Folkehelseinstituttet (FHI) viser til høringsnotat fra Barne- og familiedepartementet om bruken av sakkyndige i foreldretvistsaker for domstolene. Høringsnotatet berører tre punkter som FHI har tatt stilling til.
1) Kvalitetssikring av sakkyndighetsrapportene i Barnesakkyndig kommisjon (BSK)
2) Rettens oppnevning av mer enn én sakkyndig
3) Forskriftshjemmel om krav til sakkyndiges mandater og rapporter
FHI stiller seg i hovedsak bak forslagene. Nærmere utdypning og kommentarer følger under.
FHI støtter departementets forslag om at sakkyndighetsrapporter i foreldretvistsaker skal kvalitetssikres av BSK før retten kan bruke dem som bevis. I henhold til forslaget vil kommisjonen da ha en veiledende funksjon overfor retten, men det skal fremdeles være opp til retten å vurdere rapportens bevisverdi. Det vises også til de positive erfaringene som allerede er gjort med kvalitetssikting av rapporter i BSK i barnevernssaker, noe FHI mener styrker argumentet om en slik omlegging også i foreldretvistsaker.
FHI støtter videre forslaget i høringsnotatet om at alle rapporter bestilt av retten skal vurderes/ kontrolleres, samt de som er bestilt av partene (etter tvisteloven). Dette vil minske muligheten for at noen kan oppleve at det har foregått forskjellsbehandling. I høringsnotatet vises det til at det per i dag er varierende kvalitet på rapportene og at tilgangen på sakkyndige kan være en utfordring, særlig i noen deler av landet. FHI anser det derfor som positivt at man søker å heve kvaliteten på sakkyndighetsrapportene. Utover de fordelene som allerede er nevnt i høringsutkastet, vil FHI også fremheve at det kan være lettere for foreldre å akseptere en avgjørelse når rapporten har vært gjennom en annen vurdering og blitt kvalitetssikret. Dette kan bidra til å de-eskalere foreldrekonflikten i etterkant av saken, da økt tillit til de instansene som har fattet beslutningen vil kunne bidra til at foreldre lettere forsoner seg med avgjørelsen.
FHI vil tilføye følgende:
- Norsk Psykologforening (i samarbeid med legeforeningen) har nå ansvar for utdanning av sakkyndige og ansvar for oversikt/register over sakkyndige i Norge. Det nevnes i forslaget at andre enn en interesseforening burde gjennomføre opplæring og utdanning, ettersom flere fagbakgrunner kan være sakkyndige. FHI ser ingen grunn til at Norsk Psykologforening ikke kan fortsette dette arbeidet, hvis det fungerer slik det gjør i dag. De har rutiner, lang erfaring/kursing og infrastruktur til å forvalte denne oppgaven.
- Det legges i forslaget stor vekt på kvalitetssikring gjennom økt kontroll. FHI etterspør også forslag til hvordan sakkyndige kan få økt tilgang til veiledning i arbeidet, både med utredning og utforming av rapporter. Det understrekes i notatet at kontroll av rapporter vil gi sakkyndige økt ryggdekning, og at dette vil bidra til å lette rekruttering til sakkyndighetsarbeid. FHI anser det som nyttigom det er tilgang til støtte og ryggdekning også underveis i arbeidet, og at dette særlig vil kunne gjøre det lettere å rekruttere nye sakkyndige.
FHI stiller seg bak forslaget om at barneloven skal inneholde en henvisning til tvistelovens regler om rettens mulighet til oppnevning av mer enn én sakkyndig. Formålet med forslaget er å gi en pedagogisk påminnelse til retten om å vurdere behovet for flere sakkyndige, men ikke at normen skal være to sakkyndige i alle saker. Formålet med den pedagogiske påminnelsen er at sakene skal tilføres nødvendig bredde- og spisskompetanse.
Argumentasjonen for hvorfor det er viktig med to sakkyndige anses som god (s. 41 og 42). FHI foreslår at behovet for to sakkyndige kan understrekes ytterligere, ved at det fremgår tydeligere i rettens føringer at det bør oppnevnes to sakkyndige i alle foreldretvistsaker, ettersom disse ofte er komplekse med behov for spisskompetanse på flere områder (psykisk helse hos foreldre, utviklingspsykologisk vurdering av barn etc).
I høringsnotatet foreslås det at krav til utforming av sakkyndiges mandater og rapporter hjemles i forskrift, der det kan gis utfyllende regler om utformingen av sakkyndiges mandater og rapporter.
FHI støtter vurderingen av at et slikt minimumskrav kan øke kvaliteten på sakkyndighetsarbeidet, men etterlyser en videre utdypning av hvilken form det skal være på disse kravene. Gjelder det kun rammene (for eksempel omfang), eller ser man også for seg at det skal være krav til innhold som for eksempel bruk av gode, validerte metoder, krav om innhenting av komparentopplysninger etc?
I tillegg til å heve kvaliteten, kan en strengere normering/kvalitetssikring av innholdet også føre til økt likebehandling mellom saker, noe som igjen vil kunne øke partenes opplevelse av rettferdig rettergang. Samtidig vil strenge krav til strømlinjeforming av rapporter kunne gå på bekostning av den enkelte sakkyndiges mulighet til å utøve faglig skjønn knyttet til å fremheve det unike bildet i enkeltsaker. FHI etterlyser en mer omfattende drøfting av dette dilemmaet, og en grundigere redegjørelse for hvordan krav til rapporter skal utformes i praksis.
