Dato: 04.04.2025 Svartype: Med merknad Kommentarer høringsutspill Norgespris I Klarkraft er vi i utgangspunktet svært positive til grep som kan gjøres for at forbrukere skal få bedre forutsigbarhet til strømpriser og strømregninger. Da som attraktive fastprisavtaler som kan kjøpes av kraftleverandørene. Her kunne staten tatt en rolle og kjøpt volum i markedet, og så kunne vi som strømselgere videresolgt dette til forbrukere til en fastsatt pris. Med volum, varighet og pris som en ordinær fastprisavtale, men som er kjøpt og sikret av staten. I stedet har Arbeiderpartiet lagt frem et skikkelig valgflesk med Norgespris, som i større grad enn å sikre kraftsystemet og forutsigbarhet for kundene, skal sikre Arbeiderpartiet en valgseier til høsten. Spekulativt og populistisk, mener vi. 40 øre er det man går til valg på, men allerede etter 1 år vil denne prisen mest sannsynlig bli skarpt justert, av helt naturlige årsaker som markedspris og kostnad for støtte, samt feilslått energipolitikk. Da har hele bransjen måtte tilpasse seg denne løsningen, kastet bort betydelig med ressurser, for ett år med lav pris for forbrukerne. Uansett, vi får ta forbrukernes lag her og være støttende til ordningen. For at dette skal kunne leveres i praksis, er det uansett noen hensyn som vi ønsker å kommentere. Dette er viktig rent juridisk mtp. avtalepart, samt for å hindre konkurransedrivende effekter i markedet skapt av Norgespris. Som beskrevet i høringen er det viktig at denne ordningen administreres av nettselskapene fullt ut, så lenge de er avtalemotpart, og skal håndtere den finansielle avregningen. Det betyr at kraftleverandørene ikke skal kunne signere kunder opp for denne finansielle avtalen med nettselskapene. Vi ser at noen store aktører i markedet lager et poeng av at strømselskapene absolutt må ha denne muligheten, men her er vi svært uenige. Gjennomfakturering er en løsning i markedet som allerede i dag er konkurransedrivende, og det ønsker de store selskapene naturligvis å forsterke. Så lenge avtalepartene er nettselskapet og sluttkunden, kan ikke kraftleverandøren ha en rolle her, utover å rettlede kunder om ordningen og hvordan de kan få den. Elhub må gjerne benyttes slik at kunder selv kan logge inn på min side og aktivere denne avtalen med nettselskapet derfra, men det må ikke åpnes for at kraftleverandørene skal håndtere avtaleverket og ansvaret rundt en avtale som er mellom kunde og nettselskapet, med staten bak som finansiell motpart. Det vil skape betydelige utfordringer for oss som kraftleverandør om vi skal administrere disse avtalene. Om nettselskapet eller Elhub gjør noe galt slik at Norgespris ikke blir aktivert, hvem er ansvarlig? Hvem skal bære kosten for å få avtalene signert, distribuert og lagret? Hvem skal bære kosten for kundeservice kontakten som kommer med denne strømstøtteordningen? Hvem har ansvaret for at avregningen faktisk er riktig? Kraftleverandørene har ingen part i denne løsningen og avtalen mellom kunde og nettselskap, og har heller ingen mulighet for å ta betalt for dette, og da kan ikke vi som strømselger bære denne kosten. Den må staten ta via den finansielle ordningen med nettselskapene, eller nettselskapene ta via nettleia. Det at nettselskapet skal stå for avregning av det finansielle direkte på nettleia, betyr at vi som en utfordrer i kraftbransjen uten den fordyrende og vanskelig tilgjengelige gjennomfaktureringen, må fakturere full spotpris uavhengig av om kunden har valgt Norgespris og forventer 50 øre/kWh flatt. Det skaper utfordringer for oss alene, både med å forklare dette for kundene, samt fakturere full pris som vi må legge ut for i spotmarkedet, men hvor de med gjennomfakturering kan vise til 50 øre/kWh på regningen, og får alt over dette dekket fra nettselskapene. Vi så betydelige utfordringer med dette når strømkrisen var på sitt verste, hvor vi fakturerte enorme summer ut, og så fikk kundene utbetalt store beløp fra nettselskapene. Det ble som en ekstra kreditt for mange, og hvor vår arbeidskapitalbinding økte mye. Det er viktig for oss at regulator og myndigheter forstår denne problemstillingen, at Norgespris forverrer konkurransen ytterligere enn strømstøtten har gjort, og at det i det minste ikke forverres med at kraftleverandørene skal administrere avtaleverket og avtaleforholdet ovenfor kundene. Dette må stå for netteiers regning, hvor Elhub nok kan hjelpe til en god del. Det kan være forvirrende for kunder hva som ligger hos kraftleverandøren og hva som ligger hos nettselskapet, og i så måte burde status på strømstøtteordningen og avtalen for Norgespris lagres i Elhub. Kunder kan da logge inn der, og det vil være en uniform måte å håndtere samtykker og avtaleforhold uavhengig av hvilket nettselskap kundene har. Igjen må regulator og myndigheter være forsiktige med å høre på de store aktørene som ønsker å styre dette helt på egne premisser, og lytte til det mindre nettselskaper sier om