Dato: 05.07.2020 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Eivind Hoffmann ( eivindhoffmann@hotmail.com ) til Forslag til nasjonalt program for offisiell statistikk 2021–2023 Faglig bakgrunn for uttalelsen Merknadene nedenfor bygger på omtrent 50 års erfaring med statistisk arbeid i NAVFs Utredningsinstitutt (utdanningsstatistikk), Statistisk sentralbyrå (arbeidsmarkedsstatistikk, miljøstatistikk og utdanningsstatistikk, samt Sosialt Utsyn ), Norsk Regnesentral (miljøstatistikk og stedfestede data), International Labour Office (standarder for arbeidsmarkedsstatistikk, konsumprisindekser, yrkesklassifisering og yrkesstatus) og Utlendingsdirektoratet (statistikk om reguleringen av internasjonal migrasjon). Generelle merknader Langt på vei er dette forslaget i det alt vesentlige en beskrivelse av hva SSB og de andre medlemmene av Utvalget for offisiell statistikk i dag bidrar med ved produksjonen av offisiell statistikk, Det er naturlig at en slik beskrivelse må være en del av et slikt forslag, som bakgrunn for forslag til styrking den offisielle statistikken innholdsmessig og metodisk, men på flere av de områdene der jeg har arbeidet kunne beskrivelsene vært mer presise og perspektivene for framtidig arbeid vært mer konkrete om problemstillinger som det skal arbeides med. (Dette vil jeg si mer om nedenfor.) I avsnitt 2.1 står det bl.a. at «Statistikken er et resultat av en produksjonsprosess med data som input, fra enkelte observasjonsenheter som personer eller virksomheter, eller hentet fra administrative registre.» Dette er upresist og ufullstendig. Som det bl.a. fram går av omtalen av statistikkområdet 5.12 Natur, klima og miljø bygger deler av den offisielle statistikken også på målinger som bl.a. er foretatt for annet enn rent administrative formål, f.eks. for overvåking av utviklingen i natur, klima og miljøutvikling, og av befolkningens helsesituasjon. Det vil være en fordel om den endelige versjonen av dette programmet har med en egen omtale av de ulike kildene til den offisielle statistikken, de utfordringene som bruken av disse vil representere for produksjonen av offisiell statistikk. Bl.a. vil det være viktig å få beskrevet hvilke utfordringer og løsninger som følger av at mye av statistikken om virksomheters situasjon og adferd bygger på deres tolkning av hvordan deres administrative registeringer passer inn i de kategoriene som skal danne grunnlaget for statistikken. Omtalen av a-ordningen i 5.3 bør utvides med en diskusjon av hvilke erfaringer man har hatt med meldingsgangen og hvordan utfordringene er tenkt løst, jf. de problemene som NAV hadde med å legge data derfra til grunn for å kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med permitteringer som følge av smitteverntiltakene våren 2020. I 3 Omfang og innhold er det bl.a. vist til internasjonale standarder for statistikken gjør den «mer relevant for nasjonale brukere ved at den er internasjonalt sammenlignbar». I den endelige versjonen av dette programmet bør det framgå hvem som utarbeider disse standardene, hvilke rolle SSB og andre tar sikte på å spille i arbeidet med dem, og hvilken hjelp og hvilke utfordringer det er ved å tilpasse slike standarder til en norsk virkelighet. (Under mange av statistikkområdene er det vist til pålegg om standarder som er gitt av Eurostat og andre EU/EFTA organer, men det framgår ikke at disse ofte bygger på standarder som er utviklet av, eller i samarbeid med, bl.a. FN, ILO, IMF, UNESCO, WHO og andre.) Innenfor mange av statistikkområdene mangler det omtale av hva slags planer det er for bedre statistikk om dynamikken («Hva skjer med ….?»). Dette gjelder bl.a. statistikken om utdanning, kriminelle, helse, arbeidsmarked, bedrifter, m.fl., selv om det på disse områdene finnes noe statistikk som kan belyse spørsmålet. I 4. Formidlingskanaler for statistikk hadde jeg ventet å se en omtale