1) Kvalitetssikring av sakkyndighetsrapportene i Barnesakkyndig kommisjon (BSK)
2) Rettens oppnevning av mer enn én sakkyndig
3) Forskriftshjemmel om krav til sakkyndiges mandater og rapporter
FHI stiller seg i hovedsak bak forslagene. Nærmere utdypning og kommentarer følger under.
FHI støtter departementets forslag om at sakkyndighetsrapporter i foreldretvistsaker skal kvalitetssikres av BSK før retten kan bruke dem som bevis. I henhold til forslaget vil kommisjonen da ha en veiledende funksjon overfor retten, men det skal fremdeles være opp til retten å vurdere rapportens bevisverdi. Det vises også til de positive erfaringene som allerede er gjort med kvalitetssikting av rapporter i BSK i barnevernssaker, noe FHI mener styrker argumentet om en slik omlegging også i foreldretvistsaker.
FHI støtter videre forslaget i høringsnotatet om at alle rapporter bestilt av retten skal vurderes/ kontrolleres, samt de som er bestilt av partene (etter tvisteloven). Dette vil minske muligheten for at noen kan oppleve at det har foregått forskjellsbehandling. I høringsnotatet vises det til at det per i dag er varierende kvalitet på rapportene og at tilgangen på sakkyndige kan være en utfordring, særlig i noen deler av landet. FHI anser det derfor som positivt at man søker å heve kvaliteten på sakkyndighetsrapportene. Utover de fordelene som allerede er nevnt i høringsutkastet, vil FHI også fremheve at det kan være lettere for foreldre å akseptere en avgjørelse når rapporten har vært gjennom en annen vurdering og blitt kvalitetssikret. Dette kan bidra til å de-eskalere foreldrekonflikten i etterkant av saken, da økt tillit til de instansene som har fattet beslutningen vil kunne bidra til at foreldre lettere forsoner seg med avgjørelsen.
FHI vil tilføye følgende:
- Norsk Psykologforening (i samarbeid med legeforeningen) har nå ansvar for utdanning av sakkyndige og ansvar for oversikt/register over sakkyndige i Norge. Det nevnes i forslaget at andre enn en interesseforening burde gjennomføre opplæring og utdanning, ettersom flere fagbakgrunner kan være sakkyndige. FHI ser ingen grunn til at Norsk Psykologforening ikke kan fortsette dette arbeidet, hvis det fungerer slik det gjør i dag. De har rutiner, lang erfaring/kursing og infrastruktur til å forvalte denne oppgaven.
- Det legges i forslaget stor vekt på kvalitetssikring gjennom økt kontroll. FHI etterspør også forslag til hvordan sakkyndige kan få økt tilgang til veiledning i arbeidet, både med utredning og utforming av rapporter. Det understrekes i notatet at kontroll av rapporter vil gi sakkyndige økt ryggdekning, og at dette vil bidra til å lette rekruttering til sakkyndighetsarbeid. FHI anser det som nyttigom det er tilgang til støtte og ryggdekning også underveis i arbeidet, og at dette særlig vil kunne gjøre det lettere å rekruttere nye sakkyndige.
FHI stiller seg bak forslaget om at barneloven skal inneholde en henvisning til tvistelovens regler om rettens mulighet til oppnevning av mer enn én sakkyndig. Formålet med forslaget er å gi en pedagogisk påminnelse til retten om å vurdere behovet for flere sakkyndige, men ikke at normen skal være to sakkyndige i alle saker. Formålet med den pedagogiske påminnelsen er at sakene skal tilføres nødvendig bredde- og spisskompetanse.
Argumentasjonen for hvorfor det er viktig med to sakkyndige anses som god (s. 41 og 42). FHI foreslår at behovet for to sakkyndige kan understrekes ytterligere, ved at det fremgår tydeligere i rettens føringer at det bør oppnevnes to sakkyndige i alle foreldretvistsaker, ettersom disse ofte er komplekse med behov for spisskompetanse på flere områder (psykisk helse hos foreldre, utviklingspsykologisk vurdering av barn etc).
I høringsnotatet foreslås det at krav til utforming av sakkyndiges mandater og rapporter hjemles i forskrift, der det kan gis utfyllende regler om utformingen av sakkyndiges mandater og rapporter.
FHI støtter vurderingen av at et slikt minimumskrav kan øke kvaliteten på sakkyndighetsarbeidet, men etterlyser en videre utdypning av hvilken form det skal være på disse kravene. Gjelder det kun rammene (for eksempel omfang), eller ser man også for seg at det skal være krav til innhold som for eksempel bruk av gode, validerte metoder, krav om innhenting av komparentopplysninger etc?
I tillegg til å heve kvaliteten, kan en strengere normering/kvalitetssikring av innholdet også føre til økt likebehandling mellom saker, noe som igjen vil kunne øke partenes opplevelse av rettferdig rettergang. Samtidig vil strenge krav til strømlinjeforming av rapporter kunne gå på bekostning av den enkelte sakkyndiges mulighet til å utøve faglig skjønn knyttet til å fremheve det unike bildet i enkeltsaker. FHI etterlyser en mer omfattende drøfting av dette dilemmaet, og en grundigere redegjørelse for hvordan krav til rapporter skal utformes i praksis.