende kapasitet eller kompetanse hos politiet, er dette forhold det må tas tak i.
Bedre veiledning og råd
Samlingen av kontrolletatene i regionale A-krimsenter og etablering av næringslivskontakter i politiet har gitt resultater, men det er fortsatt en vei å gå. Spekter etterlyser bedre veiledning og råd fra kontrolletatene når virksomhetene henvender seg om konkrete saker. I kontraktsoppfølgingen av underleverandører er påse-plikten sentral, men det er ikke meningen at virksomhetene skal være profesjonelle etterforskere med den myndighet og kompetanse som politiet har.
Når det avdekkes at arbeidstakere utsettes for utpressing og trusler, etterlyses det et enda tettere samarbeid med politiet enn i dag. Virksomheter har behov for, og forventer, råd og veiledning når de avdekker avvik. Det gjelder også i saker der saken ikke forfølges strafferettslig.
Skatteetaten tilrettelegger for nyttige samarbeidsavtaler med virksomheter om deling av informasjon, men flere av virksomhetene etterlyser tilsvarende avtaler med andre kontolletater.
Innsatsen må rettes mot de useriøse
Innsats og ressursbruk må fortsatt rettes mot de useriøse aktørene. Det er her det gir best og mest effekt. Det gir liten mening å innføre omfattende og kostnadskrevende tiltak overfor bedriftene, hvis disse i praksis bare følges opp av de seriøse arbeidsgiverne. Tvert imot vil slike tiltak kunne ha en motsatt effekt, ved at useriøse bedrifter vinner frem på bekostning av de seriøse.
På samme måte må ressursbruk knyttet til tilsyn og kontroll rettes mot bransjer der utfordringene knyttet til arbeidslivskriminalitet og useriøsitet er størst.
Tettere samarbeid mellom kontrolletatene
Enda tettere samarbeid mellom kontrolletatene er nødvendig for å oppnå gode resultater. Best resultat i arbeidet mot kriminalitet mot næringslivet får man når kontrolletatene, sentralt og lokalt, gjør felles prioriteringer og samhandler om å nå felles mål. Samarbeidet må videreutvikles, og informasjon deles så langt det er mulig innenfor rammen av rettssikkerhetshensyn. Et mål fremover må være at de 7 regionale sentrene samarbeider enda tettere om felles mål og prioriteringer.
Bransjeprogrammene er fortsatt relevante
Spekter deltar i tre av bransjeprogrammene mot arbeidslivskriminalitet (renhold, bil og transport). Det foregår for tiden en evaluering av bransjeprogrammene, men Spekter erfarer at trepartssamarbeidet gjennom bransjeprogrammene, har gjort en stor innsats som er med på å bedre forholdene i de bransjene man er engasjert i. Etter Spekters oppfatning er det viktig at Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet fortsatt prioriterer dette arbeidet.
Etter først å ha rettet innsatsen mot turbil- og godstransportmarkedet, har bransjeprogram transport nå også inkludert varebilmarkedet i sitt arbeid, siden dette er en bransje som er lite regulert. En form for løyve, slik som for godstransportører, kan bidra til å bedre forholdene i bransjen, og luke ut useriøse aktører.
Spekter mener videre at det på flere områder kan være hensiktsmessig å etablere registerordninger og automatisert informasjon (eksempelvis på godstransport), som gjør det enkelt for oppdragsgiver/arbeidsgiver å kontrollere om leverandøren er seriøs.
Det må likevel ikke bli slik at oppdragsgiver skal overta eller dublere myndighetenes kontroll- eller tilsynsrolle. Nyetableringen av eBevis ved offentlige anskaffelser vil være et godt verktøy for de som er underlagt dette regelverket. Dette kan forbedres ytterligere, personvernhensyn ivaretatt, ved å inkludere informasjon fra flere kontrolletater, som politi, Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og andre.
Kartlegge etterlevelse av dagens regler før nye innføres
Videre er det viktig å kartlegge hvordan dagens lover og regler etterleves, før man eventuelt supplerer med nye. Jo flere regler som etableres, jo mer uoversiktlig blir det for arbeidsgivere, oppdragsgivere og leverandører. Ofte skjer lovbrudd fordi reglene er ukjent. Bedre veiledning og informasjon om det som allerede finnes, er derfor viktig.
Allmenngjøring av tariffavtaler
Spekter er kritiske til allmenngjøring av tariffavtaler som et generelt tiltak fordi det griper inn i partenes ansvar for lønnsdannelsen. Vi ser at allmenngjøring av en minstelønnssats i særskilte tilfeller likevel kan være et effektivt virkemiddel i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Virkemiddelet må derfor vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle, og begrenses til lønnsmessige forhold. De siste allmenngjøringsvedtakene viser også at det er krevende å trekke grenser mellom hva som er uanstendige lønns- og arbeidsvilkår, og hva som er proteksjonisme eller kamp for å verne tariffavtalene. Allmenngjøringsvedtak i disse gråsonene kan lede til uønsket konkurransevridning, og bør unngås. Spekter har vært pådriver for at ordningen må gjennomgås, og bidrar aktivt i evalueringen regjeringen nå har iverksatt.
Om det ikke var krevende fra før å bekjempe kriminelle aktører som stadig blir mer tilpasningsdyktige og kreative i sine metoder, har den pågående koronasituasjonen gjort samfunnet ekstra sårbart ovenfor de som vil misbruke og utnytte støtteordninger som myndighetene har iverksatt. Etter Spekters vurdering vil det på kort sikt derfor også være nødvendig med tiltak som tar sikte på å hindre slik misbruk.
Spekter vil avslutningsvis peke på at et tett partssamarbeid - sentralt og lokalt - fortsatt vil være en verdifull buffer mot useriøse og kriminelle aktører. Det samme gjelder et godt organisert arbeidsliv, både på arbeidsgiver – og arbeidstakersiden.