Dato: 28.08.2020 Svartype: Med merknad Til Kulturdepartementet Oslo 28. august 2020 Høringssvar – forslag til endringer i forskrift av 28. mars 2014 nr. 332 om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier mv. Det vises til høringsinnbydelse datert 29. juni 2020 om endring av forskrift inneholdende forslag om å fjerne begrensninger for støttemottakere til å motta støtte fra andre offentlige instanser, gjeninnføring av tilskuddskategorien «bydelsmedier», opprettelse av ny tilskuddskategori som «kommunedelsmedier» og nærmere justeringer av forskriften i den forbindelse. Bakgrunnen for de foreslåtte endringene er på den ene siden Oslo kommunes opprettelse av en ny tilskuddsordninger til nyhetsmedier i Oslo og på den andre siden kommunereformen som trådte i kraft 1.1.2020. Amedia ønsker med dette å uttale seg om de fremlagte forslagene. Amedia er landets største utgiver/eier av lokalaviser. Svært mange av våre aviser, nåværende mottagere av produksjonstilskudd og potensielt fremtidige mottagere av produksjonstilskudd vil bli direkte berørt av de fremlagte forslagene. Dette gjelder Nordstrands Blad i Oslo, Røyken og Hurum Avis i nye Asker kommune, Eikerbladet og Svelviksposten i nye Drammen kommune, Jarlsberg Avis og Sande Avis i nye Holmestrand kommune, Firdaposten i nye Kinn kommune. I tillegg kan flere andre aviser som inngår i Amediakonsernet bli direkte eller indirekte berørt av endrede regler for lokale nr.2-aviser, herunder Nordhordland i nye Alver kommune. Amedia vil i denne uttalelsen begrunne følgende standpunkter; · Amedia støtter opphevelsen av bestemmelsen som hindrer nyhetsmedier fra å motta andre tilskudd fra offentlige myndigheter enn produksjonstilskuddet. · Amedia støtter at kategorien bydelsaviser blir gjeninnført i forskriften, men foreslår at denne kategorien blir anvendt i flere større bykommuner enn det departementet legger opp til, ved at alle bykommuner med mer enn 75.000 innbyggere omfattes. · Amedia støtter forslaget om å innføre en ny støttekategori for kommunedelsmedier, men mener det er nødvendig med tydeligere definisjoner eller en nærmere klargjøring av forskjellen mellom å være kommunedelsmedium og et lokalt nummertomedium, da markedsutviklingen vil føre til at flere aviser vil kunne komme til å bevege seg mellom disse kategoriene. o Dersom posisjonen som bydelsmedier kun blir anvendt for medier med utgiversted i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, bør det etter Amedias mening innføres et opplagstak for kommunedelsmedier på 8000, jfr at bydelsmedier vil kunne være kvalifisert for støtte med et oplag opp til 80.000. · Amedia mener det bør vurderes å innføre særlige bestemmelser i forskriften for lokale medier i samme utgiverkommune og med tilnærmet jevnstore opplag, i tråd med hevdvunnen praksis fra blant annet Oppdal kommune. Støtte fra flere offentlige kilder Departementet foreslår at bestemmelsen i forskriftens §1 fjerde ledd oppheves. Dette er begrunnet med at det i dag ikke vil være mulig for mottakere av statlig produksjonstilskudd å motta støtte fra andre offentlige instanser, som f eks fra den støtten Oslo kommune har opprettet for å styrke lokalmedier i hovedstaden. Amedia er enig i at dagens forbud mot slik støtte virker kontraproduktivt i forhold til produksjonsstøttens overordnede formål og målet om å fremme mediemangfold. Amedia slutter seg til forslaget om å oppheve bestemmelsen i dagens forskrift §1 fjerde ledd. Gjeninnføring av bydelsmedier som egen tilskuddskategori med egne opplagsgrenser Departementet foreslår at bydelsmedier gjeninnføres som egen tilskuddskategori i forskriften, samt en egen bestemmelse i § 4.4 om opplag der det heter at alle bydelsmedier med opplag mellom 1000 og 80.000 er berettiget til offentlig tilskudd. Uten denne tilpasningen ville aviser/medier med utgiversted i en bydel ikke kunnet få støtte om opplaget overstiger 6.000. Amedia støtter det fremlagte forslaget om å gjøre bydelsmedier til en egen tilskuddskategori. Amedia foreslår imidlertid at gruppen «bydelsmedier» utvides fra å gjelde i de fire bykommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, til å gjelde i alle bykommuner med mer enn 75.000 innbyggere . Dersom dette skjer vil lokale medier i følgende kommuner kunne falle inn under de bestemmelsene som blir gjort gjeldende for bydelsmedier: