Vi viser til departementets høringsbrev av 25.06.2020 vedrørende forslag til endringer i regelverket om arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret.
NKK stiller seg i det alt vesentlige bak departementet forslag.
Vi har imidlertid noen bemerkninger til enkelte punkter i høringsnotatet.
3 Forslag om å gjøre oppdragsgivere meldepliktig om frilansere til Aa-registeret - endringer i folketrygdloven § 25-1
Vi støtter forslaget om å få frilansere inn i Aa-registeret.
5.3 Endringer i § 4 om plikt til å registrere seg som arbeidsgiver og 5.5.1 Hovedenhet og underenhet
Departementet foreslår at Brønnøysundregistrenes enhetsbegreper skal legges til grunn ved utformingen av regelverket for Aa-registeret. Dette innebærer at begrepene "juridisk enhet" og "virksomhet" ikke lenger skal benyttes. Dette er i alle fall veiledningsmessig uheldig da det det er disse begrepene som benyttes i A-ordningen som rapportering til Aa-registeret skal skje etter.
Departementet foreslår at meldeplikt om avlønningstype tas ut av Aa-registerforskriften. Dette begrunnes med at Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger om avlønningstype sammen med inntekt via inntektskomponenten i a-meldingen og dermed får tilstrekkelig informasjon.
For arbeidsgiverkontrollen er avlønningstype (fastlønn/timelønn eller lignende) rapportert på arbeidsforholdet verdifull informasjon når arbeidsgiver ikke rapporterer eller underrapporterer inntektsopplysninger på arbeidstakerne. Vi støtter derfor ikke forslaget om at avlønningstype tas ut av Aa-registerforskriften. I stedet foreslår vi at Aa-registerforskriften suppleres med en bestemmelse om at det skal opplyses om avtalt lønn i kroner (knyttet opp mot avlønningstype) hvilket vil være av stor nytte ved kontrollen.
7 Endringer i folketrygdloven § 25-3 og forskrift om gebyr og tvangsmulkt ved brudd på opplysningsplikten til arbeidstakerregisteret mv.
Arbeidsgiverkontrollen kontrollerer og avdekker arbeidsgiveres manglende innmelding av arbeidstakere i Aa-registeret. Som Departementet peker på, blir ikke hjemmelen til å sanksjonere slik manglende rapportering benyttet, hvilket er svært uheldig. Når en kontrolletat avdekker manglende rapportering til Aa-registeret er det viktig at dette får konsekvenser. For oss fremstår det imidlertid som unødvendig og tungvint om vi må forholde oss til flere etater for oppfølging av brudd på plikter som omfattes av a-opplysningsloven.
Dette forholdet (manglende bruk av denne hjemmelen) har blitt tatt opp av Skatteoppkreverne/arbeidsgiverkontrollen flere ganger. Arbeidsgiverkontrollen avdekker tilfeller der arbeidsgiver ikke er registrert, men frem til nå har ikke Skatteetaten sanksjonert dette. Skatteoppkrever har forholdt seg til følgende retningslinje fra Skatteetaten:
«Retningslinje for bruk av tvangsmulkt og overtredelsegebyr:
Der skattemyndighetene for eksempel ved en stedlig kontroll oppdager at en opplysningspliktig ikke har fulgt opp sin opplysningsplikt etter a-opplysningsloven, oppstår spørsmålet om skattemyndighetene kan
ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Det samme gjelder der skatteoppkreveren sender melding til skattemyndighetene om slikt forhold.
I disse tilfellene legger Skattedirektoratet til grunn at skattekontoret må vurdere bruk av reaksjoner etter skatteforvaltningsloven, og ikke a-opplysningsloven. Når Skattekontoret vurderer å ilegge en reaksjon, må de forsikre seg om at det ikke allerede er ilagt en reaksjon for forholdet etter a-opplysningsloven. Inntil det er etablert systemstøtte og nærmere retningslinjer for bruk av reaksjoner i slike tilfeller, legger Skattedirektoratet til grunn at tvangsmulkt og overtredelsesgebyr kun unntaksvis skal benyttes i slike tilfeller. »
Når sanksjoneringsmuligheten kun benyttes unntaksvis – så blir skatteoppkreverens kontrollinnsats heller ikke rettet inn mot dette problemet. Det er uheldig at slike forhold blir påpekt i Skatteoppkreverens rapporter til næringsdrivende etter kontroll, men uten sanksjonering.
Arbeidsgiverkontrollen er det kontrollorganet som kontrollerer flest arbeidsgivere, og sanksjoneringen i Skatteetaten må følge opp de forhold som blir avdekket. Det er viktig både for Skatteetaten og øvrige etater som benytter opplysninger fra A-registeret at registeret er mest mulig korrekt. Det blir unødvendig mye byråkrati hvis arbeidsgiverkontrollens rapporter må oversendes NAV for sanksjonering.
Skatteetaten bør sanksjonere de forholdene som blir avdekket. Det er videre uheldig overfor de næringsdrivende at en manglende a-melding blir sanksjonert, mens totalt manglende registrering i registeret ikke blir sanksjonert.
Det burde i forlengelsen av dette også vært gitt adgang for Skatteoppkrever/Skatteetaten/NAV å tvangsregistrere arbeidsgivere som åpenbart har ansatte, men som unnlater å registrere seg. Denne muligheten finnes ikke i dag, og vi ser at det er en del arbeidsgivere som ikke registrer seg, selv om de blir gjort oppmerksomme på plikten.