av hvordan og på hvilket grunnlag mikrodata gjøres tilgjengelig for forskning og brukes av forskere i og utenfor de etatene som er medlemmer av Utvalget for offisiell statistikk . Jeg hadde også ventet en omtale av planer for å styrke mulighetene for dette, og de utfordringer dette representerer for SSB, andre eiere av mikrodata og forskere. Omtalen av enkelte statistikkområder 5.1 Arbeid og lønn Omtalen av dagens statistikkproduksjon er stort sett tilfredsstillende, men det mangler omtale av hvilke utfordringer og løsninger som det skal arbeides med i programperioden. For begge hovedkildene vil det være utfordringer. Den som gjelder for meldinger til a-ordningen er nevnt ovenfor, og i tillegg kommer utfordringer knyttet til om fordelingen av de sysselsatte på enheter gir gode nok tall kommuner og fylker, og om tall for samlet sysselsetting lokalt og nasjonalt etter kontraktsform/status vil være god nok, jf. at det rapporteres om hyppig og økt bruk av innleid arbeidskraft i mange virksomheter og ILOs nye (2018) standard for kontraktsforhold i arbeidsmarkedet. 5.3 Befolkning Gitt det som ellers er sagt om betydningen av å kunne lage statistikk som er (rimelig) internasjonal sammenlignbar savner jeg en omtale av konsekvensene av at det i Norge ikke lenger gjennomføres folke- og boligtellinger i tradisjonell og internasjonalt anbefalt form, samt de mulighetene som det moderniserte folkeregisteret vil gi for å gi en ‘folketellingslignende statistikk’ vil være mer i samsvar med de internasjonale anbefalingene, spesielt for små geografiske områder. At personer bosatt i asylmottak ikke er med i statistikken over befolkningen i kommuner med mottak gjør at tallene kan bli ganske misvisende for visse formål, f.eks. utdanning og helse. Skal UDIs statistikk om tildelte og tilbakekalte norske statsborgerskap bli en del av norsk offisiell statistikk? Hvorfor er den ikke det i dag? Vil det bli laget statistikk over personer i Norge med flere statsborgerskap? På hvilket grunnlag? Dagens statistikk om innvandreres oppnådde utdanning er meget mangelfull, siden utdanning ikke tatt i Norge ikke kommer med i det vanlige statistikkgrunnlaget. Hvilke tiltak er planlagt for å sikre rimelig sammenlignbarhet i utdanning som er oppnådd i ulike land og ulike epoker? (NUS2000 reflekterer bare dagens utdanningssystem. Det er også formålet med UNESCOs ISCED2011.) I 5.12 Natur, klima og miljø savner jeg omtale av (eller henvisninger til) statistikk om tiltak med sikte på å redusere konsekvenser av klimaendringer (f.eks. ras og oversvømmelser), samt statistikk om omfang av slike fenomener/konsekvenser. I 5.14 Priser og prisindekser savner jeg en tydeligere refleksjon av at tradisjonelt har et hovedformål for konsumprisindeksen vært å «måle prisutviklingen for varer og tjenester som brukes av vanlige husholdninger». For dette vil det være viktig å få beskrevet hvordan utviklinger muligheter beskrevet i omtalen av Forbruksundersøkelsen i 5.8 påvirker og vil påvirke innsamlingen av prisdata og bruken av disse i beregningen av konsumprisindeksen og endringer i denne. Jeg savner også en omtale av mulighetene for å beregne ulik prisutvikling for husholdninger med svært ulike forbruksmønstre, inkludert hvorvidt og hvordan priser på brukte varer kan behandles. I 5.17 Utdanning står det om ‘Utdanningsnivå’ at «Utdanningsaktiviteter som er fullført ved norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner danner grunnlaget for statistikken». Dette er misvisende siden utdanning gjennomført i utlandet uten støtte fra Lånekassen ikke inngår i statistikkgrunnlaget, jf. merknad ovenfor under 5.3 Befolkning . Siden formålet med statistikken er å «vise utdanningsnivået for personer bosatt i Norge» er dette uheldig, og det hadde vært naturlig at programmet hadde omtalt tiltak for å nå formålet bedre. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