Bærum, Kristiansand, Drammen, Asker, Lillestrøm, Fredrikstad, Sandnes og Tromsø. Begrunnelsen for forslaget om å utvide grunnlaget for denne kategorien er at det i disse bykommunene vil være et stort nok befolkningsgrunnlaget til at det kan være bærekraftige markeder for superlokale medier av den typen som i dag vil regnes som bydelsmedier i Oslo (Nordstrands Blad og Akers Avis Groruddalen), Bergen (Fanaposten, Åsane Tidende, Sydvesten), Trondheim (Klæbuposten) og Stavanger (Øyposten). Ved en slik justering som Amedia foreslår vil også følgende nåværende aviser kunne få status som bydelsmedier: Røyken og Hurums Avis (Asker kommune) og Eikerbladet og Svelviksposten (Drammen kommune). Ved å disse avisene får status som bydelsmedier, vil de også kunne være kvalifisert for støtte selv om deres opplag overstiger 6.000 uten å bli utestengt fra å motta produksjonstilskudd. Dersom de hadde blitt regnet som lokale nummerto-medier, slik de per definisjon er etter dagens forskrift, vil det ikke eksistere noe opplagstak for disse mediene. Innføring av ny tilskuddskategori som kommunedelsmedier Departementet foreslår at det etableres en ny støttekategori for kommunedelmedier, dvs for medier som følge av kommunereformen har fått samme utgiverkommune som et annet og større medium. Dette vil være medier med opplag under 6000 som hittil har mottatt støtte som nummerén- eller alenemedier. Departementet begrunner forslaget om å opprette kommunedelmedier som en støttekategori med at « dersom disse avisene heretter regnes som nummertomedier vil de få en økning av tilskuddet uten at det er reelt behov for det » og med at en slik kategori vil « forhindre at medier som bare dekker deler av kommunen de utgis i mottar et uforholdsmessig stort tilskudd. » Amedia har forståelse for argumentasjonen og begrunnelsen for å etablere en slik ny støttekategori, og vil som sådan støtte det fremlagte forslaget. Departementet skriver at det er seks medier som vil havne inn under denne kategorien. Slik vi forstår det, er antallet høyere. I tillegg til Eikerbladet, Ytringen, Røyken og Hurums Avis, Nordre – Lokalavisa for Haram og Sandøy, Fjordenes Tidende og Bygdebladet som det pekes på i høringsnotatet, vil det også gjelde Lokalavisen Verran og Namdalseid (Steinkjer), Svelviksposten (Drammen) og Sande Avis (Holmestrand). Departementet legger i høringsnotatet til grunn at kommunedelmedier vil få tilskudd etter forskriftens § 4.1 som tilsier støtte til medier « som utkommer med minst én utgave per uke og har et gjennomsnittlig nettoopplag på mellom 1000 og 6000. » Amedia viser til kommentarene under punktet om bydelsmedier, der vi mener at medier som utkommer i kommuner med mer enn 75.000 innbyggere bør betegnes som bydelsmedier og komme inn under forskriftens § 4.4 der det heter at « bydelsmedier som utkommer regelmessig med minst én utgave i uken og har et gjennomsnittlig nettoopplag på mellom 1000 og 80000. » Det vil i praksis si at det ikke er noe opplagstak for bydelsmedier på samme måte som det heller ikke er for nummerto-medier. Amedia mener det er uheldig og prinsipielt betenkelig å forskjellsbehandle bydelsmedier og kommunedelsmedier. Dette er særskilt viktig for de mediene som opererer i et marked med potensiale for vekst. Slik forskriften er lagt frem, vil medier som opererer i et marked med stort innbyggertall kunne bli «dobbelt straffet» som følge av kommunereformen ved at de i) ikke vil kunne få tilskudd som nummerto-medium og ii) heller ikke bli fritatt for opplagstak slik de ville vært som nummerto-medium etter dagens forskrift. Dette problemet vil langt på vei kunne avhjelpes om medier i kommuner med mer enn 75.000 innbyggere vil følge forskriftens bestemmelser for bydelsmedier. De øvrig berørte mediene opererer i mindre markeder. Dersom dette ikke blir gjort, er det Amedias mening at ordene « og kommunedelsmedier » tas ut av den foreslåtte forskriftens § 4.1, og at det innføres et nytt punkt 5 i §4 med ordlyden « Kommunedelsmedier som utkommer regelmessig med minst én utgave i uken og har et gjennomsnittlig nettoopplag på mellom 1000 og 8000 .» Medier må kunne bevege seg mellom å være bydelsmedier eller kommunedelsmedier og være nummerto-medier . I høringsnotatet skriver departementet at det er lite sannsynlig at de berørte mediene som nå som følge av kommunereformen går fra å være alenemedier til å bli nummertomedier « vil endre sin redaksjonelle dekning ved å for eksempel gå bort fra å dekke forholdene i den gamle kommunen, til å dekke forholdene i den nye kommunen i sin helhet. Slike medier vil dermed være medier som dekker en del av en kommune, på samme måte som bydelsmedier dekker en del av en by. » Amedia tror departementets vurdering på dette området er feil eller i høyden er øyeblikksbilde. Vi vil understreke at vurderingen av om et medium er et bydelsmedium eller et kommunedelsmedium eller et lokalt nummertomedium må gjøres konkret fra år til år. Den vurderingen departementet gir uttrykk for i høringsnotatet kan derfor ikke ha noen gyldighet utover 2020 og situasjonen slik den nå foreligger. Den beslutningen som blir tatt i 2020, vil ikke gjelde for evig tid. Støttekategorien lokale nummertomedier er fortsatt gjeldende, og de tidligere alenemediene som per i dag er å anse som bydelsmedier eller kommunedelsmedier kan endre sin redaksjonelle profil og sitt dekningsområde på en måte som gjør at de på et senere tidspunkt fullt fyller kravene til å være lokalt nummertomedium. Se nærmere om dette under punktet om definisjon av nummertomedier under. For Amedia fremstår det som åpenbart at kommunereformen vil utfordre mange medier til å vurdere sitt dekningsområde. Det ligger i selve den nye kommunestrukturens natur en kime til en utvikling som presser den enkelte redaksjon/avis til å måtte dekke forhold som angår hele kommunen. Dette vil kunne vurderes som redaksjonelt nødvendig og forventet i abonnementsmassen, og kan føre til at avisen vokser gjennom å få abonnenter også fra de de tidligere kommunene/geografiene som avisen ikke dekket før kommunesammenslåingen. Flere aviser/redaktører rapporterer allerede om en slik utvikling. Dette gjelder f eks forholdene i den nye Kinn kommune, som nå vil være utgiverkommune for Firdaposten (tidligere Flora kommune) og Fjordenes Tidende (tidligere Vågsøy kommune). Kinn kommune har to kommunesentre og fordeler kommunale møter 50/50 mellom de to kommunesentrene, samt at et stort antall saker nå løses i fellesskap og ikke uavhengig av hverandre i forhold til de to tidligere kommunene. Dette innebærer at de respektive avisene i stor og økende utstrekning rapporterer fra det som tidligere var en nabokommune og en hvit flekk i deres redaksjonelle dekning. Redaktørene anser det mer som et tidsspørsmål om de vil være å anse som fulldekkende aviser fra hele nye Kinn kommune – slik at begge avisene vil kunne bevege seg fra å dekke « en begrenset del av kommunen » (jfr forslag til definisjon av kommunedelsmedier i § 4 nytt niende ledd) og at den minste avisen vil endre seg til å bli til et « nyhets- og aktualitetsmedium som har en konkurrent med større opplag på utgiverstedet», slik et nummertomedium blir definert i forskriften. Tilsvarende forhold til også kunne gjelder for nye Holmestrand kommune som nå vil være utgiverstedet til både Jarlsberg Avis og Sande Avis. Amedia vil advare departementet mot å anse en slik naturlig utvikling i markedet basert på nye strukturer i kommune-Norge som noe man må sette i verk tiltak mot med « sikte på å avgrense mulighetene for uheldige tilpasninger til regelverket » (høringsnotatet s 8). Etter vårt syn er dette noe som vokser frem som en konsekvens av den nye kommunestrukturen og ikke noe som iverksettes som et tiltak for å hente ut mer offentlig støtte. Amedia mener at det må være like lett for en veletablert avis som i dag vil falle inn under de foreslåtte reglene som kommunedelsavis å kunne kvalifisere seg til å bli et nummertomedium, som det vil være for et eventuelt nyetablert medium å etablere seg i en av de nye sammenslåtte kommunene, For et nyetablert medium kreves det kun at dette mediet vil dekke hele utgiverkommunen og ha et bekreftet opplag på 1000. Det kan bety at det for en nyetablert avis er nok med 4-500 abonnenter i et område som er definert som en «kommunedel» eller «bydel». Etter vårt skjønn kan det da ikke stilles høyere krav til et veletablert kommunedelsmedium om antall abonnenter fra øvrige kommunedeler for å kunne bikke over grensen til å bli nummertomedium i kommunen, i tillegg til en dokumentert redaksjonell dekning fra hele kommunen. Amedia mener at det er viktig at man i forskriften tydelig definerer kriteriene for å bli