håndtering av kunder og systemer. Vi ønsker også å kunne henvise til Elhub og min side der for alle kunder, uavhengig av nettselskap, da vi har kunder rundt om i hele landet. Det kan ikke være forskjellige fremgangsmåter eller krav til kundene alt etter om du bor på Sunnmøre eller i Fredrikstad. Og da er Elhub eneste veien å gå. Som nevnt i punkt 1 er det en finansiell risiko for alle uten gjennomfakturering når det kommer til strømstøtteordningene, som da eskalerer med Norgepris. Man kan kjøre opp kreditt hos oss, og ta ut pengene via nettselskapene. Dette forsterker verdien av gjennomfakturering, noe som svekker konkurransen, som igjen vil kunne føre til økte påslag i markedet. Her kunne staten kjøpt volum direkte i markedet og avregnet prisen direkte med handelspartnere/meglere eller Nord Pool, eventuelt via Elhub. Da ville kunde blitt fakturert riktig beløp per kWh uavhengig av hvilken strømleverandør kunden har, og ingen aktører i markedet hadde fått økt finansiell risiko eller fått noen konkurransefordel av Norgespris. Gjennomsnittlig forbruk per husstand i Norge er rundt 15.000 kWh per år. At man da foreslår en øvre grense på 36.000-60.000 kWh per år er synes vi er underlig. Det vil ikke gi incentiver til å spare strøm eller styre strømforbruk. Teknologi som samfunnet har investert i blir overflødig, og vi tar to steg tilbake til å få et effektivt kraftmarked. Her må øvre sjikt for forbruk ned til 1500-2000 kWh per måned om man skal fortsatt ha et snev av incentiv til å gjøre tilpasninger. I beregninger av gjennomsnittlig pris, og når man ser historisk, kan man ikke se på en snittpris gjennom et år. Det gir et feil bilde for vurdering av historisk pris, og fremtidig pris. Man må se på et vektet gjennomsnitt, altså hva en norsk forbruker har betalt i snitt for en kWh. Da ser man på forbruk ganget med pris delt på forbruk. Å benytte systempriser eller årlige spotpriser fra Nord-pool som grunnlag er ikke bare grovt feilaktig, men også svært misvisende. Prisene er lavest når man bruker minst, og høyest når man bruker mest. Utrolig viktig å bruke i alle beregninger. Det må være lovstridig å binde en person til en avtale inngått av en fremmed, fordi man flytter inn på en strømmåler. Vi har avtalefrihet i Norge, og det kan ikke kreves at en kunde betaler overpris en sommer fordi en tidligere eier/leietaker har inngått en dårlig avtale. Norgespris bør bindes per person, uavhengig av om hen flytter eller ikke. Risikoen for at det misbrukes i en husstand må staten dekke, men det kan lages en avtale om at så lenge personen som har bundet seg fortsatt bor i husholdningen gjelder bindingen. Og om utnyttelse av ordningen oppdages, vil man kunne etterfakturere kunde. Om det er sånn at kunden må signere ny avtale for Norgespris de første 14 dagene av januar hvert år, mener vi det heller burde være mulig å forhåndsvelge Norgespris, og så må kunden velge den bort igjen dersom hen vil gå over til strømstøtte. Så kan kunden motta informasjon fra nettleverandøren i januar på hva ny pris er, og hvordan velge bort avtalen for strømstøtte om man heller ønsker dette. EØS-avtalens artikkel 61 omhandler regler for offentlig støtte. Hovedregelen er at offentlig støtte som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å favorisere visse foretak eller produksjonen av visse varer, er uforenlig med EØS-avtalens funksjon i den grad støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene. Gjennomfakturering blir konkurransedrivende her, både mtp. fakturering og finansiell risiko, samt kundeopplevelse. Så spørsmålet er om Norgespris vil være i brudd med EØS avtalens artikkel 61? Skulle man i tillegg velge å legge ansvaret med inngåelse av avtaler mellom kundene og nettselskapene på kraftleverandørene, så vil dette være sterkt konkurransedrivende, og det vil neppe være noen tvil om at man vil være i brudd med artikkel 61. Vi mener at en ordning for Norgespris også burde gi forutsigbarhet til bedriftsmarkedet. Her også vil man kunne styre på volum i kWh for å dekke et sårbart SMB marked vs. industri, som allerede i dag har langsiktige avtaler på kraft. Vi ser mange bedrifter som sliter, og vi tror at Norgespris vil gjøre at prisene øker ytterligere på grunn av manglende incentiver for privatpersoner til å flytte eller begrense forbruk, spesielt i timer som allerede er presset. Dette er også timer som er viktige for bedrifter, da disse er på dagtid når operasjonen er i gang. Vi mener derfor at Norgespris også burde gjelde for SMB markedet, og da bedrifter med spotavtale. Setter man da et månedlig tak på f.eks. 3000-5000 kWh, vil man fjerne utfordringene med å inkludere store energitunge bedrifter, som må ha andre typer avtaler. Dette vil også bidra til å dekke en del forbruk av privatpersoner som gjøres via felles målepunkt i borettslag og sameier, garasjer, osv. Vennlig hilsen Haakon Dyrnes Daglig leder Klarkraft AS Energidepartementet Til høringen Til toppen
