En slik endring av flaggloven som her er foreslått har vidtrekkende prinsipielle konsekvenser som det ikke bør tas lett på.
Forskjellen på offentlige og private bygg er at stat og kommune forvalter de offentlige bygg på vegne av hele fellesskapet. Derfor har det også vært en selvfølge at man ikke flagger politiske flagg på offentlige bygg.
Selv om et kommunestyre skulle ha rent Arbeiderparti-flertall så har ikke Arbeiderpartiet mer eierskap til kommunehuset enn f.eks Høyre. Så derfor har det vært fint at ikke et flertall kunne beslutte at partiflagg skulle vaie fra kommunens stang.
Det har ikke vært særlig strid om dette i moderne tid, men det som aktualiserer spørsmålet nå er at enkelte kommuner ønsker å heise regnbueflagget. Hvis man tenker over det så er det ganske oppsiktsvekkende fordi regnbueflagget er nært knyttet opp til Pride- bevegelsen og foreningen FRI.
Man kan gjerne argumentere med at regnbueflagget står for inkludering, men det målbærer også et sett med verdistandpunkter og til dels politiske standpunkter som ikke alle deler. Det er åpenbart at ikke alle vil se med glede på at regnbueflagget vaier fra offentlige bygg, tvert imot.
Og da er spørsmålet: Vil man også akseptere at en verdikonservativ kommune får lov å heise et flagg som markerer at man tar avstand til Pride? (Hvis det finnes et slikt flagg.) Hvis svaret på dette er nei står vi i realiteten overfor et meningsdiktaur, hvor det offentlige søker å påtvinge borgerne verdistandpunkter som ikke alle ønsker å assosiere seg med.
Også med tanke på rettsanvendelsen er det flere «skjær i sjøen». Kriteriet som er tenkt benyttet er «allmenn interesse» noe som er såpass vagt at det vil reise atskillige tolkningsspørsmål i enkelttilfeller. Et annet alternativ som skisseres legger til rette for fullstendig frislipp. Man er altså villig til å forkaste alle tidligere vedtatte prinsipper for å imøtekomme kravene om å heise regnbueflagget.
Det vil være en stor feil å endre flaggloven på dette punktet. Det er grunn til å stille seg spørsmålet om man fullt ut er innforstått med hva man egentlig åpner opp for.
Lovgiver bør stille seg to grunnleggende spørsmål før det eventuelt vedtas en liberalisering av flaggloven. Spørsmål 1: Er dette samlende eller splittende? Spørsmål 2: Ofrer man her noen viktige prinsipper, og er det verdt det?
Advokat Ole Gramstad Jensen
Forskjellen på offentlige og private bygg er at stat og kommune forvalter de offentlige bygg på vegne av hele fellesskapet. Derfor har det også vært en selvfølge at man ikke flagger politiske flagg på offentlige bygg.
Selv om et kommunestyre skulle ha rent Arbeiderparti-flertall så har ikke Arbeiderpartiet mer eierskap til kommunehuset enn f.eks Høyre. Så derfor har det vært fint at ikke et flertall kunne beslutte at partiflagg skulle vaie fra kommunens stang.
Det har ikke vært særlig strid om dette i moderne tid, men det som aktualiserer spørsmålet nå er at enkelte kommuner ønsker å heise regnbueflagget. Hvis man tenker over det så er det ganske oppsiktsvekkende fordi regnbueflagget er nært knyttet opp til Pride- bevegelsen og foreningen FRI.
Man kan gjerne argumentere med at regnbueflagget står for inkludering, men det målbærer også et sett med verdistandpunkter og til dels politiske standpunkter som ikke alle deler. Det er åpenbart at ikke alle vil se med glede på at regnbueflagget vaier fra offentlige bygg, tvert imot.
Og da er spørsmålet: Vil man også akseptere at en verdikonservativ kommune får lov å heise et flagg som markerer at man tar avstand til Pride? (Hvis det finnes et slikt flagg.) Hvis svaret på dette er nei står vi i realiteten overfor et meningsdiktaur, hvor det offentlige søker å påtvinge borgerne verdistandpunkter som ikke alle ønsker å assosiere seg med.
Også med tanke på rettsanvendelsen er det flere «skjær i sjøen». Kriteriet som er tenkt benyttet er «allmenn interesse» noe som er såpass vagt at det vil reise atskillige tolkningsspørsmål i enkelttilfeller. Et annet alternativ som skisseres legger til rette for fullstendig frislipp. Man er altså villig til å forkaste alle tidligere vedtatte prinsipper for å imøtekomme kravene om å heise regnbueflagget.
Det vil være en stor feil å endre flaggloven på dette punktet. Det er grunn til å stille seg spørsmålet om man fullt ut er innforstått med hva man egentlig åpner opp for.
Lovgiver bør stille seg to grunnleggende spørsmål før det eventuelt vedtas en liberalisering av flaggloven. Spørsmål 1: Er dette samlende eller splittende? Spørsmål 2: Ofrer man her noen viktige prinsipper, og er det verdt det?
Advokat Ole Gramstad Jensen