definert som henholdsvis kommunedelsmedium eller nummertomedium, for på den måten å legge til rette for en dynamisk utvikling av hvilke type medier den enkelte avis vil være å anse som i støttesammenheng . Vi noterer at støttegruppen nummertomedier fortsatt vil være en stor mottagergruppe av støtte, og antar at denne gruppen vil øke i omfang de nærmeste årene, både gjennom nyetableringer og organisk utvikling i eksisterende lokalmedier. Så langt Amedia kan se er det 27 norske kommuner som har mer enn ett medium som utgiverkommune. I 10 av disse kommunene vil de foreslåtte bestemmelsene om henholdsvis bydelsmedier og kommunedelsmedier komme til anvendelse, og dermed avgrense enkelte aviser fra å få støtte etter reglene for lokale nummertomedier. I 17 kommuner er det medier som er kvalifisert eller vil være kvalifisert til å motta støtte som nummertomedium i henhold til dagens definisjon av et nummertomedium: « Med nummertomedium menes nyhets- og aktualitetsmedium som har en konkurrent med større opplag på utgiverstedet ….» Slik forslaget til ny forskrift fremstår vil alle medier på et utgiversted som har en konkurrent med høyere opplag og som er å anse som en konkurrent, være å anse som et nummertomedium. Den foreslåtte forskriften definerer kun hvilke egenskaper ved et medium som gjør at det faller utenfor kriteriene for nummertomedium og går over til å bli enten et bydelsmedium eller et kommunedelsmedium. « Med bydelsmedium menes i denne forskrift et medium ……som redaksjonelt har sin dekning i en begrenset del av kommunen .» (ny § 4 ledd åtte) og « Med kommunedelsmedium menes i denne forskrift et medium som utgis innenfor en kommune og som redaksjonelt har sin dekning i en begrenset del av kommunen .» (ny § 4 niende ledd). Etter vårt syn kan definisjonene med fordel gjøres klarere og mer veiledende for å lette forståelsen av hvilken støttekategori den enkelte skal søke. Hva menes med en «begrenset del av kommunen? Er det kun den redaksjonelle dekningen som avgjør? Eller vil også opplags-/abonnementsstrukturen avgjøre? Er det forskjell på kravene til å være et nasjonalt nummertomedium med utgiversted i en av de store byene? og på å være et lokalt nummertomedium? Det er ingen som krever eller forventer at et nasjonal nyhets- og aktualitetsmedium skal dekke utgiverkommunen særskilt, slik det legges opp til for lokale medier. Etter Amedias syn kan det være hensiktsmessig med en egen definisjon av lokalt nummertomedium, for eksempel ved at « Med lokalt nummertomedium menes i denne forskrift medium som utgis innenfor en kommune der et annet og større medium også utgis og som begge løpende dekker hele utgiverkommunen med nyhets- og aktualitetsstoff .», eller med «….og som har utgiverkommunen som sitt primære dekningsområde .» Dette vil da supplere og klaregjøre positivt det som avgrenses negativt i andre definisjoner. Spesielle forhold i enkelte kommuner Amedia vil peke på at er noen særskilte forhold som følger av kommunesammenslåingen ved at det det er to medier som begge har kommunen som utgiversted og som begge vil være å anse som kommunedelsmedier, og det ikke eksisterer noen avis som pr i dag dekker kommunen som helhet redaksjonelt. I tillegg har begge avisene et opplag som har gjort dem kvalifisert til å motta produksjonstilskudd. Dette gjelder i Holmestrand kommune med avisenes Jarlsberg Avis og Sande Avis, og Kinn kommune med avisene Firdaposten og Fjordenes Tidende. Det samme gjelder for så vidt i nye Alver kommune med Strilen og Nordhordland, men disse avisene hadde også før kommunesammenslåingen samme utgiverkommune. Det pekes på at avisene både i Kinn kommune og Alver kommune har tilnærmet like stort opplag. Amedia er kjent med at det tidligere i lignende situasjoner er etablert praktiske og pragmatiske løsninger som ivaretar begge avisenes interesser og likestiller dem stønadsmessig, for at ikke støtteordningen som nummertomedium skal forrykke konkurransen mellom mediene på en uheldig måte, jfr situasjonen i f eks Oppdal kommune. Amedia spør seg om disse forholdene bør reguleres direkte i forskriften i tråd med etablert praksis, og anmoder departementet om å se nærmere på dette spørsmålet. Med vennlig hilsen for Amedia AS Anders Opdahl Stig Finslo Konsernsjef Direktør for utgiverspørsmål Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
