Det er fra Justis- og beredskapsdepartementet den 2.juni 2020 sendt ut et høringsnotat i forbindelse med ny forskrift om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige (saksnummer 20/2572). Norsk Rettsmedisinsk Forening ser det som positivt at det kommer en forskrift for dette feltet og vil nedenfor gi noen kommentarer og forslag til endringer.
Forskriftens §2: Det er positivt at det stilles krav til kompetanse og til autorisasjon. Likeledes støttes at minst en av de sakkyndige skal være spesialist på et fagområde som er relevant for undersøkelsen. Det foreslås at det etter setningen Vitenskapelig stilling innen relevant fagområde kan oppfylle kravet til klinisk arbeid som lege eller psykolog tilføyes med dokumentert klinisk erfaring .
Det er positivt at det stilles krav om B-kurs (arrangert av DRK) og C-kurs (arrangert av SIFER).
Forskriftens §3 omhandler Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet. NERS fører allerede nasjonal oversikt og årlig statistikk som beskrevet i høringsnotatet. NERS ville i tillegg kunne ha ansvar for punktene g; h, og i forskriftens § 4 om sakkyndiges egenerklæring.
Forskriftens §4 omhandler den sakkyndiges egenerklæring. Forslag til § 4 om at den sakkyndige før oppnevning skal legge fram skriftlig egenerklæring for retten vurderes å skape unødvendig merarbeid og tidsbruk, slik leddet nå er formulert. Dette fordi rettspsykiatriske sakkyndige i all hovedsak blir foreslått av Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS). Egenerklæring som inneholder § 4 bokstav a, b, c, d, e, g, i og j bør legges inn og evt. jevnlig oppdateres i NERS sitt register over sakkyndige. NERS kan sende ut disse opplysningene sammen med forslag til sakkyndige.
I § 4 kan det anføres at den enkelte sakkyndige kort skal redegjøre for opplysningene i bokstavpunktene i selve erklæringen.
Habilitet må avklares fortløpende når opplysningene er tilgjengelige og avklares med retten dersom habilitetsproblematikk kan vurderes å foreligge.
§ 4 kan ellers gjøres gjeldende for sakkyndige som ikke er registrert i NERS og at kriteriene også gjelder partsoppnevnte sakkyndige.
Forskriftens §5. Det kan stilles spørsmål ved om særlig bokstav e) vil være i strid med intensjonene og endringene i de nye tilregnelighetsbestemmelsene. Et vurderingstema vil kunne være hva slags behandling/oppfølging personen har behov for. En antar at dette vil bli omhandlet i forslagene til standardmandat som nå utarbeides av Den rettsmedisinske kommisjon. Det fremstår heller ikke som et godt forslag at den sakkyndige skal vurdere hvilken særreaksjon som er best egnet, da dette er rettens beslutning.
Forskriftens §6 omhandler krav til den rettspsykiatriske erklæringen. En ser det som positivt at de oppstilte kravene som er beskrevet også skal gjelde for sakkyndigerklæringer som utarbeides av «partssakyndige» som avhøres uten oppnevning, jf straffeprosesslovens §149. DRK likestiller også krav til mandat for partsoppnevnte og rettsoppnevnte sakkyndige.
Vedrørende § 8 Endringer i andre forskrifter har en ingen kommentarer.
Forskriftens §2: Det er positivt at det stilles krav til kompetanse og til autorisasjon. Likeledes støttes at minst en av de sakkyndige skal være spesialist på et fagområde som er relevant for undersøkelsen. Det foreslås at det etter setningen Vitenskapelig stilling innen relevant fagområde kan oppfylle kravet til klinisk arbeid som lege eller psykolog tilføyes med dokumentert klinisk erfaring .
Det er positivt at det stilles krav om B-kurs (arrangert av DRK) og C-kurs (arrangert av SIFER).
Forskriftens §3 omhandler Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet. NERS fører allerede nasjonal oversikt og årlig statistikk som beskrevet i høringsnotatet. NERS ville i tillegg kunne ha ansvar for punktene g; h, og i forskriftens § 4 om sakkyndiges egenerklæring.
Forskriftens §4 omhandler den sakkyndiges egenerklæring. Forslag til § 4 om at den sakkyndige før oppnevning skal legge fram skriftlig egenerklæring for retten vurderes å skape unødvendig merarbeid og tidsbruk, slik leddet nå er formulert. Dette fordi rettspsykiatriske sakkyndige i all hovedsak blir foreslått av Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS). Egenerklæring som inneholder § 4 bokstav a, b, c, d, e, g, i og j bør legges inn og evt. jevnlig oppdateres i NERS sitt register over sakkyndige. NERS kan sende ut disse opplysningene sammen med forslag til sakkyndige.
I § 4 kan det anføres at den enkelte sakkyndige kort skal redegjøre for opplysningene i bokstavpunktene i selve erklæringen.
Habilitet må avklares fortløpende når opplysningene er tilgjengelige og avklares med retten dersom habilitetsproblematikk kan vurderes å foreligge.
§ 4 kan ellers gjøres gjeldende for sakkyndige som ikke er registrert i NERS og at kriteriene også gjelder partsoppnevnte sakkyndige.
Forskriftens §5. Det kan stilles spørsmål ved om særlig bokstav e) vil være i strid med intensjonene og endringene i de nye tilregnelighetsbestemmelsene. Et vurderingstema vil kunne være hva slags behandling/oppfølging personen har behov for. En antar at dette vil bli omhandlet i forslagene til standardmandat som nå utarbeides av Den rettsmedisinske kommisjon. Det fremstår heller ikke som et godt forslag at den sakkyndige skal vurdere hvilken særreaksjon som er best egnet, da dette er rettens beslutning.
Forskriftens §6 omhandler krav til den rettspsykiatriske erklæringen. En ser det som positivt at de oppstilte kravene som er beskrevet også skal gjelde for sakkyndigerklæringer som utarbeides av «partssakyndige» som avhøres uten oppnevning, jf straffeprosesslovens §149. DRK likestiller også krav til mandat for partsoppnevnte og rettsoppnevnte sakkyndige.
Vedrørende § 8 Endringer i andre forskrifter har en ingen kommentarer.