NKK stiller seg i det alt vesentlige bak departementet forslag.
Vi har imidlertid noen bemerkninger til enkelte punkter i høringsnotatet.
3 Forslag om å gjøre oppdragsgivere meldepliktig om frilansere til Aa-registeret - endringer i folketrygdloven § 25-1
Vi støtter forslaget om å få frilansere inn i Aa-registeret.
5.3 Endringer i § 4 om plikt til å registrere seg som arbeidsgiver og 5.5.1 Hovedenhet og underenhet
Departementet foreslår at Brønnøysundregistrenes enhetsbegreper skal legges til grunn ved utformingen av regelverket for Aa-registeret. Dette innebærer at begrepene "juridisk enhet" og "virksomhet" ikke lenger skal benyttes. Dette er i alle fall veiledningsmessig uheldig da det det er disse begrepene som benyttes i A-ordningen som rapportering til Aa-registeret skal skje etter.
Departementet foreslår at meldeplikt om avlønningstype tas ut av Aa-registerforskriften. Dette begrunnes med at Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger om avlønningstype sammen med inntekt via inntektskomponenten i a-meldingen og dermed får tilstrekkelig informasjon.
For arbeidsgiverkontrollen er avlønningstype (fastlønn/timelønn eller lignende) rapportert på arbeidsforholdet verdifull informasjon når arbeidsgiver ikke rapporterer eller underrapporterer inntektsopplysninger på arbeidstakerne. Vi støtter derfor ikke forslaget om at avlønningstype tas ut av Aa-registerforskriften. I stedet foreslår vi at Aa-registerforskriften suppleres med en bestemmelse om at det skal opplyses om avtalt lønn i kroner (knyttet opp mot avlønningstype) hvilket vil være av stor nytte ved kontrollen.
7 Endringer i folketrygdloven § 25-3 og forskrift om gebyr og tvangsmulkt ved brudd på opplysningsplikten til arbeidstakerregisteret mv.
Arbeidsgiverkontrollen kontrollerer og avdekker arbeidsgiveres manglende innmelding av arbeidstakere i Aa-registeret. Som Departementet peker på, blir ikke hjemmelen til å sanksjonere slik manglende rapportering benyttet, hvilket er svært uheldig. Når en kontrolletat avdekker manglende rapportering til Aa-registeret er det viktig at dette får konsekvenser. For oss fremstår det imidlertid som unødvendig og tungvint om vi må forholde oss til flere etater for oppfølging av brudd på plikter som omfattes av a-opplysningsloven.
Dette forholdet (manglende bruk av denne hjemmelen) har blitt tatt opp av Skatteoppkreverne/arbeidsgiverkontrollen flere ganger. Arbeidsgiverkontrollen avdekker tilfeller der arbeidsgiver ikke er registrert, men frem til nå har ikke Skatteetaten sanksjonert dette. Skatteoppkrever har forholdt seg til følgende retningslinje fra Skatteetaten:
«Retningslinje for bruk av tvangsmulkt og overtredelsegebyr:
Der skattemyndighetene for eksempel ved en stedlig kontroll oppdager at en opplysningspliktig ikke har fulgt opp sin opplysningsplikt etter a-opplysningsloven, oppstår spørsmålet om skattemyndighetene kan
ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Det samme gjelder der skatteoppkreveren sender melding til skattemyndighetene om slikt forhold.
I disse tilfellene legger Skattedirektoratet til grunn at skattekontoret må vurdere bruk av reaksjoner etter skatteforvaltningsloven, og ikke a-opplysningsloven. Når Skattekontoret vurderer å ilegge en reaksjon, må de forsikre seg om at det ikke allerede er ilagt en reaksjon for forholdet etter a-opplysningsloven. Inntil det er etablert systemstøtte og nærmere retningslinjer for bruk av reaksjoner i slike tilfeller, legger Skattedirektoratet til grunn at tvangsmulkt og overtredelsesgebyr kun unntaksvis skal benyttes i slike tilfeller. »
Når sanksjoneringsmuligheten kun benyttes unntaksvis – så blir skatteoppkreverens kontrollinnsats heller ikke rettet inn mot dette problemet. Det er uheldig at slike forhold blir påpekt i Skatteoppkreverens rapporter til næringsdrivende etter kontroll, men uten sanksjonering.
Arbeidsgiverkontrollen er det kontrollorganet som kontrollerer flest arbeidsgivere, og sanksjoneringen i Skatteetaten må følge opp de forhold som blir avdekket. Det er viktig både for Skatteetaten og øvrige etater som benytter opplysninger fra A-registeret at registeret er mest mulig korrekt. Det blir unødvendig mye byråkrati hvis arbeidsgiverkontrollens rapporter må oversendes NAV for sanksjonering.
Skatteetaten bør sanksjonere de forholdene som blir avdekket. Det er videre uheldig overfor de næringsdrivende at en manglende a-melding blir sanksjonert, mens totalt manglende registrering i registeret ikke blir sanksjonert.
Det burde i forlengelsen av dette også vært gitt adgang for Skatteoppkrever/Skatteetaten/NAV å tvangsregistrere arbeidsgivere som åpenbart har ansatte, men som unnlater å registrere seg. Denne muligheten finnes ikke i dag, og vi ser at det er en del arbeidsgivere som ikke registrer seg, selv om de blir gjort oppmerksomme på plikten.