Dato: 10.07.2020 Svartype: Med merknad Høringssvar – forslag til endringer i forskrift 27. april 1998 nr. 445 om rekvirering og utlevering av legemidler i apotek Den faglige forsvarligheten knyttet til foreslåtte ordning med farmasøyts rekvireringsrett og vaksinering på apotek er mangelfullt behandlet i høringen. Forsvarlig system for vaksinering vil innebære at vaksinatør kjenner til pasientens sykehistorie og eventuell forekomst av tidligere reaksjoner på vaksinering. Farmasøyten på apotek har ikke oversikt over hvilke pasienter som har for eks. immunsvikt, redusert immunforsvar eller eggeallergi, og resultatet kan bli at det blir rekvirert vaksinasjoner med dertil hørende økt fare for vaksinereaksjoner eller infeksjoner. I høringen forutsettes det at farmasøyt har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere kontraindikasjoner uten å problematisere den manglende kjennskapen til sykehistorien. Mangelfull kjennskap til kontraindikasjoner er ikke drøftet i høringen, dette vil gi økt risiko for alvorlige reaksjoner og mulig død og utgjør en vesentlig svakhet ved høringen. Behovet for å øke vaksineringsgraden i befolkningen bør ikke gå på bekostning av forsvarlig vaksinering. Det står i høringen at vaksinering med standard sesonginfluensavaksiner trolig er forbundet med svært lav risiko for alvorlige bivirkninger inkludert anafylaksi og død . Vaksinatører skal kunne håndtere umiddelbare reaksjoner som vasovagale reaksjoner og straksallergiske symptomer. Vasovagale reaksjoner er ikke uvanlig i forbindelse med vaksinasjon og kan i startfasen tolkes som anafylaktisk reaksjon pga. svak puls og lavt blodtrykk. Å skille disse vil kreve klinisk kompetanse en farmasøyt ikke har. Ved alvorlige hendelser eller mistanke om dette knyttet til vaksinasjon skal vedkommende raskt tilses og undersøkes av lege. Vaksiner skal gis med beredskap i tilfelle anafylaksi. Hvordan denne beredskapen skal tilrettelegges på apoteket er ikke angitt utover at alvorlige vaksinereaksjoner er sjeldne, at farmasøyt skal kunne rekvirere legemidler som er nødvendige for administrering av vaksinen (vi antar det innebærer adrenalin), og at nødvendig opplæringsprogram for vaksinatører i apotek legges til grunn. Mulighet for alvorlig vaksinereaksjon må innebære beredskap med tilstedeværelse av helsepersonell med klinisk kompetanse for faglig forsvarlig å kunne håndtere en anafylaksireaksjon. Norge har lange avstander, og det kan ta tid før helsepersonell kan komme til et apotek for å kunne gi akutt hjelp i en situasjon med anafylaksi. Høringen inneholder ingen vurdering av hvilken beredskap apotek skal ha for vaksinereaksjoner og anafylaksi, og dette er en klar svakhet ved høringen. Høringsforslaget vil innebære at farmasøyt blir behandlende helsepersonell i apotek ved en vaksinereaksjon. Det er ikke diskutert om farmasøytutdanningen bør utvides slik at kliniske emner tas inn i utdanningen for å kunne gjøre farmasøyter i stand til å håndtere vaksinereaksjoner og anafylaksireaksjoner. Høringen drøfter ikke hvilket medisinsk utstyr som bør være tilgjengelig for måling av vitale parametre ved en vaksinereaksjon. Organiseringen av helsevesenet legger opp til at fastlegen skal ha oversikt over sin pasientpopulasjon, pasientens legemidddelliste, og dette innebærer også oversikt over vaksinasjonsstatus for risikogruppene. Ved vaksinering på apotek vil fastlegene vaksineoversikt i journal bli mangelfull med dårligere oversikt over vaksinasjonsstatus. Dette forslaget vil frata fastlegen oversikten over risikogruppens vaksinasjoner og kan bidra til at vaksineringen av risikogruppene svekkes i stedet for styrkes på fastlegekontorene. Risikogruppene for vaksinering er i stor grad eldre mennesker og noen har redusert kognitiv funksjon. Det vil være økt risiko for at risikogruppene kan få flere influensavaksinedoser fordi risikogruppene ikke alltid har tilstrekkelig kognitiv kapasitet til at de husker om de fikk vaksinen på apotek tidligere eller hvilken vaksine dette var, for eks. pneumokokkvaksinen eller influensavaksinen. Dette kan gi økt risiko for vaksinereaksjon lokalt og vil påføre pasienten økte kostnader. Det er lagt inn premiss om at personer med rekvireringsrett ikke skal eie apotek, dette for å søke å hindre at det er økonomiske insentiver som bidrar til at farmasøyt i apotek anbefaler vaksinering. Dette premisset er ikke nok til å fjerne de økonomiske insentivene knytet til farmasøyts rekvireringsrett og vaksinering i apotek, da eier av apotek styrer prioriteringer i apotekdriften, hvilken profil apoteket skal ha med varegrupper og tjenester som tilbys. Mersalg har vært tema i apotekbransjen, og det har vært belyst i media at apotekansatte blir pålagt å foreslå ytterligere preparat til kunden enn det som ble etterspurt for å øke omsetningen. Forslaget om rekvirering av influensavaksiner, salg av legemidlet (vaksine) og samtidig ordinering er ytterst problematisk da de økonomiske insentivene kan gå på bekostning av de faglige. Apotekkjeder har de siste årene beveget seg over i behandlingsfeltet ved å tilby fotografering av føflekker med dertil vurdering av hudlege, måling av kolesterol og blodtrykk med påfølgende generelle råd om behandlingsgrenser uten kjennskap til pasientens tidligere sykehistorie og faglige vurderinger som er gjort. Denne virksomheten har skapt mye unødvendig uro hos pasientene med behov for ekstra konsultasjoner hos lege. Denne praksisen har vært løsrevet fra kunnskap om pasientens sykehistorie og har påført pasienten og samfunnet unødvendige utgifter. Forslaget om å gi farmasøyter rekvireringsrett til influensavaksiner drar apotekene videre i retningen mot at apotek blir en behandlingsinstitusjon, noe som vil svekke kjerneoppgavene med å forhandle og gi veiledning om legemidler. Registrering i SYSVAC regnes ikke som journalføring. Da influensavaksine regnes som et medikament, vil det være krav til journalføring utover registrering i SYSVAC. Som helsepersonell vil farmasøyt som rekvirerer legemiddel ha plikt til å journalføre opplysninger etter §§ 39 og 40 i helsepersonelloven. Journal skal kunne gi pasient og tilsynsmyndighet innsyn i den behandlingen som er utført. Høringen omhandler ikke hvilket krav til journalføring som skal følge en eventuell influensavaksinering i apotek, også dette er en klar svakhet ved høringen. Høringen legger til grunn at flere vaksinasjonssteder vil føre til økt vaksinering i befolkningen, men det diskuteres ikke om denne antagelsen medfører riktighet. Til vår kunnskap er det ikke kapasiteten for vaksinering på fastlegekontorer, på arbeidsplasser eller på vaksinasjonskontorer som er den vesentligste årsaken til lav influensavaksinering i Norge, men heller en vaksineskepsis i befolkningen. Vaksinering på apotek vil ikke nødvendigvis føre til økt vaksinasjonsdekning. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
