Dato: 14.04.2025 Svartype: Med merknad HØRINGSSVAR NORGESPRIS Norgespris er, slik jeg oppfatter det, et forsøk for å imøtekomme befolkningens ønske, eller krav, om faste, trygge rammer rundt pris på strøm. Befolkningen har en klar oppfatning om rettferdig bruk av vannressursene. Det er ikke økonomer eller finansfolk som skal styre over disse på noe vis. Dette kravet er ikke av nyere dato. Helt siden 2001/2002 har det med jevne mellomrom vært årsak til mye forbitrelse i befolkningen. En stor mangel ved Norgespris er at ordninger for næringslivet fortsatt overlates til Markedet. Norgespris endrer ikke ved etablert praksis for prisdannelse på strøm. Dette er de to store feilene, og vil fortsatt vil gi opphav til misnøye. Behov for endring. Det pekes på at Norge har et væravhengig kraftsystem, at det er stor sesongvariasjon i kraftforbruk, at stor andel av forbruket går til oppvarming, at det er store prisvariasjoner fra time til time. Med så godt som fulle vannmagasiner skulle «det væravhengige» kraftsystemet gitt lave priser i Norge. I stedet vises det til krigen i Ukraina og gassprisene som en hovedårsak til prisdannelse også i Norge. Dette blir direkte misvisende og villende. Enhver som har fulgt med utviklingen vet at hovedårsaken til prisgaloppen er det stadig utvidede Markedet for strøm, og en altfor stor mulighet for utveksling av strøm over landegrensene. Markedet er dysfunksjonelt, noe også Regjeringen ved minister Aasland har erkjent offentlig. Norgespris imøtekommer ikke det behov for endring som befolkningen ønsker. Norgespris glatter over det dysfunksjonelle markedet og lar markedsaktørene fortsette å utnytte kraften i Norge. Gjeldende rett baserer seg på EØS-avtalen og Energidirektivene. Norgespris er et forsøk på å tilfredsstille disse. Norgespris viser klart og tydelig hvorfor Energidirektivene fra EU ikke skulle blitt vedtatt. Norge skulle brukt den retten vi har til å si nei, vetoretten. Det hadde ikke utelukket noen som helst mulighet for samarbeid om energi eller strømutveksling. Det hadde vært nødvendig med en (eller fler) bilaterale avtaler. Departementets forslag. Forslaget er, ifølge departementet, innenfor gjeldende rett. Mye må rettes før det kan aksepteres fult ut. Prisen må reduseres, f. eks ned til 35øre/kWh. Kraftleverandørene er et innskutt ledd til stor irritasjon og må sløyfes. Det foreslås at nettselskapene skal administrere ordningen. Nok et argument for å sløyfe kraftleverandørene. Nettselskapene har ansvaret for at strømmen kommer frem. De har like stor innsikt i hvor mye strøm som leveres til enhver tid som kraftleverandørene. Det å skulle gjøre en «avtale» om påslag i pris for det som befolkningen oppfatter som ingenting, virker helt meningsløst. Når nettselskapene administrer ordningen, kan de også fullfakturere strømmen uten noe påslag. Nettselskapene har og økonomiske muskler nok til at de kan håndtere alle innbetalinger og eventuelle manglende innbetalinger. Departementet ber også om forslag til månedlig kWh-volum. Befolkningens forhold til strøm i Norge tilsier at en skal være raus. Den månedlige kvote bør derfor være 5000kWh for bolig og 1500kWh for hytter. Norgespris kunne sikkert (innenfor gjeldende rett?) også ha en progressiv pris knyttet til forbrukstrinn, på samme måte som nettleien har effekttrinn. Insitament til sparing og endret bruksmønster ligger også i effekttrinnene i nettleien. Det må være en mulighet for å fristille et målepunkt innenfor bindingstiden, eks ved død, bytte av bostedsadresse av den som er betalingsansvarlig. Virkningene for energisystemet. Departementet anslår at det ikke vil ha noe stor virkning for kraftsystemet. Markedet får altså lov til å ture frem som før med sine prisdannelser. Dette vil ikke kunne aksepteres av befolkningen over tid. Jan Line Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
