Kommentarene nedenfor gjelder forslaget om å innføre et medvirkeransvar for fysiske personer, når foretak overtrer loven (punkt 2.3.3). Ansvaret vil kunne ha betydelige konsekvenser for personene, blant annet vil det oppstå uklarheter om rekkevidden av ansvaret for ansatte og tillitsvalgte personer i foretakene, og maksimumsbeløpet er foreslått svært høyt.
Vi er enig i vurderingene i punkt 2.3.2 om at det må fremgå tilstrekkelig tydelig i loven hvilke overtredelser som kan føre til sanksjon og hvem sanksjonen kan rettes mot. Dette må vurderes "ut fra hver enkelt handlingsnorm", skriver tilsynet, med henvisning til jf. Prop. 62 L (2014-2015) kapittel 7.
Ifølge høringsnotatet punkt retter de fleste handlingsnormene det er snakk om, seg mot foretak under tilsyn. Finanstilsynet " finner ikke grunn til å avskjære kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr overfor fysiske personer". Tilsynet foreslå tvert imot at fysiske personer skal kunne sanksjoneres i egenskap av medvirkere, for alle overtredelser begått av foretak. Tilsynet vurderer selv ikke dette nærmere, men viser til begrunnelsen for medvirkeransvaret i verdipapirhandelloven.
"De samme hensyn gjør seg gjeldende i lovene som vurderes i foreliggende høringsnotat", skriver tilsynet kort. Mens overtredelsesgebyr er vurdert for hovedovertredelsene i hver enkelt av lovene, som i de fleste tilfeller er rettet mot foretak, er en slik vurdering ikke gjort for medvirkeransvaret: Det er ikke tvilsomt at medvirkeransvaret er et selvstendig ansvar, for noe annet enn overtredelse av handlingsnormene for foretak.
Det kan for øvrig derfor også være at direktivforpliktelser som gjelder overtredelsgebyrer for fysiske personer ved overtredelser, ikke blir riktig gjennomført ved å innføre et medvirkeransvar.
Skal fysiske personer kunne ilegges overtredelsesgebyr for hovedovertredelser, vil det etter vår mening kreve separate vurderinger og klare handlingsnormer.
Ønsker departementet å følge opp forslaget, mener vi det er nødvendig med en bredere drøftelse av hva medvirkeransvaret inneholder i forbindelse med administrative tiltak som er sanksjoner. Det er ikke gitt at innholdet i medvirkeransvaret skal tilsvare det tradisjonelle medvirkeransvaret i strafferetten, slik departementet indikerer i sitatet i høringsnotatet punkt 2.3.3.
Vi er enig i vurderingene i punkt 2.3.2 om at det må fremgå tilstrekkelig tydelig i loven hvilke overtredelser som kan føre til sanksjon og hvem sanksjonen kan rettes mot. Dette må vurderes "ut fra hver enkelt handlingsnorm", skriver tilsynet, med henvisning til jf. Prop. 62 L (2014-2015) kapittel 7.
Ifølge høringsnotatet punkt retter de fleste handlingsnormene det er snakk om, seg mot foretak under tilsyn. Finanstilsynet " finner ikke grunn til å avskjære kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr overfor fysiske personer". Tilsynet foreslå tvert imot at fysiske personer skal kunne sanksjoneres i egenskap av medvirkere, for alle overtredelser begått av foretak. Tilsynet vurderer selv ikke dette nærmere, men viser til begrunnelsen for medvirkeransvaret i verdipapirhandelloven.
"De samme hensyn gjør seg gjeldende i lovene som vurderes i foreliggende høringsnotat", skriver tilsynet kort. Mens overtredelsesgebyr er vurdert for hovedovertredelsene i hver enkelt av lovene, som i de fleste tilfeller er rettet mot foretak, er en slik vurdering ikke gjort for medvirkeransvaret: Det er ikke tvilsomt at medvirkeransvaret er et selvstendig ansvar, for noe annet enn overtredelse av handlingsnormene for foretak.
Det kan for øvrig derfor også være at direktivforpliktelser som gjelder overtredelsgebyrer for fysiske personer ved overtredelser, ikke blir riktig gjennomført ved å innføre et medvirkeransvar.
Skal fysiske personer kunne ilegges overtredelsesgebyr for hovedovertredelser, vil det etter vår mening kreve separate vurderinger og klare handlingsnormer.
Ønsker departementet å følge opp forslaget, mener vi det er nødvendig med en bredere drøftelse av hva medvirkeransvaret inneholder i forbindelse med administrative tiltak som er sanksjoner. Det er ikke gitt at innholdet i medvirkeransvaret skal tilsvare det tradisjonelle medvirkeransvaret i strafferetten, slik departementet indikerer i sitatet i høringsnotatet punkt 2.3.3.