1. Forslag om samordning av obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor
Det er foreslått endringer i eiendomsskatteloven § 8 A-2 og § 8 C-1 for å samordne obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor.
8 C-1 gjelder kommunenes bruk av formuesgrunnlag fastsatt i forbindelse med «formues- og inntektsskatt året før skatteåret». Formuesgrunnlagene blir delt av Skatteetaten med kommunene til bruk som beregningsgrunnlag for eiendomsskatten, dersom kommunen har valgt å benytte seg av denne muligheten.
Vi kan ikke se at forslaget vil påvirke Skatteetatens forvaltning eller deling av formuesgrunnlagene dette gjelder. Reduksjonsfaktoren beregnes først når grunnlagene mottas av kommunen og vil således ikke medføre noe endring i våre forretningsregler.
Skatteetaten har derfor ingen merknader til endringen.
8 C-1 gjelder kommunenes bruk av formuesgrunnlag fastsatt i forbindelse med «formues- og inntektsskatt året før skatteåret». Formuesgrunnlagene blir delt av Skatteetaten med kommunene til bruk som beregningsgrunnlag for eiendomsskatten, dersom kommunen har valgt å benytte seg av denne muligheten.
Vi kan ikke se at forslaget vil påvirke Skatteetatens forvaltning eller deling av formuesgrunnlagene dette gjelder. Reduksjonsfaktoren beregnes først når grunnlagene mottas av kommunen og vil således ikke medføre noe endring i våre forretningsregler.
Skatteetaten har derfor ingen merknader til endringen.
2. Forslag knyttet til søksmål om eiendomsskatt på kraftanlegg
Det er foreslått endringer i skatteforvaltningsloven vedrørende søksmål og søksmålsfrist for eiendomsskatt på kraftanlegg, og omfatter forslag til to endringer.
For det første foreslås en regel om at kommunene skal ha varsel fra Skatteetaten hvor den eiendomsskattepliktige (eieren av skatteobjektet) går til søksmål om eiendomsskatten.
Det andre forslaget gjelder beregningen av fristen for kommunene til å inngi søksmål. Det foreslås at starttidspunktet for beregningen av denne fristen presiseres.
I tillegg inneholder høringsnotatet et forslag til oppretting av lovtekst. Departementet foreslår at lovendringen skal tre i kraft med virkning fra og med skatteåret 2026.
For det første foreslås en regel om at kommunene skal ha varsel fra Skatteetaten hvor den eiendomsskattepliktige (eieren av skatteobjektet) går til søksmål om eiendomsskatten.
Det andre forslaget gjelder beregningen av fristen for kommunene til å inngi søksmål. Det foreslås at starttidspunktet for beregningen av denne fristen presiseres.
I tillegg inneholder høringsnotatet et forslag til oppretting av lovtekst. Departementet foreslår at lovendringen skal tre i kraft med virkning fra og med skatteåret 2026.
2.1. Plikt til å gi varsel til kommunen ved søksmål om eiendomsskatt
Vi har ingen innvendinger mot at det innføres en plikt for Skatteetaten til å varsle kommunen ved søksmål fra skattepliktige om vedtak som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt på kraftanlegg.
Skatteetaten har etter gjeldende rett en plikt til å gi kommunen opplysninger «som trengst til utskriving av eiendomsskatten», jf. eigedomsskattelova § 18. Det foreligger derfor rutiner for utveksling av informasjon mellom Skatteetaten og kommunene. En stevning vil inneholde opplysninger som er undergitt taushetsplikt etter skatteforvaltningsloven § 3-1 flg, og innsyn med hjemmel i eigedomsskattelova § 18 vil bero på en konkret vurdering. Skatteetaten oppfatter at varslingsplikten innebærer å sende et varsel med orientering om at det er tatt ut stevning, med opplysning om hvem som er saksøker og hva søksmålet gjelder. Varslingsplikten bør begrense seg til dette.
Skatteetaten har etter gjeldende rett en plikt til å gi kommunen opplysninger «som trengst til utskriving av eiendomsskatten», jf. eigedomsskattelova § 18. Det foreligger derfor rutiner for utveksling av informasjon mellom Skatteetaten og kommunene. En stevning vil inneholde opplysninger som er undergitt taushetsplikt etter skatteforvaltningsloven § 3-1 flg, og innsyn med hjemmel i eigedomsskattelova § 18 vil bero på en konkret vurdering. Skatteetaten oppfatter at varslingsplikten innebærer å sende et varsel med orientering om at det er tatt ut stevning, med opplysning om hvem som er saksøker og hva søksmålet gjelder. Varslingsplikten bør begrense seg til dette.
2.2. Presisering av fristberegningen for kommunenes frist til å inngi søksmål
Skatteetaten ser at det kan være oppklarende med en presisering av utgangspunktet for fristberegningen for søksmål fra en kommune med hjemmel i § 15-2 tredje ledd. Det er naturlig at friststart knyttes opp til når det sendes underretning til kommunene om eiendomsskattegrunnlagene (eiendomsskattelistene).
Forslaget er langt på vei i tråd med slik Skatteetaten faktisk har praktisert fristberegningen overfor kommunene. Tidligere, da eiendomsskattegrunnlagene ble distribuert til kommunene på papirformat og via brev, ble det tatt utgangspunkt i datoen på oversendelsesbrevet ved beregning av søksmålsfristen. Nå, etter overgang til en løsning med elektronisk distribusjon, har det vært tatt utgangspunkt i datoen for når det sendes melding til kommunene om at eiendomsskattegrunnlagene (opprinnelige eller endrede) er tilgjengelige for kommunene.
Forslaget er langt på vei i tråd med slik Skatteetaten faktisk har praktisert fristberegningen overfor kommunene. Tidligere, da eiendomsskattegrunnlagene ble distribuert til kommunene på papirformat og via brev, ble det tatt utgangspunkt i datoen på oversendelsesbrevet ved beregning av søksmålsfristen. Nå, etter overgang til en løsning med elektronisk distribusjon, har det vært tatt utgangspunkt i datoen for når det sendes melding til kommunene om at eiendomsskattegrunnlagene (opprinnelige eller endrede) er tilgjengelige for kommunene.
2.3. Forslag om presisering av lovtekst - kraftforetak sml. kraftanlegg
Det er foreslått at ordlyden i skatteforvaltningslovens § 15-2 tredje ledd endres ved at ordet “kraftforetak” byttes til “kraftanlegg”.
Skatteetaten har ingen merknader til dette.
Skatteetaten har ingen merknader til dette.
2.4. Økonomiske eller administrative konsekvenser
Forslaget vil ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for Skatteetaten. Erfaringsmessig får vi begrensede antall søksmål fra skattepliktige om vedtak som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt på kraftanlegg. Det vil kunne oppstå flere innsynskrav fra kommunene når kommunene har blitt varslet om at skattepliktige har fremmet søksmål.