Høring – forslag til endringer i regelverket om arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret (meldeplikt om frilansere mv.)
TV 2 har kommentarer knyttet særlig til tilgang til dette registeret (offentlighet/informasjonsfrihet), og til begrepsbruken rundt «frilanser».
TV 2 støtter naturligvis også det overordnet hensyn at opplysningsplikten skal være enkel å forholde seg til, samt at det er ønskelig at arbeids- og oppdragsgivere kun skal behøve å rapportere samme informasjon én gang til offentlige myndigheter.
TV 2 ser det som tjenlig at begrepsbruken harmoniseres på tvers av flere rettsområder, herunder at begrepsbruken i Enhetsregisteret gjenspeiles i regelverket for Aa-registeret.
Tilgang til registrert informasjon
I dag har kun offentlige myndigheter tilgang til opplysninger fra Aa-registeret. Det foreslås å åpne for at også offentlig eide virksomheter, private virksomheter og privatpersoner etter søknad kan få tilgang. Dette mener TV 2 er en riktig utvikling. TV 2 mener imidlertid at man under tilgang til forskningsformål bør presisere at dette også kan omfatte journalistiske formål (på samme vilkår). Hvorvidt siktemålet er publisering i fagtidsskrift eller øvrig presse eller at ansettelsesforholdet skal definere tilgang er vanskelig å akseptere i en situasjon hvor forskningsstoff og journalistikk stadig tilnærmer seg hverandre.
TV 2 mener også at det avslutningsvis bør tas inn en egen henvisning til informasjonsfriheten og/eller ytringsfriheten i § 10: f) formål i tråd med gjeldende reguleringer av informasjons- og ytringsfriheten.
Vi noterer at man gjør en endring for å presisere at tilgang kan gis etter søknad. Vi bemerker at hvor andre regler gis rett til tilgang så skal det ut over dette ikke foreligge noen skjønnsmessig prøving. Dersom de generelle innsynsreglene gir rett til innsyn må eventuell betaling også reguleres av disse regelsettene.
Vi nevner også at utvidelser av tilgang til, tilrettelegging for og oppfordring til videre bruk av offentlig informasjon har vært et tema for forvaltning og politikere i flere år. Vi oppfatter at det er bred enighet om verdien av dette, for både samfunn og virksomheter. Vi viser til informasjonen omkring dette på regjeringen.no og går ikke i detalj her. ( https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/ikt-politikk/viderebruk-av-offentlig-informasjon/id2343341/
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/retningslinjer-ved-tilgjengeliggjoring-av-offentlige-data/id2536870/
Se også: https://ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/12111-Implementing-act-on-a-list-of-High-Value-Datasets )
TV 2 er en virksomhet som benytter det man i alminnelig språkbruk kaller «frilansere». Det er også en egen rammeavtale for redaksjonelle frilansere inngått mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening ( https://www.mediebedriftene.no/siteassets/tariffavtaler-2018-2020/frilansavtale-mbl-nj-2018.pdf ). Begrepet er rettslig sett svært uklart og i dagligtalen enda vanskeligere å definere. Begrepet har betydning ikke bare i folketrygdloven, men også i arbeidsrettslige og skatterettslige forhold. I dagligtale dekker begrepet over en rekke forskjellige avtaleforhold fra oppdragsavtaler, midlertidige arbeidsavtaler, rene rettighetssalg av typisk immaterielle rettigheter/know how, selvstendige næringsdrivende, arbeidstakere i bistillinger osv. Vi ser ikke at man vinner noe ved å benytte «frilanser» som samlebetegnelse, man bør tydeliggjøre og være konkrete, ikke minst av hensyn til brukerne. Å blande inn folkevalgte eller personer med omsorgslønn i frilansbegrepet virker svært unaturlig.
Det er også viktig å reservere begrepet « arbeids forhold» til det som reguleres av arbeids avtaler jfr. arbeidsmiljølovens omfangsbestemmelse. Oppdrags-, entreprise- eller næringsdrivendes avtaler (herunder i enkeltpersoners aksjeselskaper) bør ikke omtales som «arbeidsforhold». Dersom det er slik at fellestrekket som tilsier endringsforslaget er at man ønsker å registrere alle som mottar lønn er «lønnsmottagere» et bedre begrep, eventuelt en negativt avgrenset norm («ikkefakturerende»).
Svært mange avtaler med «frilansere» har ikke noen sluttdato fordi det de skal levere er et produkt/resultat. Typisk en artikkelserie, et manus el. Dermed etableres ikke noen løpende tilknytning til oppdragsgiver/kjøper. Det er heller ikke noen startdato. (Det er riktignok en dato for avtalens inngåelse, men den kan ligge langt utenfor oppgavenes påbegynnelse og tilsvarende kan det være avtalt en seneste leveringsdato/tidspunkt for betaling, men også denne kan være langt unna perioden hvor innsatsen ligger). Denne typen avtaler formoder vi heller ikke vil falle inn under OTP-området.
Forslaget til definisjoner under 5.2. vil i lys av det ovenstående kunne gi mer uklarhet enn klarhet, spesielt for mindre og ikke juridisk kyndige brukere.
TV 2 har kommentarer knyttet særlig til tilgang til dette registeret (offentlighet/informasjonsfrihet), og til begrepsbruken rundt «frilanser».
TV 2 støtter naturligvis også det overordnet hensyn at opplysningsplikten skal være enkel å forholde seg til, samt at det er ønskelig at arbeids- og oppdragsgivere kun skal behøve å rapportere samme informasjon én gang til offentlige myndigheter.
TV 2 ser det som tjenlig at begrepsbruken harmoniseres på tvers av flere rettsområder, herunder at begrepsbruken i Enhetsregisteret gjenspeiles i regelverket for Aa-registeret.
Tilgang til registrert informasjon
I dag har kun offentlige myndigheter tilgang til opplysninger fra Aa-registeret. Det foreslås å åpne for at også offentlig eide virksomheter, private virksomheter og privatpersoner etter søknad kan få tilgang. Dette mener TV 2 er en riktig utvikling. TV 2 mener imidlertid at man under tilgang til forskningsformål bør presisere at dette også kan omfatte journalistiske formål (på samme vilkår). Hvorvidt siktemålet er publisering i fagtidsskrift eller øvrig presse eller at ansettelsesforholdet skal definere tilgang er vanskelig å akseptere i en situasjon hvor forskningsstoff og journalistikk stadig tilnærmer seg hverandre.
TV 2 mener også at det avslutningsvis bør tas inn en egen henvisning til informasjonsfriheten og/eller ytringsfriheten i § 10: f) formål i tråd med gjeldende reguleringer av informasjons- og ytringsfriheten.
Vi noterer at man gjør en endring for å presisere at tilgang kan gis etter søknad. Vi bemerker at hvor andre regler gis rett til tilgang så skal det ut over dette ikke foreligge noen skjønnsmessig prøving. Dersom de generelle innsynsreglene gir rett til innsyn må eventuell betaling også reguleres av disse regelsettene.
Vi nevner også at utvidelser av tilgang til, tilrettelegging for og oppfordring til videre bruk av offentlig informasjon har vært et tema for forvaltning og politikere i flere år. Vi oppfatter at det er bred enighet om verdien av dette, for både samfunn og virksomheter. Vi viser til informasjonen omkring dette på regjeringen.no og går ikke i detalj her. ( https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/ikt-politikk/viderebruk-av-offentlig-informasjon/id2343341/
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/retningslinjer-ved-tilgjengeliggjoring-av-offentlige-data/id2536870/
Se også: https://ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/12111-Implementing-act-on-a-list-of-High-Value-Datasets )
TV 2 er en virksomhet som benytter det man i alminnelig språkbruk kaller «frilansere». Det er også en egen rammeavtale for redaksjonelle frilansere inngått mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening ( https://www.mediebedriftene.no/siteassets/tariffavtaler-2018-2020/frilansavtale-mbl-nj-2018.pdf ). Begrepet er rettslig sett svært uklart og i dagligtalen enda vanskeligere å definere. Begrepet har betydning ikke bare i folketrygdloven, men også i arbeidsrettslige og skatterettslige forhold. I dagligtale dekker begrepet over en rekke forskjellige avtaleforhold fra oppdragsavtaler, midlertidige arbeidsavtaler, rene rettighetssalg av typisk immaterielle rettigheter/know how, selvstendige næringsdrivende, arbeidstakere i bistillinger osv. Vi ser ikke at man vinner noe ved å benytte «frilanser» som samlebetegnelse, man bør tydeliggjøre og være konkrete, ikke minst av hensyn til brukerne. Å blande inn folkevalgte eller personer med omsorgslønn i frilansbegrepet virker svært unaturlig.
Det er også viktig å reservere begrepet « arbeids forhold» til det som reguleres av arbeids avtaler jfr. arbeidsmiljølovens omfangsbestemmelse. Oppdrags-, entreprise- eller næringsdrivendes avtaler (herunder i enkeltpersoners aksjeselskaper) bør ikke omtales som «arbeidsforhold». Dersom det er slik at fellestrekket som tilsier endringsforslaget er at man ønsker å registrere alle som mottar lønn er «lønnsmottagere» et bedre begrep, eventuelt en negativt avgrenset norm («ikkefakturerende»).
Svært mange avtaler med «frilansere» har ikke noen sluttdato fordi det de skal levere er et produkt/resultat. Typisk en artikkelserie, et manus el. Dermed etableres ikke noen løpende tilknytning til oppdragsgiver/kjøper. Det er heller ikke noen startdato. (Det er riktignok en dato for avtalens inngåelse, men den kan ligge langt utenfor oppgavenes påbegynnelse og tilsvarende kan det være avtalt en seneste leveringsdato/tidspunkt for betaling, men også denne kan være langt unna perioden hvor innsatsen ligger). Denne typen avtaler formoder vi heller ikke vil falle inn under OTP-området.
Forslaget til definisjoner under 5.2. vil i lys av det ovenstående kunne gi mer uklarhet enn klarhet, spesielt for mindre og ikke juridisk kyndige brukere.
Med vennlig hilsen
For TV 2 AS
For TV 2 AS