Dato: 27.08.2020 Svartype: Med merknad HØRING – ENDRING AV FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL SAMISKE AVISER Vi viser til departementets høringsbrev av 01.07.20 med forslag til endringer i forskrift av 17.03.1997 nr 248 om tilskudd til samiske aviser. Ávvir, Sámi Aviisa AS støtter med dette opp om høringsuttalelsen fra den samsike forlegger- og avisforeningen Sálas datert 14.08.2020. Avisa Ávvir har følgende merkander og innspill til følgende punkter i høringa: 2.1.1. Formål I formålsparagrafen foreslår vi at ordlyden endres og «språkbevaring» taes med: Tilskuddsordningen for samiske aviser er en støtteordning som skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdaning, språkbevaring og språkutvikling i det samiske samfunnet. 2.1.2. Forvaltning og fordeling Vi mener at en større del av produksjonstilskuddet må fordeles til samiskspråklig innhold for å stimulere og motivere til økt produksjon av samiskspråklig innhold. Begrunnelse for våre endringsforslag: I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede eller utdødde språk. Nordsamisk er klassifisert som truet. En rekke tiltak for å styrke samisk språk har ført til at nordsamisk har fått en sterkere posisjon i samfunnet. Det generelle inntrykket er likevel at bruken av de samiske språkene som dagligspråk er i tilbakegang. Et av de viktigste grepene for å bevare og utvikle det samiske språket er at samisk språk er et naturlig språk på alle arenaer, og at samisk er et fullverdig bruksspråk i dagliglivet. Med unntak av fem kommuner i Finnmark utgjør den samiske befolkningen en minoritet av lokalbefolkningen, men selv i områder hvor samene utgjør majoriteten av befolkningen er det norske språket dominerende. Dette gjelder spesielt det samiske skriftspråket. Arbeid ssituasjonen i en avisredaksjon som produserer innhold på et minoritetsspråk kan derfor ikke sammenlignes med arbeidet som skjer i en redaksjon som prodserer innhold på majoritetsspråket. Stort sett alt av skriftlige kilder, det være seg pressemeldinger, leserbrev, saksdokumenter, møtebøker, offentlig utredninger , rettsdokumenter, politiets hendelseslogger, informasjon fra offentlige institusjoner, postlister og andre offentlige dokumenter er skrevet på norsk . D et gjelder også i stor grad skriftlig materiale fra offentlig forvaltning, samiske institusjoner og samiske kommuner. En stor del av våre kilder behersker ikke samisk, og intervjuer må gjøres på norsk og oversettes til samisk. Det finnes ikke nyhetsbyråer som leverer stoff på samisk. Alt av småstoff fra andre nyhetskilder og medier må oversettes . Dette medfører at det tar lengere tid å skrive en sak på samisk enn på norsk. Våre journalister må daglig bruke en stor del av arbeidstiden på å oversette dokumenter og intervjuer fra norsk til samisk. På enkelte områder er det samiske språket dårlig utviklet . Mangel på terminologi på enkelte samfunnsområdet skaper store utfordringer og er tidskrevende for en journalist som skal presentere en sak på samisk . Journalisten må bruke tid på å finne frem riktig term og ofte være i kontakt med samiske institusjoner som jobber terminologiutvikling. Å jobbe med saksfelter hvor terminologi og lovgivning er på norsk er derfor svært tids- og ressurskrevende. Samtidig ser vi at avisen bidrar til å gjøre ny terminologi kjent for befolkningen og bidrar til at nye ord og begrep blir tatt i bruk I samisk språkundersøkelse 2012 kommer det frem at et stort antall samer sliter med å skrive og lese på samisk. Funnene forteller at 47% av nordsamene ikke kan skrive samisk, mens 35% ikke kan lese samisk. Språkets status og synlighet i samfunnet, mangel på mengdetrening p å grunn av lite tilgjengelig aktuelt tekstmateriale og kvaliteten på opplæringen kan forklare dette. Vi er en del av denne virkeligheten og opplever at både eldre og yngre journalister ikke mestrer samisk rettskriving I den grad at deres tekster kan publiseres uten korrekturlesing/språkvask. Dette både forlenger og fordyrer produksjonslinja i avisproduksjonen. I Ávvir utgjør lønnskostnadene til språkmedarbeiderne ca. 11 % av lønnskostnadene . Samiske medietilbud og samiske publikasjoner har en stor og viktig rolle i språkutviklingen og språkopplæringen for hele den samiske befolkningen. Dette ansvaret er vi bevisst og vektlegger å kvalitetssikre språket i tekster vi publiserer. Det er en stor merkostnad med å produsere på samisk. Alle fonter vi bruker må virke på samisk. Fonter må produseres og testes før det brukes i avisa og i annonser. Alle databaser må fungere med samiske tegn og alt vi kjøper inn av programvare og it-utsyr må testes og tilpasses mot samiske tegn. Dette medfører at vi ofte ikke kan velge å bruke de de billigste løsningene på markedet, men velge løsninger som støtter samiske fonter. Kautokeino 26.8.2020 Kari Lisbeth Hermansen Tor Sara Redaktør Daglig leder Vedlegg Høringsuttalelse fra Ávvir signert.pdf Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen
